sexuelle overgrep

[Gjest spade_for_en_spade]

Jeg er en mann på 30år som ble utnyttet sexuelt av min 5år eldre bror når jeg var ca.10-12 år. Jeg har slitt en del med perverse tanker etter det, følt skam og har hatt lite energi til å fungere sosialt. Det er vel først nå i det siste at jeg har turt å prate om det som skjedde. Er det mulig å få tilbake energien og livsgnisten? Og hva kan jeg gjøre?

[Gjest Å la seg knekke eller bite tennene sammen]

Kjære deg, det er synd å lese det du skriver.

Det er helt klart mulig å få tilbake et godt og energirikt liv igjen, men det er selvsakt en vei å gå.

Det er forskjell hva som fungerer på oss alle, hva som hjelper deg og meg. For noen er samtaler en god hjelp, for andre er det å bare distansiere seg fra de det handler om og fortsette sitt liv i nytt lys så og si, for andre trengs kanskje gruppeterapi, motorisk fysioterapi osv. osv.

Du må altså finne en vei som vil fungere som støttehjelp for deg, og hva som er best for deg er det bare du som kan finne ut av.

Ikke la noe stoppe deg, ikke mist motet selvom en slag behandling kanskje ikke virker, prøv en annen.

Bruk tankene dine konstruktivt, ikke la de sorte tankene dra deg ned, men press deg selv til å tenke så positivt som mulig i hverddagen.

Tenk at dette er ikke din skyld, desverre så er noen av oss uheldige og blir utsatt for slikt, men vi skal ikke tillate at det ødelegger hele livet vårt, eller for mer tid enn det trenger.

Lær deg å like kroppen din, ikke tillat å synke sammen og få kroppslige plager. Rett deg opp og lær deg å være stolt av kroppen din.

Trening kan hjelpe på å få en rank holdning og sterk kropp. Desverre så er det ikke sjelden at overgrepsoffer får fysiske problemer med kroppen sin.

For å gi deg håp:

Jeg var utsatt for incest og overgrep en del år da jeg var lita. Det sluttet vel når jeg var en rundt elleve år. Men ene synderen var i familien og fikk være der, til og med bo hos oss og irettesette oss barna i en del år etterpå. Og han stjal fra oss.

Overgrepene og incesten gjorde jo sitt med meg. Selv om jeg trodde jeg klarte meg bra så har jeg jo sett i ettertid at oppførselen min i svært mange år etterpå var basert på mye "kan ikke si nei", "må gi sex for å være verdt noe" osv.

Og det igjen satte meg i mange nye situasjoner som var langt over kanten.

Når var ca 27 så smalt det til, da begynte det å dukke opp følelser, tanker og reaksjoner. Jeg hadde i tillegg svært mye smerter i ryggen og plager med kroppen.

Jeg begynte med fysikals behandling, og etterhvert psykolog. (gikk et år men uten så mye vinst siden jeg hadde vansker med å knytte meg til folk)

Begynte på psykomotorisk fysioterapi og det var spennende. (men ble hindret fra å fortsette desverre)

Brukte også antidepressiva et par, tre år.

Etterhvert sluttet jeg med behandling og tabletter.

Da hadde jeg kun mitt eget hode å stole på, jeg ville IKKE bli ødelagt av dette, jeg ville ikke være arbeidsufør, jeg ville bli "normal" igjen, ha et normalt liv og ha et normalt kjærlighetsliv.

Jeg utdannet meg på nytt, fant et strålende flott jobb, fant meg en mann og ble samboer.

I dag har jeg det veldig bra. Jeg trener en del, for kroppen min er svært svekket etter det jeg har opplevd. Men det går virkelig fremover og det føles kjempegodt. Sexlivet mitt er en dans på roser, skammer meg ikke over kroppen min, skammer meg ikke over lysten min, har helt fri og livlig sex.

Har masse tro på meg selv, vet at jeg får til det utrolige hvis jeg må.

Jeg vil nok aldri bli helt kvitt det jeg har opplevd, det er vel ikke å forvente heller.

Men jeg har fått min egen personlighet, har fått fornyet styrke og fysiske krefter. Og det virkelig nok for å ha et helt flott liv.

Så stå på og ikke la det knekkes. Det er en mulighet der fremme, men bare du vet hvilken vei du skal ta for å komme dit.

[Gjest Mohikaneren]

Jeg tror det er mulig å finne livsgnist og å forbedre sitt sosiale liv, selv om man har opplevd traumer. Bare man ikke gir opp, og fortsetter å forsøke på tross av at man får nedturer.

