hvorfor? alt gikk jo så bra nå

[Gjest mogs]

Hva skjer? Alt knytter seg i meg. Har ingen grunn til det. Burde være fornøyd og glad. Prøver å skjule det for de rundt meg.

Var hos legen. Etter råd fra nhd prøvde jeg å snakke om uroen, burde fått en mer presis diagonose. Får det ikke helt til. Ny lege. Vanskelig å forklare hvordan jeg har det nå. Jeg ser jo så bra ut. Føler jeg har brukt opp kvoten min på hjelpeapparatet.

Sist hos psykologen ble vi enige om at jeg skulle komme sjeldnere. Det har gått så bra nå. Hvorfor kommer denne uroen igjen og ødelegger alt?

Det er ikke like galt hele dagen, men verre for hver dag. Er redd. Ønsker ro nå. Håper bare det vil bli bedre etter hvert. Den må ikke få lov til å ødelegge alt for meg igjen, nå som jeg har klart å komme meg såpass opp at jeg kunne fungerte så bra både på jobb og hjemme.

[mariex]

Hei mogs.

Deter vondt å ha slik uro. Kanskje det kommer til å gå litt opp og ned en stund? Ser at du har hatt en god periode før dette begynte, så det kan kanskje snu like fort igjen? Håper det for din del, så du kan få litt ro.

Kan jeg spørre om det er lenge siden du sluttet med sobrilen? Denne uroen som du har, kan det være abstinenser tror du? Håper i alle fall at du snart får det bedre.

mvh

[Gjest mogs]

Hei mogs.

Deter vondt å ha slik uro. Kanskje det kommer til å gå litt opp og ned en stund? Ser at du har hatt en god periode før dette begynte, så det kan kanskje snu like fort igjen? Håper det for din del, så du kan få litt ro.

Kan jeg spørre om det er lenge siden du sluttet med sobrilen? Denne uroen som du har, kan det være abstinenser tror du? Håper i alle fall at du snart får det bedre.

mvh

Det var i sommer jeg sluttet med sobrilen. Fikk ikke abstinesner når jeg sluttet, men hadde ikke lenger den å holde meg oppegående med lenger. Grunnen til at jeg sluttet var at jeg måtte ta så store doser for å få god nok effekt.

[mariex]

Det var i sommer jeg sluttet med sobrilen. Fikk ikke abstinesner når jeg sluttet, men hadde ikke lenger den å holde meg oppegående med lenger. Grunnen til at jeg sluttet var at jeg måtte ta så store doser for å få god nok effekt.

Da er det jo selvfølgelig ikke abstinenser, når det er så lenge siden du sluttet med sobrilen. Vanskelig å gi deg noen gode råd om hvorfor du har denne uroen, det eneste jeg kan si er at den -vil- gå over.Håper det skjer snart.

[Gjest mogs]

Da er det jo selvfølgelig ikke abstinenser, når det er så lenge siden du sluttet med sobrilen. Vanskelig å gi deg noen gode råd om hvorfor du har denne uroen, det eneste jeg kan si er at den -vil- gå over.Håper det skjer snart.

Det går nok over, men det kommer igjen og igjen og igjen. Begynner å tro at det er noe jeg bare må lære meg å leve med. Men håper jeg kan klare å skjule det og iallefall klare å fungere i jobben.

[Gjest durcella]

Det går nok over, men det kommer igjen og igjen og igjen. Begynner å tro at det er noe jeg bare må lære meg å leve med. Men håper jeg kan klare å skjule det og iallefall klare å fungere i jobben.

Det virker som om du har et veldig distansert forhold til denne uroen. Uro er ikke som influensa, du har faktisk makt til å gjøre noe med den. Uroen er noe du selv skaper og du er faktisk i stand til å skape avspenning og ro i deg selv også. Ta følelsen av uro på alvor. Tenk alle tanker helt ut. Hva forteller de deg?

[Gjest mogs]

Det virker som om du har et veldig distansert forhold til denne uroen. Uro er ikke som influensa, du har faktisk makt til å gjøre noe med den. Uroen er noe du selv skaper og du er faktisk i stand til å skape avspenning og ro i deg selv også. Ta følelsen av uro på alvor. Tenk alle tanker helt ut. Hva forteller de deg?

Forstår ikke helt. Hvordan skal jeg kunne tenke tankene helt ut når jeg ikke engang vet hva det er.

