Er min svigerfar psykopat?

[Gjest Silje-28]

Hei! Jeg har et spørsmål jeg veldig gjerne ønsker svar på. Jeg har en svigerfar som jeg ikke klarer å forstå meg på. Jeg har kjent han i fem år og er gift med hans sønn. I begynnelsen av vårt bekjentskap fremstod han som svært sjarmerende, varm, hyggelig, skrytende og vennlig. Han tok i mot meg i familien med åpne armer. Han skrøt mye av meg og sin sønn, og har brukte ofte store ord om alt. Alt er fantastisk og utrolig. Han var glatt som en ål. Jeg var så vakker. Jeg var så utrolig flink med min lange utdanning som veterinær. Jeg var en drøm av en kone og det beste som hadde skjedd hans sønn. Alt han da sa i sosiale sammenhenger var sterk overdrevet. Han skrøt av meg så jeg ble flau. Alt skulle beskrives med store, svulmende ord. Og jeg følte meg så godt mottat i min manns familie. Det var nesten for godt til å være sant. Men det var før jeg så hva som lå under fasaden.Etterhvert begynte ting å forandre seg ganske gradvis. De siste to årene har vært grusomme. Og det er så ille at jeg ikke lenger klarer å besøke min svigerfar sammen med min mann. Jeg kjenner på en veldig sterk angst når jeg er der, for han er så grusom mot meg. Jeg trodde faktisk ikke at det var mulig. Det eneste han nå forteller meg er alt jeg gjør galt, at jeg er så svak, at jeg tar gale valg, at jeg ikke har god nok utdannelse, at jeg er svak som er hjemme med barnet og ikke jobber samtidig. Vi har nettopp kjøpt ny leilighet, og det eneste vi har hørt er hvor dumt det var av oss, at leiligheten kommer til å synke i verdi og at vi har kastet alle sparepengene våre ut av vinduet. Sist jeg traff han fortalte han meg hvor feit jeg hadde blitt etter mitt første svangerskap, selv om jeg altså er en spedbygd jente på 55 kilo. Vi fikk vårt første barn for tre uker siden. Og da han var på besøk for å se barnet vårt, så han knapt på barnet og ville ikke holdet det. Navnet vi hadde valgt var galt, for det skulle være et navn som hørte til slekta. Han virket helt likegyldig, det eneste han brukte tid og krefter på var å fortelle oss og meg alt vi gjorde galt og at han ville ha mat, at han var sliten og ville legge seg, at det ikke var rent nok i huset. Han fremstår uten noe form for empati, han virker helt avstumpa følelsesmessig. Og kan kommandere for å få andre rundt han til å tilfredstille hans behov. Akkurat som om vi lever og ånder for hans behov. Alt skal tilpasses han, hva han ønsker og hva han ønsker å gjøre. Han fremstår som ekstremt egoistisk og alle andre skal føye seg etter han og hans planer og ønsker. Andre episoder som kan beskrive hans adferd er f.eks. at han ba meg slutte å gråte når jeg mistet min kjære far for et år siden, og at det ikke tjente noen hvis jeg skulle gå rundt å gråte. Gråt var et tegn på hvor svak jeg var, fikk jeg høre. Han har tre ekteskap bak seg. To skillsmisser og tre kull med barn. Han har ingen kontakt med barna fra forrige ekteskap. Vet ikke hvorfor. Han er gift nå, men kun på papiret. De bor ikke sammen og har nesten ikke kontakt. Hun er meget psykisk syk og har vært innlagt på psykiatrisk sykehus 8 ganger i løpet av ekteskapet. Hun går på antidepressiva og beroligende medikamenter, har gått til psykiater de siste 20 årene og hatt flere selvmordsforsøk. Han har manipulert henne så lenge jeg har vært i familien. Kontollert hvem hun får lov til å være sammen med, hva hun skal jobbe med og hvilke fritidsaktiviteter hun skal ha. Kjeftet på henne og forlangt at hun skal stå på pinne for han hele tide. Lage mat til han og varte han opp som en konge. Hun er som en skygge av seg selv. Totalt deindividualisert. Han har også i en årrekke tvunget henne til sex og brutt henne ned ved å kalle henne en udugelig hore. Jeg har stått og hørt på det mange ganger. Han har ingen venner og er utrolig ensom. Han har hatt mange konflikter på jobben. Mange mennesker som har sagt i fra at de ikke klarer å jobbe med han. Hans motsvar er å baktale dem, fortelle alt de gjør galt og si at de har dolket han i ryggen. Ingen tør å si han i mot, selv ikke hans kone og hans mange barn. Hans barn oppfører seg som om de hans disipler, sier aldri i mot han, reagerer ikke på hva han sier eller noen ting. Han er utrolig opptatt av status, penger og sex. Ved mange tilfeller har jeg hørt han onanere på toalettet og på soverommet og lagd et utrolig vesen ut av det hele. Flere ganger har han vist at jeg er utenfor eller i naborommet og at jeg hører det. Han veier personer i hvor mye penger de har og hvor mye status de har. Han manipulerer andre mennesker på en utrolig snedig og intelligent måte. Det er vanskelig å forklare. Det er som om han klarer å bruker og utnytter folks "svakheter" for å manipulere dem. Har mange eksempler på det fra sosiale sammenhenger. Han har brukt min gråt i forbindelse med fars død ved flere anledninger. Og bruker det enda når han minner om hvor svak jeg er. Må også nevne at han har hatt diagnosen manisk depressiv i førti år og vært medisinert hele denne tiden. Han har også vært tvangsinnlagt over 20 ganger på psykiatrisk sykehus. Jeg kan ikke forstå at denne typen adferd kan knyttes til denne diagnosen når han er medisinert. Jeg er så redd. Jeg kjenner frykten for han ligger tjukt utenpå. Jeg orker ikke lenger å være i nærheten av han eller besøke han. Jeg har aldri hatt denne typen frykt og angst før, som jeg har nå. Jeg ønsker ikke at barna mine skal ha en sånn bestefar. Og min mann klarer ikke å støtte meg. Han sier at han er i en lojalitetskonflinkt, hvor han ikke klarer å si imot sin far eller prøve å sette han på plass. Han sier at det er sånn han er og at han alltid har vært sånn og at han er glad i faren sin allikevel. Han sier at det ikke nytter å snakke til han og at vi bare må akseptere sånn han er. Jeg vurderer nå skillsmisse fordi jeg føler jeg selv blir syk av å ha slike familieforhold. Jeg er så redd for at min mann skal ha noe av dette fra sin far. Hilsen veldig fortvila nybakt mor på 28 år.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er meget skeptisk til å sette denne diagnosen på folk som fremstilles som drittsekker.

Her har du imidlertid gitt en så god beskrivelse som dekker flere områder i livet, at jeg tør å konkludere med psykopatbegrepet.

Det mangler en viktig opplysning: Har han vært slik siden barnealder?

Jeg har tidligere skrevet om hjerneskaden en får etter gjentatte psykoser. Du beskriver utallige innleggelser for bipolar lidelse. Noen får en hjerneskade med en enorm "primitivisering" av personligheten som kan minne om psykopati.