Hva er det med norske leger og Xanor? Sort/hvitt

[Gjest No-no-no!]

Virker som om norske leger av en eller annen grunn er veldig imot denne medisinen, og argumenterer med at den er "vanedannende" og/eller alder. Dette med alderen fatter jeg ikke. Det er vel ikke "mer ufarlig" for en 65-åring å ta denne medisinen enn for en 35-åring? Det er mange ting som er vanedannende her i livet, uten at de trenger å være særlig farlige av den grunn. Jeg kjøper rett og slett ikke argumentasjonen, men ser meg lei på at legfolk som aldri har brukt en medisin uttaler seg så entydig negativt, og har et unyansert syn. Bra/Ikke bra. Xanor = "ikke bra." Kunne bare en lege gi et annet argument enn "vanedannende". Det er ikke noe argument, da det ikke automatisk fører til misbruk. En føler seg jo da naturlig nok uglesett om man er i den situasjonen at man har hjelp av og bruker Xanor. Det der er ikke bra for deg! Men hva er bra da? SSRI? (Der negative, forskningsresultater har blitt hemmeligholdt i mange år?)

Må påpeke at jeg står selv på SSRI nå (og ikke Xanor), så jeg har ikke noen personlige motiver for å trekke frem Xanor annet enn at jeg synes det er er leit at en nærmest skal bli sett på som misbruker + at det finnes tilfeller der Xanor er en god medisin og gjør nytten sin. I min verden er det stor forskjell på bruk og misbruk. En bruker vel denne medisinen fordi dem er nødvendig for å ha et minimum av livskvalitet: Utdanning, jobb/inntekt, sosial omgang...elementer som friske tar som en selvfølge. Om terapi/andre medisiner ikke hjelper en tilstrekkelig til å oppnå dette for andre, et minimum av menneskeverd, ser jeg ikke noen grunn til at en skal kunne ta i bruk Xanor som det potente middel det er, -uten å møte motstand/bli dømt av hjelpeapparatet.

Selv har jeg aldri overskredet dosering på denne, og vært veldig OBS på at uansett om virkning avtar med tid, så skal man ikke ukritisk trappe opp medisinen, men forholde seg til legens anbefalinger og være villig til å innse at det ikke finnes noen pille som tar bort alle plager for all evig tid. Noe som har vært meget lett, da jeg som angstpasient er opptatt av å "beholde kontroll". Liker ikke å bli full etc. etc.

For meg har det ikke vært noe problem å komme av denne medisinen. Har vært plaget av sterk panikkangst og sluttet med denne for lenge siden. Den hjelper spesifikt og godt på angst, uten at man føler seg nedopet som andre B-prep kan gjøre. Men viktig som sagt å ha opphold med denne medisinen og innse at man ikke bare skal ta mer og mer av den om man føler litt angst. (Selv tok jeg 1,5 mg pr. dag).Folk med misbrukstendenser finnes overalt, men jeg tror ikke denne medisinen er noe noe verre å komme av enn andre. Tvertimot. Følte meg mer rusa på minste sobril enn da jeg tok denne. Plagemessig, fysisk sett (abstinenser etc.) har det vært langt verre å slutte å røyke. Det verste med å slutte med Xanor var vel at angsten kom tilbake, men det gjør den da sannelig om man slutter å ta SSRII-preparater også ifølge min erfaring.

Følte her for å skrive en liten "forsvarstale" for Xanor - da jeg fra registrerer at legfolk er veldig negativt, forutinntatt når det gjelder denne medisinen. Jeg er overbevist om at mange har fått et liv med denne medisinen, uten at de har måttet ty til misbruk. Er det så galt? Er også overbevist om at dersom mange av kritikerne selv hadde fått kjenne på hva det vil si å slite med dette - ikke kunne opprettholde et minimum av livskvalitet, ta utdanning, være i jobb, fungere sosialt - hadde nok de også forsøkt det meste, muligens Xanor inkludert

[frosken]

Det er vel ikke legfolk som verken skriver ut eller evt. har motforestillinger mot å skrive ut resepter på xanor?

Du skriver:

''Folk med misbrukstendenser finnes overalt, men jeg tror ikke denne medisinen er noe noe verre å komme av enn andre. ''

Dersom leger har en annen oppfatning av dette enn deg, så har det kanskje sammenheng med at de bygger på erfaringer knyttet til mer enn en person?

[Gjest No-no-no!]

Det er vel ikke legfolk som verken skriver ut eller evt. har motforestillinger mot å skrive ut resepter på xanor?