Jeg har dårlig selvfølelse, redd for å gjøre noe galt. Har jeg gjort noe galt får jeg katastrofe tanker. Har jeg gjort eller sagt noe som jeg syntes var dumt kverner det i hodet. Ikke takler jeg å måtte vente på svar som er viktige for meg. Når det nærmer seg tiden jeg skal få svaret er jeg totalt i ubalanse. Føler jeg/ eller får en tilbakemelding fra jobb at jeg har gjort en liten feil føler jeg meg totalt udugelig og kan få gråtetokter i lengre tid. Får jeg en postitiv tilbakemelding er jeg oppe i skyene en liten stund, men det er høyt når jeg faller ned.

Muligens er dette tanker og følelser som ubevisst skaper uroen, men om det er det, hva kan jeg gjøre med det. Livet er på godt og vondt, men når jeg ikke takler hverdagslige ting hva da?

[Gjest mrgm]

Forstår ikke helt. Hvordan skal jeg kunne tenke tankene helt ut når jeg ikke engang vet hva det er.

Jeg har dårlig selvfølelse, redd for å gjøre noe galt. Har jeg gjort noe galt får jeg katastrofe tanker. Har jeg gjort eller sagt noe som jeg syntes var dumt kverner det i hodet. Ikke takler jeg å måtte vente på svar som er viktige for meg. Når det nærmer seg tiden jeg skal få svaret er jeg totalt i ubalanse. Føler jeg/ eller får en tilbakemelding fra jobb at jeg har gjort en liten feil føler jeg meg totalt udugelig og kan få gråtetokter i lengre tid. Får jeg en postitiv tilbakemelding er jeg oppe i skyene en liten stund, men det er høyt når jeg faller ned.

Muligens er dette tanker og følelser som ubevisst skaper uroen, men om det er det, hva kan jeg gjøre med det. Livet er på godt og vondt, men når jeg ikke takler hverdagslige ting hva da?

Kjenner meg igjen i å ikke takle livet, at alt går "rett inn" liksom. Eneste som hjelper er medisiner, det beste for meg har vært AP. De gir liksom et "skjold" slik at jeg ikke blir så sårbar. Hjelper også godt på uro og tankekjør.

[Gjest mogs]

Kjenner meg igjen i å ikke takle livet, at alt går "rett inn" liksom. Eneste som hjelper er medisiner, det beste for meg har vært AP. De gir liksom et "skjold" slik at jeg ikke blir så sårbar. Hjelper også godt på uro og tankekjør.

Jeg går på så mye medisiner. Er redd for å prøve mer. Har prøvd så mye forskjellig og endelig så det ut som noe kunne hjelpe på depresjonen. Har vært ganske stabil både ang. depresjon og uro i flere måneder. (lengre enn på mange år) men fortsetter denne situasjonen jeg er i nå er jeg redd depresjonen også vil komme kraftig tilbake.

[Gjest mrgm]

Jeg går på så mye medisiner. Er redd for å prøve mer. Har prøvd så mye forskjellig og endelig så det ut som noe kunne hjelpe på depresjonen. Har vært ganske stabil både ang. depresjon og uro i flere måneder. (lengre enn på mange år) men fortsetter denne situasjonen jeg er i nå er jeg redd depresjonen også vil komme kraftig tilbake.

Jeg får alltid en veldig uro når jeg blir deprimert. Den gir seg som regel når jeg blir bedre. Har også mere angst når jeg er langt nede. Tror dette er ganske vanlig.

Truxal og trening er det som hjelper best for meg.

[Gjest mogs]

Jeg får alltid en veldig uro når jeg blir deprimert. Den gir seg som regel når jeg blir bedre. Har også mere angst når jeg er langt nede. Tror dette er ganske vanlig.

Truxal og trening er det som hjelper best for meg.

Hvordan klarer du å få tiltak nok til å trimme når du er langt nede? Nå vil jeg helst gjemme meg under dynen og stenge verden ute. Er noe destruktiv både i tanker og handlinger for tiden, men blir så motløs når det går nedover enda en gang.

[Gjest mrgm]

Hvordan klarer du å få tiltak nok til å trimme når du er langt nede? Nå vil jeg helst gjemme meg under dynen og stenge verden ute. Er noe destruktiv både i tanker og handlinger for tiden, men blir så motløs når det går nedover enda en gang.

Jeg heller greier ikke å trene når jeg kommer så langt ned nei. Da blir jeg liggende og da er uroen helt forferdelig som regel. Ligner på panikk av noe slag.

Treningen må settes inn på et litt tidligere tidspunkt, noen ganger tror jeg dette kan forebygge at man faller helt sammen, men ikke alltid.

Hvis du er så syk at du blir liggende bør du vel begynne å si fra til lege/behandler? Jeg har vært innlagt noen ganger når jeg har blitt sånn. Det blir ihvertfall ikke bedre av å legge seg ned og ikke gjøre noe.

