Ekkel stefar.

[Miamarian]

Jeg er ekstremt overbeskyttende overfor moren min-.Forsøker å skjerme henne for at. Så er det nå kommet noe som hun burde vite. Men jeg vet ikke om jeg bør si det.

På fredag kveld flørter min stefar/samboer til mamma med meg. Han prøvde seg med å ta på meg i hånda og det var sammen med masse andre og referte til et kyss og deilige lepper og sånn ..Samtidig som han var flørtete.Vanskelig å forklare.

Mamma kommenterte det til og med "flørter du med dattera mi!"

En ting hadde vært oppførselen den dagen. Men for ca 3 år siden når jeg var full og ute å kjøre i oslo så kom han til meg med 400 kroner. I ærend fra mamma som var borte .Jeg fikk pengene mot å kysse han.

Greit nok. og etter det kom det slibrilge meldinger. Og når han skulle kjøre meg hit og dit var det ofte befølinger. Når han åpnet døra når jeg kom på besøk og skulle liksom gi meg en klem prøvde han å kysse meg. Mens jeg snudde ansiktet vekk.

Så trodde jeg forholdet mellom oss var bra. Han sluttet med tilnærmelser og vi kom godt overens.Jeg er ekstremt overbeskyttende overfor moren min-.Forsøker å skjerme henne for alt. Så er det nå kommet noe som hun burde vite. Men jeg vet ikke om jeg bør si det.

Så trodde jeg forholdet mellom oss var bra. Han sluttet med tilnærmelser og vi kom godt overens.

For mamma har det betydd utrolig mye at vi skal være venner og jeg har gjort gode miner til slett spill for henne. Altså vært hyggelig. Jeg trodde han hadde skjerpet seg så ble så skuffet.

Mamma har epilepsi og må liksom beskytte henne.Jeg tør ikke fortelle henne om mine problemer lenger heller. Og hun trenger han sånn rent praktiskt. Men samtidig så vet jeg ikke. Burde jeg si det eller hva ska ljeg. Jeg vil ikke at mamma skal detta sammen. Hun trenger han. Hun har ukontrollert epilepsi. Og jeg får litt mindre press på meg når han passer på henne. Jeg har liksom nok med meg selv.

Men hva mente hun med den kommentaren "flørter med dattera mi".

For mamma har det betydd utrolig mye at vi skal være venner og komme overens. Men jeg vet ikke lenger. Jeg tenker at jeg viser moren min dårlig respekt ved å tro at hun ikke takler dette.For hun burde vel vite. Men hva med den kommentaren. om at han flørtet med meg.

Dette er ikke noe trekant drama. Jeg forsøker bare å balansere og finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg vil ha et godt forhold til han og moren min. Ikke til han i det hele tatt. Jeg vil han skal la meg være i fred.Dette er ikke noe trekant drama. Derfor jeg ble så skuffet. Han hadde latt meg være i fred så lenge.

[PieLill]

Vil du beskytte moren din mot sannheten eller gi henne mulighet til å beskytte seg selv for en man som åpenbart ikke respekterer henne.

Moren din er syk, javel. Men hun er da i stand til å både tenke, føle, ville og velge. Gi henne den muligheten.

''Jeg tenker at jeg viser moren min dårlig respekt ved å tro at hun ikke takler dette.''

Der tror jeg du er inne på noe.

mvh

[Gjest fnugget]

Det som er det ille her, er at det er du som bærer ansvaret for både din mors sykdom og din stefars oppførsel. Du føler i tillegg ansvar for forholdet de to i mellom. Antakeligvis føler du mye skyld og skam og bærer altfor mye ansvar.

Det er IKKE ditt ansvar å være "støtdemper" mellom din mor og din stefar. Det er heller IKKE ditt ansvar å skåne din mor fra livets ubehageligheter. Det er IKKE ditt ansvar å være symptombæreren i dette. Du er helt uskyldig i dette, men likevel er det du som bærer problemet.

Jeg tror du undervurderer din mor. Jeg tror at hun gjerne vil vite om hvem hun bor sammen med, bare på den måten kan hun selv ta ansvar for dette og gjøre noe med det. Skjønner at du er redd fordi moren din er syk, men jeg tror likevel du gjør det rette ved å fortelle henne dette.

Finn rett sted/plass. Rolige omgivelser, bare dere to. Hun bør få vite hvem hun bor sammen med, nemlig en som prøver å utnytte stedatteren sin. Du gjør henne en bjørnetjeneste ved å ikke si dette. Ekte lojalitet innebærer også ærlighet, når det trengs.

Du må lære deg å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det hjelper lite at du går helt i oppløsning fordi andre har påført deg særdeles urettmessige handlinger. Du vil få det vondt med deg selv, dette vil nok din mor oppfatte og dertil bli bekymret for deg.

Det er bedre du sier det som det er.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det at moren din sa det hun gjorde, betyr jo at hun også la merke til det. Da er det mye enklere for deg å bryte tausheten din om dette. Hun så selv at han prøvde å legge an på deg. Det er slett ikke normalt. At han ga deg penger, for å kysse han, sier veldig mye om han. I tillegg at han har tafset på og befølt deg.

Moren din har krav på å få vite dette. Du trenger å få lettet hjertet ditt. Tenk på hvor mye energi du bruker på å holde dette hemmelig. Det at moren din har epillepsi er ikke noen grunn for at hun ikke skal få fortalt hva slags stefar han er overfor sin stedatter. Både du og moren din fortjener bedre! Si det! Du skal ikke føle skam. Dette er ikke din skyld!