Du skriver:

''Folk med misbrukstendenser finnes overalt, men jeg tror ikke denne medisinen er noe noe verre å komme av enn andre. ''

Dersom leger har en annen oppfatning av dette enn deg, så har det kanskje sammenheng med at de bygger på erfaringer knyttet til mer enn en person?

Beklager. Ser det hadde sneket seg inn feil. Det var vel leger og ikke legfolk jeg har ment her.

Når du sier:

"Dersom leger har en annen oppfatning av dette enn deg, så har det kanskje sammenheng med at de bygger på erfaringer knyttet til mer enn en person?"

er dette dessverre bare nok et eksempel på den generaliseringen som regjerer. Tillater meg også å kalle det "hysteri" inntil annen argumentasjon enn "vanedannende" legges frem. Vanedannende er ikke ensbetydende med farlig. Skal JEG bli møtt med "at Xanor er farlig" hele tiden - fordi ANDRE misbruker det? Det blir som om jeg skal bli sett på som alkholiker av personen som står i kassa hver gang jeg kjøper meg en øl. Det finnes jo alkoholikere! Når leger sier de ikke har sett noen kommet av Xanor, synes jeg dette virker helt merkelig. Jeg kjenner nemlig flere. Og jeg savner som sagt en annen argumentasjon enn: "Xanor er farlig fordi det er vanedannende." Trening er vanedannende, men ikke dermed farlig.

[Gjest Remlow]

Hei No-no-no!

Interessant innlegg du kommer med.

Grunnen til at mange leger idag ikke vil skrive ut Xanor er fordi de i sin praksis har opplevd mye negativt med akkurat Xanor hos sine pasienter. Og da er det egentlig ikke så rart at de er motvillige til å skrive den ut til nye pasienter.

Men det finnes også leger som mener Xanor er den perfekte medisin, kanskje fordi akkurat de ikke har opplevd noe negativt med den hos sine pasienter...

For som du selv sier; det finnes mennesker som faktisk har fått et bedre liv med Xanor.

Men det finnes desverre mennesker som har fått det motsatte også... Derav de forskjellige holdningene.

Jeg tror legers forskrivningspraksis er basert på deres erfaring med diverse medisiner hos pasienter de har i praksisen sin.

Men noe som er et faktum, er at Xanor ER svært vanskelig å slutte med for mange. Bare ring hvilken som helst avvenningsklinikk og spør.

Det kan virke som om det fortsatt er "lettest" å slutte med Valium (selv om ikke det er helt lett for mange heller).

Men såklart, du har også de som klarer å slutte raskt med benzodiazepiner på egenhånd også uten nevneverdige plager.

Men du har noen bra poeng.

Folk som har behov for en type medisin skal ikke nektes denne bare fordi en annen misbruker dem. Det er ikke god nok grunn alene.

I dag vet de aller fleste at benzodiazepiner ikke er noe man bare ukritisk dytter i seg uten å tenke over det.

De fleste tenker seg nok om både en og to ganger før de svelger tabletten.

Jeg bruker selv Stesolid fordi jeg har en angstlidelse, så jeg vet hvordan det føles at andre syns man spiser piller for lettvinthets skyld. Men det er ganske forferdelig å ha angst, så jeg tar dem når jeg trenger det. Klarer jeg meg uten lar jeg dem være.

Ikke syns jeg at jeg skal ha noe dårlig samvittighet for det.

Og jeg gidder ikke si at "desverre, så bruker jeg Stesolid".

Jeg leser nemlig ofte at mange sier nettopp det... Rart egentlig.

For ingen sier at de desverre bruker Zyrtec...

[Gjest fnugget]

Ja enig i mye av det du sier. Blant annet det at dersom leger selv hadde slitt med å opprettholde funksjonsevnen, så hadde nok pipa for mange vært en annen lyd.

Forstår heller ikke det argumentet at Xanor skal være så mye mer vanedannende enn SSRI. Gikk selv på Xanor en periode og følte meg absolutt ikke dopet eller oppstemt. Den dempet angsten når den var på sitt verste men tok ikke bort alle symptomene.

Det gikk bra da jeg skulle trappe ned på Xanor, det var ikke noe problem noe som overrasket meg siden jeg har hørt at denne medisinen er svært farlig og vanedannende. Men da jeg skulle trappe ned på SSRI derimot, så gikk det ikke bra i det hele tatt. Fikk masse ubehag av det.