[Gjest mogs]

Jeg heller greier ikke å trene når jeg kommer så langt ned nei. Da blir jeg liggende og da er uroen helt forferdelig som regel. Ligner på panikk av noe slag.

Treningen må settes inn på et litt tidligere tidspunkt, noen ganger tror jeg dette kan forebygge at man faller helt sammen, men ikke alltid.

Hvis du er så syk at du blir liggende bør du vel begynne å si fra til lege/behandler? Jeg har vært innlagt noen ganger når jeg har blitt sånn. Det blir ihvertfall ikke bedre av å legge seg ned og ikke gjøre noe.

Jeg går på jobb. Jobben betyr så mye for meg så det skal jeg klare. Men jeg er redd at hvis den tilstanden jeg nå er i får utvikle seg vil jeg ikke klare det heller. Jeg er ikke like dårlig hele dagen, det skifter mye. Tror kanskje at redselen for å bli like dårlig som jeg var forsterker tilstanden jeg nå er i. Vet ikke om jeg har krefter til å komme opp igjen hvis jeg kommer så langt ned igjen.

[Gjest mrgm]

Jeg går på jobb. Jobben betyr så mye for meg så det skal jeg klare. Men jeg er redd at hvis den tilstanden jeg nå er i får utvikle seg vil jeg ikke klare det heller. Jeg er ikke like dårlig hele dagen, det skifter mye. Tror kanskje at redselen for å bli like dårlig som jeg var forsterker tilstanden jeg nå er i. Vet ikke om jeg har krefter til å komme opp igjen hvis jeg kommer så langt ned igjen.

Skjønner deg godt. Den som har vært så syk og så langt nede får angst når de samme symptomene kommer igjen. Det jeg har lært (tror jeg), er at det er veldig viktig å søke hjelp så raskt som mulig. Da kan man faktisk forhindre at man blir så syk igjen. Jeg har fått "kjeft" av behandleren min, fordi jeg ikke søkte hjelp tidligere når depresjonen var på gang. Neste gang skal jeg forsøke å si ifra tidligere. Men det er vel alltid slik at en håper i det lengste at det ikke blir så ille, og at formen kommer seg av seg selv. Realistisk eller ikke....

Ønsker deg god helg og lykke til :-)

[Gjest liten løve]

Hei :-) Jeg har hatt lignende uro problemer som det du beskriver når jeg var deprimert.

For meg hjalp det veldig å gå til psykomotorisk fysioterapi. Der lærte jeg å roe ned. Jeg trengte ikke mange behandlinger. Var der seks ganger og det var nok for meg. Går i samtalebehandling og har gjort det over lengre tid, men det hjalp ikke mot uroen.

[Gjest mogs]

Skjønner deg godt. Den som har vært så syk og så langt nede får angst når de samme symptomene kommer igjen. Det jeg har lært (tror jeg), er at det er veldig viktig å søke hjelp så raskt som mulig. Da kan man faktisk forhindre at man blir så syk igjen. Jeg har fått "kjeft" av behandleren min, fordi jeg ikke søkte hjelp tidligere når depresjonen var på gang. Neste gang skal jeg forsøke å si ifra tidligere. Men det er vel alltid slik at en håper i det lengste at det ikke blir så ille, og at formen kommer seg av seg selv. Realistisk eller ikke....

Ønsker deg god helg og lykke til :-)

Takk. og god helg til deg også. Ta vare på deg selv, det skal jeg også prøve på.

[Gjest mogs]

Hei :-) Jeg har hatt lignende uro problemer som det du beskriver når jeg var deprimert.

For meg hjalp det veldig å gå til psykomotorisk fysioterapi. Der lærte jeg å roe ned. Jeg trengte ikke mange behandlinger. Var der seks ganger og det var nok for meg. Går i samtalebehandling og har gjort det over lengre tid, men det hjalp ikke mot uroen.

Det er den behandlingen nhd også nevnte. Jeg har litt tro på at det kanskje kan hjelpe meg også.

Er det lang vente tid på slik behandling?

Må vel ha rekvisisjon fra legen også. Jeg syntes det er litt vanskelig og både spør og begynne med ny behandlingsform. Det er vel en prosess jeg må igjennom slik jeg har måttet gjøre for hvert hjelpetiltak jeg har fått.

Det var en tøff prosess både å innse og ta imot medikamenthjelp og psykologhjelp. Disse tiltakene er jeg nå blitt trygg på. Det er verre og begynne med nye og ukjente tiltak.