Det er kjempebra at du har begynnt å klare å snakke om det, det er vel første skritt til å ta tilbake "kontrollen" over eget liv :-)

Får du hjelp, i form av psykolog/psykiater? Jeg tror det er avgjørende for mange at de kommer til en dyktig psykolog/psykiater som vet hva han/hun gjør. Dette i kombinasjon med at man forsøker, på tross av at man har indre "motstand" mot feks å værre sosial/takke ja til tilbud.

Slike perverse tanker i etterkant av overgrep er ikke uvanlig tror jeg, men det er et tabu område. Jeg tror at ved å klare å sette ord på dette kan man få avkreftet "realismen" i slike tanker.

Vet ikke om dette var til hjelp, men jeg ønsker deg masse lykke til videre i å skaffe deg det livet du ønsker. Det er mulig, bare man ikke gir opp :-)

Ha en riktig fin fredagskveld! :-)

[Gjest spade_for_en_spade]

Kjære deg, det er synd å lese det du skriver.

Det er helt klart mulig å få tilbake et godt og energirikt liv igjen, men det er selvsakt en vei å gå.

Det er forskjell hva som fungerer på oss alle, hva som hjelper deg og meg. For noen er samtaler en god hjelp, for andre er det å bare distansiere seg fra de det handler om og fortsette sitt liv i nytt lys så og si, for andre trengs kanskje gruppeterapi, motorisk fysioterapi osv. osv.

Du må altså finne en vei som vil fungere som støttehjelp for deg, og hva som er best for deg er det bare du som kan finne ut av.

Ikke la noe stoppe deg, ikke mist motet selvom en slag behandling kanskje ikke virker, prøv en annen.

Bruk tankene dine konstruktivt, ikke la de sorte tankene dra deg ned, men press deg selv til å tenke så positivt som mulig i hverddagen.

Tenk at dette er ikke din skyld, desverre så er noen av oss uheldige og blir utsatt for slikt, men vi skal ikke tillate at det ødelegger hele livet vårt, eller for mer tid enn det trenger.

Lær deg å like kroppen din, ikke tillat å synke sammen og få kroppslige plager. Rett deg opp og lær deg å være stolt av kroppen din.

Trening kan hjelpe på å få en rank holdning og sterk kropp. Desverre så er det ikke sjelden at overgrepsoffer får fysiske problemer med kroppen sin.

For å gi deg håp:

Jeg var utsatt for incest og overgrep en del år da jeg var lita. Det sluttet vel når jeg var en rundt elleve år. Men ene synderen var i familien og fikk være der, til og med bo hos oss og irettesette oss barna i en del år etterpå. Og han stjal fra oss.

Overgrepene og incesten gjorde jo sitt med meg. Selv om jeg trodde jeg klarte meg bra så har jeg jo sett i ettertid at oppførselen min i svært mange år etterpå var basert på mye "kan ikke si nei", "må gi sex for å være verdt noe" osv.

Og det igjen satte meg i mange nye situasjoner som var langt over kanten.

Når var ca 27 så smalt det til, da begynte det å dukke opp følelser, tanker og reaksjoner. Jeg hadde i tillegg svært mye smerter i ryggen og plager med kroppen.

Jeg begynte med fysikals behandling, og etterhvert psykolog. (gikk et år men uten så mye vinst siden jeg hadde vansker med å knytte meg til folk)

Begynte på psykomotorisk fysioterapi og det var spennende. (men ble hindret fra å fortsette desverre)

Brukte også antidepressiva et par, tre år.

Etterhvert sluttet jeg med behandling og tabletter.

Da hadde jeg kun mitt eget hode å stole på, jeg ville IKKE bli ødelagt av dette, jeg ville ikke være arbeidsufør, jeg ville bli "normal" igjen, ha et normalt liv og ha et normalt kjærlighetsliv.

Jeg utdannet meg på nytt, fant et strålende flott jobb, fant meg en mann og ble samboer.

I dag har jeg det veldig bra. Jeg trener en del, for kroppen min er svært svekket etter det jeg har opplevd. Men det går virkelig fremover og det føles kjempegodt. Sexlivet mitt er en dans på roser, skammer meg ikke over kroppen min, skammer meg ikke over lysten min, har helt fri og livlig sex.

Har masse tro på meg selv, vet at jeg får til det utrolige hvis jeg må.

Jeg vil nok aldri bli helt kvitt det jeg har opplevd, det er vel ikke å forvente heller.

Men jeg har fått min egen personlighet, har fått fornyet styrke og fysiske krefter. Og det virkelig nok for å ha et helt flott liv.

Så stå på og ikke la det knekkes. Det er en mulighet der fremme, men bare du vet hvilken vei du skal ta for å komme dit.

Takk for oppmuntring og råd!