Eneste argumentet jeg kjøper er at Xanor kan dempe følelsene så mye at terapi blir vanskelig, i forhold til SSRI. Jeg kjøper dette argumentet kun fordi jeg vet at det er et B-preparat og antar at enkelte sier de demper mer enn SSRI, noe som sikkert er mye sant i.

Men sort hvitt er det absolutt ikke, spør du meg. Det er nok for en stor del doseavhengig også. Jeg har selv erfart at på store doser SSRI så har jeg vært tilnærmet likegyldig og følelsesløs.

[Gjest fnugget]

Beklager. Ser det hadde sneket seg inn feil. Det var vel leger og ikke legfolk jeg har ment her.

Når du sier:

"Dersom leger har en annen oppfatning av dette enn deg, så har det kanskje sammenheng med at de bygger på erfaringer knyttet til mer enn en person?"

er dette dessverre bare nok et eksempel på den generaliseringen som regjerer. Tillater meg også å kalle det "hysteri" inntil annen argumentasjon enn "vanedannende" legges frem. Vanedannende er ikke ensbetydende med farlig. Skal JEG bli møtt med "at Xanor er farlig" hele tiden - fordi ANDRE misbruker det? Det blir som om jeg skal bli sett på som alkholiker av personen som står i kassa hver gang jeg kjøper meg en øl. Det finnes jo alkoholikere! Når leger sier de ikke har sett noen kommet av Xanor, synes jeg dette virker helt merkelig. Jeg kjenner nemlig flere. Og jeg savner som sagt en annen argumentasjon enn: "Xanor er farlig fordi det er vanedannende." Trening er vanedannende, men ikke dermed farlig.

Synes å huske at flere og flere leger blir knepet for å ha skrevet ut altfor store mengder B-preparater og at restriksjonene på dette har blitt strengere. Kanskje dette er noe av grunnen?

Uansett er jo det mye bedre å sette en pasient på en kontrollert dose Xanor enn å skrive ut enkeltresepter på Vival o.l og kanskje miste kontrollen over hvor mye som blir brukt. Selv om leger kan kontrollere dette, så har de så mange pasienter at mange ikke får gjort det likevel.

[Gjest No-no-no!]

Ja enig i mye av det du sier. Blant annet det at dersom leger selv hadde slitt med å opprettholde funksjonsevnen, så hadde nok pipa for mange vært en annen lyd.

Forstår heller ikke det argumentet at Xanor skal være så mye mer vanedannende enn SSRI. Gikk selv på Xanor en periode og følte meg absolutt ikke dopet eller oppstemt. Den dempet angsten når den var på sitt verste men tok ikke bort alle symptomene.

Det gikk bra da jeg skulle trappe ned på Xanor, det var ikke noe problem noe som overrasket meg siden jeg har hørt at denne medisinen er svært farlig og vanedannende. Men da jeg skulle trappe ned på SSRI derimot, så gikk det ikke bra i det hele tatt. Fikk masse ubehag av det.

Eneste argumentet jeg kjøper er at Xanor kan dempe følelsene så mye at terapi blir vanskelig, i forhold til SSRI. Jeg kjøper dette argumentet kun fordi jeg vet at det er et B-preparat og antar at enkelte sier de demper mer enn SSRI, noe som sikkert er mye sant i.

Men sort hvitt er det absolutt ikke, spør du meg. Det er nok for en stor del doseavhengig også. Jeg har selv erfart at på store doser SSRI så har jeg vært tilnærmet likegyldig og følelsesløs.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. Jeg hadde heller ikke noe problem med å komme meg av Xanor (Noen fysiske ubehag, men så lenge en ikke trapper ned mye av gangen, går det helt fint).

Jeg ser det argumentet "i forhold til terapi". Det er nettopp slike årsaker jeg etterlyser. Slik at det blir en balansert debatt rundt bruk av ulike legemidler, og ikke bare entydig negativ fokusering hvor man blir avspist med at medisinen er "farlig". Jaha? Hvorfor?

De fleste jeg kjenner som har brukt SSRI har følt at disse medisinene har "avflatet" og forandret dem betraktelig på ulike måter. (Mindre kontakt med følelser, vanskeligere for å vise følelser (som f.eks. gråte), forandret personlighet etc. etc.) Jeg synes derfor det også bør bli stilt et stort spørsmålstegn ved bruk av SSRI med tanke på terapi.

Så har man dem som ikke går i terapi og skal klare hverdagen sin alene. Er det 1. ) Best å holde seg hjemme uten B-prep. ? 2.) Fungere og ha et yrkesliv/sosialt liv med B-prep. ?

