Kjærlighetssorg

[Gjest tristina]

Så da var det et faktum. I natt ble jeg og typen enige om å avslutte forholdet som vi ikke får til "neste stadie" jeg må si det kom som et sjokk, jeg har kastet opp og er helt utafor meg selv. Så, hva skal man gjøre? Jeg har ingen rundt meg, min familie er langt vekke. Hvordan skal jeg takle dette?

[Gjest vet det er kjipt]

Hei!

Omtrent det samme skjedde meg for halvannen uke siden. Var helt fra meg og følte at verden var falt i grus - gråt og gråt og angret veldig på at jeg ikke hadde gjort ting annerledes etc.

Syns fortsatt at det er veldig trist og klarer ikke helt å la være å håpe på at han skal ombestemme seg, selv om jeg innerst inne vet at han aldri kommer til å gjøre det - men det føles mye lettere nå det gjør det. Innimellom klarer jeg til og med å tenke at det sikkert var det beste og at jeg helt sikkert kommer helt over det.

Så hold ut selv om det virker uutholdelig - det blir bedre

[Gjest føler med deg]

Hei Tristina,

Jeg føler med deg! Jeg har nettopp fått bekreftelse på at hun jeg var så veldig glad i, og som sa var veldig "glad" i meg, har funnet seg en kjæreste for en liten tid tilbake. Det gjør så fryktelig vondt at!

Har vært gjennom kjærlighetssorg og andre veldig vanskelige ting før. Det blir bedre og man kommer over det! Noe av det som er så tungt og vanskelig med dette, er at man gjerne sitter med følelsen av at dette aldri vil gå over, men det gjør det! Hold motet oppe og prøv å gjøre positive og konstruktive ting mens tiden får gå mot det bedre igjen.

Jeg skal holde ut ihvertfall!! Jeg gleder meg til å få igjen den gode gamle livsgleden, og til å fortsette å kose meg slik som før. Det blir bra!

[Gjest tristina]

Hei!

Omtrent det samme skjedde meg for halvannen uke siden. Var helt fra meg og følte at verden var falt i grus - gråt og gråt og angret veldig på at jeg ikke hadde gjort ting annerledes etc.

Syns fortsatt at det er veldig trist og klarer ikke helt å la være å håpe på at han skal ombestemme seg, selv om jeg innerst inne vet at han aldri kommer til å gjøre det - men det føles mye lettere nå det gjør det. Innimellom klarer jeg til og med å tenke at det sikkert var det beste og at jeg helt sikkert kommer helt over det.

Så hold ut selv om det virker uutholdelig - det blir bedre

Takk for fint svar..føles rett og slett helt uutholdelig. hadde ikke trodd jeg skulle reagere slik, ikke så voldsomt. og nå må jeg bare dra, som om jeg ikke er verdt en dritt lengere. føles så rart. som om jeg ikke kan innse det. gruer meg til tiden frammover, hver dag jeg må våkne å ha det så vondt. gruer meg så fælt. men vi får bare holde ut:-)

[Gjest tristina]

Hei Tristina,

Jeg føler med deg! Jeg har nettopp fått bekreftelse på at hun jeg var så veldig glad i, og som sa var veldig "glad" i meg, har funnet seg en kjæreste for en liten tid tilbake. Det gjør så fryktelig vondt at!

Har vært gjennom kjærlighetssorg og andre veldig vanskelige ting før. Det blir bedre og man kommer over det! Noe av det som er så tungt og vanskelig med dette, er at man gjerne sitter med følelsen av at dette aldri vil gå over, men det gjør det! Hold motet oppe og prøv å gjøre positive og konstruktive ting mens tiden får gå mot det bedre igjen.

Jeg skal holde ut ihvertfall!! Jeg gleder meg til å få igjen den gode gamle livsgleden, og til å fortsette å kose meg slik som før. Det blir bra!

