Utmattelse - et resultat av depresjon?

[Gjest Vilde28]

Jeg har fått diagnosen moderat depresjon hos legen, med score 27 på MADRS. På test tatt hos psykolog, sa hun at jeg scorte høyt på depresjon (så for meg ut til å være på ca 2, der skalaen gikk til 3) og også forholdsvis høyt på somatisering. Jeg lurer på om depresjon er riktig diagnose eller om det evt kan være noe annet i tillegg, eller bare noe annet, jeg tenker da på f.eks. ME. Skjønner at du ikke kan sette noen diagnose, men orker ikke å ta opp med legen om det evt kan være noe annet, dersom det er slik depresjon er. Jeg føler meg ofte totalt utmattet og utslitt. Dette er mitt hovedproblem, og også grunnen til at jeg tok kontakt med legen (vært sykemeldt fra studier i over 4 mnd). Samboeren min sier han ser veldig godt på meg når jeg er føler meg utmattet, og jeg kan også se det i speilet, blir på en måte helt uttrykksløs og føler at hele ansiktet henger. Når jeg føler meg utmattet, orker jeg ingenting, verken prate, gå, knapt sitte. Utmattelsen kommer plutselig, uten forvarsel og den kommer ofte når jeg egentlig føler meg ganske bra, og er ute og går tur eller tilsvarende. Plutselig føles det som om jeg ikke orker å gå et skritt mer og jeg må virkelig anstrenge meg for hvert eneste skritt for å komme meg hjem. Når jeg får et sånt utmattelsesanfall orker jeg stort sett ingenting i flere timer, kanskje resten av dagen. Noen ganger føler jeg meg også utmattet fra jeg våkner om morgenen, men jeg tenker at dette er mer forenelig med depresjon enn det å bli fullstendig utmattet når man egentlig føler at nå går det ganske bra, og lurer på om man kanskje er i ferd med å bli bedre. Når utmattelsen kommer, kjennes det som en bølge som skyller gjennom meg, og all energi forsvinner fra kroppen min og jeg kjenner at jeg bare må hvile. Orker verken å gjøre noe fysisk eller kognitivt da. Har et par ganger prøvd å presse meg til å dra på besøk når jeg har et slikt utmattelsesanfall, og opplever da at jeg ikke klarer å prate normalt: begynner å snakke, men mister tråden i det jeg sier, og klarer ikke å fullføre et resonnement (selv om det handler om noe helt enkelt og hverdagslig). Kjenner da underveis i det jeg skal si at dette har jeg ikke krefter til å fullføre, og bare avvikler det jeg skal si før jeg kommer til poenget. For min del er utmattelsen det som er mest plagsomt av de symptomene jeg har. Jeg er også veldig mye kvalm, og har stort sett tatt en graviditetstest i uka de siste månedene (bruker prevensjon), for jeg synes det er så merkelig at jeg er kvalm hele tiden (er ikke gravid). Kvalmen kan vare i ukesvis, eller noen ganger er jeg bare kvalm deler av dagen. Stort sett blir jeg mest kvalm når jeg er sliten eller ved psykiske påkjenninger, slik som når datteren min "slår seg vrang". Jeg har også vondt i hodet nærmest daglig, men hodepinen er ikke lik hver gang. Den kan være bankende, sprengende eller som et press mot hodet. Jeg er veldig trøtt og sliten hele tiden, legger meg ofte rundt ni om kvelden. Sliter også veldig med hukommelsen, husker f.eks. ikke om jeg har smurt meg med ansiktskrem (selv om jeg evt. akkurat har gjort det) og stiller samme spørsmål mange ganger, husker at jeg har spurt, men husker ikke hvilket svar jeg fikk/om jeg fikk svar. Sliter også med konsentrasjon og klarer ikke å følge lengre resonnementer (hadde bare 5 og 6 i karakterer på vgs og har også noen A'er fra den høyere utdanningen jeg drev med før jeg ble syk, så det er ikke fordi jeg rett og slett er dum, altså. Jeg har også symptomer som jeg oppfatter som mer typiske for depresjon, at jeg gråter mye, føler at jeg er i en håpløs situasjon som jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme ut av (men dette er reellt en håpløs situasjon: har barn og bor altfor trangt, og inntil en hovedvei, som har gitt barna kraftig astma, og vi får ikke flyttet før jeg får jobb, og jeg kan ikke jobbe når jeg er syk, og skjønner ikke hvordan jeg skal bli bra når jeg ikke får hvilt fordi barna hele tiden er syke og alt er kaos fordi vi bor trangt... Ond sirkel...). Har også flere mer fysiske symptomer som magesmerter, ryggsmerter, morgenstivhet i håndledd/ankler. Så til spørsmålet: Er den utmattelsen jeg føler (og også de andre symptomene )typisk for depresjon, eller kan det være at jeg har ME eller noe annet, evt i tillegg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utmattelse kan godt være et depresjonssymptom. Det er fullt mulig å være betydelig deprimert uten å være særlig trist.