Jeg holder en knapp på det siste da jeg har positive erfaringer med dette selv. Xanor gjorde at jeg tok intiativ og kom meg ut av en negativ spiral, fikk andre ting å konsentrere meg om, møtte vanskelige situasjoner. Etterhvert ble ting lettere og jeg kuttet dem ut. Gevinst: Et sosialt liv

[Gjest No-no-no!]

Synes å huske at flere og flere leger blir knepet for å ha skrevet ut altfor store mengder B-preparater og at restriksjonene på dette har blitt strengere. Kanskje dette er noe av grunnen?

Uansett er jo det mye bedre å sette en pasient på en kontrollert dose Xanor enn å skrive ut enkeltresepter på Vival o.l og kanskje miste kontrollen over hvor mye som blir brukt. Selv om leger kan kontrollere dette, så har de så mange pasienter at mange ikke får gjort det likevel.

Det skal vel være strengt med B-preparater. Men legen kan vel fint se at man ikke ber om ny resept i tide og utide, men holder seg til doseringen?

Jeg har også hørt noen har sagt at noen ruser seg på Xanor. Kan ikke helt skjønne at den skal gi noen rusfølelse men. Det er det som egentlig er greit med den medisinen: Den virker bra mot panikkangst uten at man føler seg ruset/sløvet.

[Gjest No-no-no!]

Hei No-no-no!

Interessant innlegg du kommer med.

Grunnen til at mange leger idag ikke vil skrive ut Xanor er fordi de i sin praksis har opplevd mye negativt med akkurat Xanor hos sine pasienter. Og da er det egentlig ikke så rart at de er motvillige til å skrive den ut til nye pasienter.

Men det finnes også leger som mener Xanor er den perfekte medisin, kanskje fordi akkurat de ikke har opplevd noe negativt med den hos sine pasienter...

For som du selv sier; det finnes mennesker som faktisk har fått et bedre liv med Xanor.

Men det finnes desverre mennesker som har fått det motsatte også... Derav de forskjellige holdningene.

Jeg tror legers forskrivningspraksis er basert på deres erfaring med diverse medisiner hos pasienter de har i praksisen sin.

Men noe som er et faktum, er at Xanor ER svært vanskelig å slutte med for mange. Bare ring hvilken som helst avvenningsklinikk og spør.

Det kan virke som om det fortsatt er "lettest" å slutte med Valium (selv om ikke det er helt lett for mange heller).

Men såklart, du har også de som klarer å slutte raskt med benzodiazepiner på egenhånd også uten nevneverdige plager.

Men du har noen bra poeng.

Folk som har behov for en type medisin skal ikke nektes denne bare fordi en annen misbruker dem. Det er ikke god nok grunn alene.

I dag vet de aller fleste at benzodiazepiner ikke er noe man bare ukritisk dytter i seg uten å tenke over det.

De fleste tenker seg nok om både en og to ganger før de svelger tabletten.

Jeg bruker selv Stesolid fordi jeg har en angstlidelse, så jeg vet hvordan det føles at andre syns man spiser piller for lettvinthets skyld. Men det er ganske forferdelig å ha angst, så jeg tar dem når jeg trenger det. Klarer jeg meg uten lar jeg dem være.

Ikke syns jeg at jeg skal ha noe dårlig samvittighet for det.

Og jeg gidder ikke si at "desverre, så bruker jeg Stesolid".

Jeg leser nemlig ofte at mange sier nettopp det... Rart egentlig.

For ingen sier at de desverre bruker Zyrtec...

Hei!

Et godt innlegg du skrev her. Må vel bare si meg enig i det du skriver. Xanor er vel vanskelig å komme av for mange da, men jeg lurer på om det er rent fysisk eller at angsten kommer tilbake? Jeg vet nemlig om flere som ikke har hatt særlige problemer med å komme av medisinen mht. abstinenser, men noen sier angsten har kommet tilbake. Men folk er forskjellige. Og det er vel egentlig det som er mitt poeng: Jeg vil f.eks. ikke bli møtt til stadighet fra legehold med at et slikt preparat er farlig, når det slett ikke er farlig for meg.

Nei, man skal da ikke beklage seg fordi man trenger en medisin. Det som er viktig er at man har et vettugt forhold til medisiner og vet at man ikke overskrider dosering/må høye doseringen ved hvert tegn på ubehag.

[Reidar Rose]

Kunne ikke vært mer enig med deg, bortsett at Xanor ikke avtar i virkning over tid. Dette er et atypisk benzodiazepin og er det eneste i benzo-familien som virker like bra hele tiden.