Hei du. Skikkelig godt å få høre slikt. Ja nettopp slik det føles. Følte i går at jeg ikke kom til å overleve dette, i dag føler jeg at det kanskje ikke var noen grunn til å overleve. men livet går videre. jeg er fremdeles bare så forelska og glad i han, det er så merkelig at han bare kan si det er over. føler meg som en ubetydelig ting. jeg har kjempet så hardt om dette forholdet, har ikke vært det enkleste. også ender det bare slik , nå som jeg begynte å finne ut av det. skikkelig ille. ikke har jeg eget sted å bo heller så midt oppe i allt blir det dobbelt med styr. takker masse for ditt svar. Ønsker å finne meg en mann som jeg kan stole på, en som jeg kan leve med lenge , få barn ..osv..prøver å tenke på slike ting nå. at jeg sikkert vil komme meg opp igjen å få det bra.

[Gjest føler med deg]

Hei du. Skikkelig godt å få høre slikt. Ja nettopp slik det føles. Følte i går at jeg ikke kom til å overleve dette, i dag føler jeg at det kanskje ikke var noen grunn til å overleve. men livet går videre. jeg er fremdeles bare så forelska og glad i han, det er så merkelig at han bare kan si det er over. føler meg som en ubetydelig ting. jeg har kjempet så hardt om dette forholdet, har ikke vært det enkleste. også ender det bare slik , nå som jeg begynte å finne ut av det. skikkelig ille. ikke har jeg eget sted å bo heller så midt oppe i allt blir det dobbelt med styr. takker masse for ditt svar. Ønsker å finne meg en mann som jeg kan stole på, en som jeg kan leve med lenge , få barn ..osv..prøver å tenke på slike ting nå. at jeg sikkert vil komme meg opp igjen å få det bra.

Heisann Tristina.

Det hjalp meg å svare og å få høre at det var til hjelp det jeg skrev, selv takk! Dette kommer du over, du vil bli sterkere og klokere av det når alt kommer til alt. Det er så tungt når det står på, og det virker så uutholdelig. Og som du sier man føler seg så veldig ubetydelig. Jeg sliter også veldig med dette nå for tiden.

Jeg er over det store sjokket nå, og føler at det er en aldri så liten utvikling mot det bedre allerede. Jeg vet det vil bli enda bedre og bedre etterhvert. Ok, det vil gå mye tid, men jeg må bare holde ut, og det skal jeg! Det er jeg sikker på du også vil gjøre.

Tiden går og man blir sterkere, klokere og får nyttig livserfaring som man vokser på som menneske. En dag vil du kunne hjelpe noen andre som sliter seg gjennom det samme med din erfaring som du får nå, og kanskje har hatt før..

Stå på Tristina! Prøv å tenke positivt og gjøre på konstruktive ting så godt du klarer. Om jeg skal nevne noe som hjelper meg veldig så er det å trene og å gå turer på fjellet, eller i det hele tatt turer i naturen. Lese bøker og blader hjelper meg også veldig. Jeg prøver så godt jeg kan å IKKE være bitter og å gi meg for mye selvmedlidenhet.

Det går heldigvis mot lysere tider og våren er på vei. Mye å se frem mot, og utrolig mange nye muligheter. Ting ordner seg og blir bra med tiden skal du se!

Hilsen iht

[Gjest Det går bedre]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. I en sånn situasjon raser følelsene gjennom kroppen, man blir lammet av frykt for fremtiden og man tenker kun på alt det positive som har vært.

For meg er selve usikkerheten det aller vanskeligste å takle, hva er det egentlig som venter meg? Hvordan skal jeg klare meg alene og hvordan blir et liv uten en støttespiller ved siden av meg hele tiden? Det er skremmende og jeg er redd for hvordan jeg vil takle det.

Det er normalt å være i kjempekrise når sjokket er der, trøsten er at det går over og det går fremover etterhvert. Man må bare ta tiden til hjelp, prøve å sette seg selv og sine egne behov i fokus og være innstilt på at det fortsatt kan være oppturer og nedturer. Og man skal få lov til å sørge og ha det vondt, det er en viktig del av det å komme seg videre det også.

Tenker på deg, jeg er gjennom det samme selv om dagen.