Hjelp

[Gjest ..til å sette ting på plass]

Ligger det i menneskets natur å være store egoister?

Eller kan vi si at det er synd på personer som bare evner å tenke "jeg, meg,mitt" og ikke forstår at det går ann å gi noe uten å forvente å få noe tilbake, ikke klarer å se andres behov, bare tenke på sine egne...?

Personer som ikke ønsker andre lykke fordi den selv mener å ha gått glipp av denne..?

Personer som har en liten livsverden fordi det fins noe galt med alle andre og prater med sprit-tunge?

Personer som må ha en syndebrukk å bebreide for alt som føles å ha gått galt i eget liv og for det en aldri selv ble....?

Personer som "pakker" seg inn i rollen som offer og selv slipper å ta eventuelle nederlag på egen regning...?

På den andre siden....er det riktig å sette krav, bestemme over at annet menneske...?

--Hvem er det som gjør den største synden, dem som "bestemmer" eller den som følger kravene?

Denne offerrollen gjør meg så veldig... sint! Jeg er redd den i noen tilfeller er selvpålagt og ønsket..

Hvordan få et menneske du er glad i til å innse at problemene ligger hos den selv og ikke hos "syndebukken" som person selv har valgt å leve et langt liv sammen med??

Bitterhet kler ingen...i alle fall ikke denne..men deprimerte mennesker er det ikke lett å nå inn til....Hva kan en gjøre????

[Montmartre]

Man må nesten være filosof for å kunne svare på de spørsmålene og selv da tror jeg det blir vanskelig. Man kan ikke forandre på andre så det beste vil kanskje være å holde sin sti ren?