Jeg er Xanor bruker og lever et helt normalt liv uten panikkangst og angst. Disse to sykdommene som ødelegger livet ditt, et totalt vekk ved bruk av Xanor.

I USA er Xanax (Xanor) mye mer i bruk enn i Norge. Der borte blir det brukt for en rekke ulike angst-former. I tillegg har Xanor en depresjonsløsende effekt også. Personlig merker jeg dette også.

Men i Felleskatalogen er Xanor kun for panikkangst når ingen annen behandling virker.

I Norge er det SSRI som gjelder vøttø....

Alt som virker litt for bra, er visst ikke bra her i landet - det har vel mange skjønt....Norge - er alltid "litt" annerledes på så mangt...

[mariex]

Hei no-no-no-

Enig med deg på alle punkter. Et flott og modig innlegg. :-)

[Gjest profile]

Jeg ble foreskrevet Xanor av en norsk psykiater. Det virket som om han heller ville gi meg det enn Valium eller Rivotril.

Jeg fikk den for GAD, men merket ikke stort annet enn at jeg ble trett, så jeg sluttet. Trappet ned som foreskrevet uten problemer og jeg savner ikke medisinen nå heller.

[Gjest No-no-no!]

Hei no-no-no-

Enig med deg på alle punkter. Et flott og modig innlegg. :-)

Hei! Takk for positiv tilbakemelding! Var nok mye egoisme i dette, men jeg mener virkelig det er et problem at man er så ukritisk til enkelte legemidler - og så kritiske til andre - uten at man som pasient får et skikkelig svar på hvorfor. Det er heller ikke åpenbart at det som gjelder for mange, gjelder for en selv. Jeg tror altså ikke at en leges uttalelser nødvendigvis er riktige. Derimot tror jeg ofte sannheten er nyansert, og at den ligger "et sted mellom lege og pasient". Xanor er et legalt og virksomt legemiddel, - utrolig nok!

[Gjest No-no-no!]

Jeg ble foreskrevet Xanor av en norsk psykiater. Det virket som om han heller ville gi meg det enn Valium eller Rivotril.

Jeg fikk den for GAD, men merket ikke stort annet enn at jeg ble trett, så jeg sluttet. Trappet ned som foreskrevet uten problemer og jeg savner ikke medisinen nå heller.

Det som hjelper for mange behøver nok ikke hjelpe for alle. Det er litt av mitt poeng: Individet er så sammensatt og unikt at det umulig kan komme mye godt ut av å "skjære alle over samme kam"/ behandle alle med samme diagnose med samme medisin, eller "avskjære" alle fra å ta i bruk et legemiddel som f.eks. Xanor fordi noen misbruker el. ikke klarer å slutte med det. Lege og pasient må sammen komme frem til riktig behandling, også når det gjelder medisiner, og ofte innebærer vel det at man må prøve seg frem? Håper du har fått annen, virksom behandling!

[Gjest No-no-no!]

Kunne ikke vært mer enig med deg, bortsett at Xanor ikke avtar i virkning over tid. Dette er et atypisk benzodiazepin og er det eneste i benzo-familien som virker like bra hele tiden.

Jeg er Xanor bruker og lever et helt normalt liv uten panikkangst og angst. Disse to sykdommene som ødelegger livet ditt, et totalt vekk ved bruk av Xanor.

I USA er Xanax (Xanor) mye mer i bruk enn i Norge. Der borte blir det brukt for en rekke ulike angst-former. I tillegg har Xanor en depresjonsløsende effekt også. Personlig merker jeg dette også.

Men i Felleskatalogen er Xanor kun for panikkangst når ingen annen behandling virker.

I Norge er det SSRI som gjelder vøttø....

Alt som virker litt for bra, er visst ikke bra her i landet - det har vel mange skjønt....Norge - er alltid "litt" annerledes på så mangt...

Fint å høre at du ikke er plaget av panikkangst/angst lengre. Det kan ødelegge mye som du sier, og mitt synspunkt er vel at det må være mye viktigere å fungere sånn noenlunde med en medisin som Xanor, enn å ikke fungere uten. Forutsetter selvsagt "fornuftig bruk". Dersom pasienten bruker Xanor, tar ansvar og bruker medisinen som foreskrevet, har jeg ingen forståelse for at pasienten hele tiden skal "tutes ørene fulle" av at "Xanor ikke er bra". Hva er bra da? Å ikke ha noe liv? Det kan jo føre til bl.a. depresjon og mer angst, så det kan vel ikke være bra?