Tanker angående isolasjon

[Gjest profile]

Hei,

Noe jeg har tenkt en hel del på i det siste og er ivrig etter å høre andres innspill.

Jeg sliter med det å få kontakt med andre mennesker, dvs. jeg tør ikke si noe til noen, bare dersom de prater til meg først. For noen år siden gikk jeg på folkehøyskole. Der bodde jeg på et internat og hadde ihvertfall mange sjanser til å bli kjent med noen. Jeg holdt meg mye for meg selv og ble ikke spesiellt godt kjennt med noen, det er ingen jeg har hold kontakten med siden. Etterpå da jeg flyttet "hjem" igjen så tenkte jeg mye på det, og tenkte at jeg nok kansje skulle prioritert å være mer sammen med andre, f.eks. bruke fellesrom og slike ting.

Så er jeg igjen kommet i den situasjonen at jeg er bor på et internat på en annen skole, nå har jeg jo sjansjen igjen til å prøve å få kontakt med noen sidne det er folk rundt meg som jeg mer eller mindre må forholde meg til hver dag. Alikevel, nå er liksom ikke det å være sosial så attraktivt lenger. Jeg holder meg mye for meg selv, inne på rommet mitt på eller finner på noe alene. Det er aktiviteter jeg kan være med på på fritiden, men jeg ser liksom ikke noen mening i det, det virker så bortkastet, som om det er noe en gjør bare for å få tiden til å gå. Jeg kan godt være med å spille spill eller på lagaktiviteter men jeg synes ikke det virker som om dete er noe poeng i. Jeg holder meg mye for megselv, har på en måte gitt litt opp å få noe særlig kontakt med noen. Hvorfor skal jeg det, det er kjipt å være alene og føle seg ensom, men jeg tror jeg har blitt vandt til det, og klarer vel å overleve med et minimum av komunikasjon med andre mennsker. Hva synes dere om dette?

[neelie]

Vil si noe som løser floken, men aner ikke hva det skulle vært Profile..hmmm...

Jo! Meld deg på ting! Pakk personligheten din med i ryggsekken, så ut på tur!

[Miles]

Jeg var og er i samme situasjon som deg. Jeg kan bare si deg en eneste ting: Hvis du plages av din isolasjon, så bør du gjøre noe med den. Den følelsen du har vil aldri forsvinne, den vil bli vedvarende, tro meg. Benytt sjansene du har. OK, kanskje folkene du er sammen med nå ikke er din type folk, men de vil gi deg sosial trening til fremtiden. Du må starte et sted, og er du som meg, en enstøing som egentlig hater enosmheten, så må det starte et sted: Med andre ord start nå!