Ved slike tilstander ville jeg valgt å behandle med Wellbutrin.

[Soulshine]

En tur til legen og litt blodprøver kunne kanskje gi deg litt svar. Sjekk i hvertfall stoffskiftet ditt, B-12, Ferritin og blodprosent. Legen vet hva som bør sjekkes ved disse symptomene du har.

God bedring

[Gjest milfred]

Symtomene du beskriver ligner på ME.

[Gjest sparrows]

Jeg har ME og kjenner meg igjen i veldig mye av det du beskriver. Det kan jo hende du har begge deler, både ME og en depresjon? Jeg har også fått behandling for depresjon, Efexor og samtaler hos psykiater, men utmattelsen var jo der likevel.

[Vilde28]

Jeg har ME og kjenner meg igjen i veldig mye av det du beskriver. Det kan jo hende du har begge deler, både ME og en depresjon? Jeg har også fått behandling for depresjon, Efexor og samtaler hos psykiater, men utmattelsen var jo der likevel.

Hei!

Har et par spørsmål hvis du orker å svare... Jeg lurer på hvilke symptomer du kjenner deg igjen i, som jeg har. Har du noen andre symptomer i tillegg? I så fall hva? (Jeg har også et par andre ting som jeg har opplevd av og til, som jeg ser er symptomer ved ME, men disse har jeg opplevd ganske sjelden, så har ikke tatt dem med (prikking i en arm, rykking i et ben, tåkete syn, tunnelsyn).

Kan du også føle deg ganske bra innimellom?

Håper du orker å svare!

[Gjest sparrows]

Hei!

Har et par spørsmål hvis du orker å svare... Jeg lurer på hvilke symptomer du kjenner deg igjen i, som jeg har. Har du noen andre symptomer i tillegg? I så fall hva? (Jeg har også et par andre ting som jeg har opplevd av og til, som jeg ser er symptomer ved ME, men disse har jeg opplevd ganske sjelden, så har ikke tatt dem med (prikking i en arm, rykking i et ben, tåkete syn, tunnelsyn).

Kan du også føle deg ganske bra innimellom?

Håper du orker å svare!

For meg arter det seg sånn at energien kommer og går i perioder. Alle uplanlagte ting tar mest på. Et overraskende kaffebesøk, et møte jeg må på, psykisk og fysisk stress utløser en slik periode med utmattelse. Da får jeg muskelsmerter, en følelse av å ha influensa i kroppen, føler at jeg har feber. Må ligge, kroppen føles som bly. F.eks å dusje er slitsomt. Blir "tom" i hodet, klarer ikke følge med i samtaler, evner ikke å oppfatte det andre sier eller høre etter.

Etter noen dager med fullstendig ro klarer jeg normale hverdagslige ting igjen, men jeg er generelt lite utenfor huset. Sosiale sammenkomster er en stor påkjenning. Jeg må alltid disponere energi og unngå alle former for stress.

Har også ekstremt dårlig hukommelse og konsentrasjon, og tåler ikke støy og høye lyder. Men kan som sagt ha gode perioder hvor jeg til og med kan gå på byen eller spise middag med venner en kveld.

ME har mange grader, og jeg vet at mange har det både verre og bedre enn meg.

Bare spør om det er mer du lurer på