Psykolog til besvær?

[Lami1365381152]

Jeg har en bipolar lidelse type II. Jeg har gått til psykolog en gang i uka i tre år nå. Det er vanskelig å få til en god behandlingssituasjon til denne psykologen, siden jeg står for all pratingen. Sikkert greit det, til en visst punkt. Jeg prater, evaluerer, konkluderer og resonnerer. Jeg finner årsaker til angsten min, forkaster disse, finner nye osv. osv. Jeg er inn i en jungel av egen terapi!! Det flyter rundt meg med diagnoser som jeg leser om på nettet, og forstå meg rett; jeg vil ikke være syk og derfor leter etter sykdommer. Jeg er syk, og vil ha en forklaring på hva som feiler meg. Psykologen min er glad i å prate om andre ting enn sykdom, så fort jeg kommer inn på sykdom blir han helt stille; sitter der og prøver og se intelligent ut tror jeg. Jeg er snill, og tør ikke konfrontere han med dette. Han kan jo bli lei seg. Jeg vil vite hva jeg kan gjøre for å bli kvitt min panikkangstlidelse! Hans forklaring på mine hypomanier er at jeg nok er veldig glad for at jeg ikke har angst, derfor er jeg hyper. Hallo? Det var jo han som satte bipolar diagnose på meg. Aldri hørt om at forklaringen på en bipolars hypomani er at personen er i en lykkerus fordi han ikke har angst. Dessuten har jeg jo angst. Han gir aldri noen forhåpninger av noe slag. Greit nok det, men når jeg spør om han tror jeg kommer til å fungere noenlunde normalt igjen, og han sier; vanskelig å si, kanskje, vet ikke, mulig. Min psykiater gir håp han, når jeg spør han om det samme spørsmålet så sier han; selvfølgelig kommer du til å fungere normalt igjen! Vi gir oss ikke før alt er greit! Vi skal få deg frisk! Så godt å høre, i motsetning til min daffe psykolog som mumler kanskje.. Men jeg er også forelsket i psykologen min da, litt fra og til. Tenker veeeldig mye på han utenom behandlingen. Men det får jeg ta i en annen tråd. Tusen takk for at jeg fikk skrevet fra meg litt her! Skriving er visst terapi i seg selv det, tror jeg!

[Orio]

Kan du snakke med psykiateren din om dette? Høre hva han mener om den behandlingen du får hos psykologen?

[Lami1365381152]

Kan du snakke med psykiateren din om dette? Høre hva han mener om den behandlingen du får hos psykologen?

Takk for at du giddet å lese alt jeg har skrevet, Orio! Jeg har nevnt det til psykiateren, og han var en stor fan av psykologen min. Nå i ettertid så vet jeg at de er gode venner også privat. Sikkert vanskelig å være objektiv da. Sitter her og tenker og tenker, og har vel bestemt meg for å kutte ut psykologen. MEN, har aldri gått i behandling før, så det er vel kanskje sånn behandling er?

[Gjest sliipiiehaed]

huff.. typisk psykologer. Jeg snakket med en psykolog som mente hypomanier var å fortrenge at du var deprimert.

Jeg tror rett og slett psykologer har hatt for mye psykologi på skolen og de forstår ikke at bipolare lidelser kan være noe KJEMISK galt i hodet, og ikke en psykisk forsvarsmekanisme. De har sikkert ikke bipolar lidelse selv så de vil aldri forstå det.

Bedre med psykiatere spørr du meg... litt mer forståelse for at ting er kjemisk og kan utløses av f.eks søvn, og ikke traumer.

Vet om en psykolog som mente venninna mi var utsatt for seksuelle overgrep og traumer, trodde ikke noe på at hun var bipolar som var diagnosene hun hadde fra annet sted. Var imot medisinene og alt!

[Orio]

Takk for at du giddet å lese alt jeg har skrevet, Orio! Jeg har nevnt det til psykiateren, og han var en stor fan av psykologen min. Nå i ettertid så vet jeg at de er gode venner også privat. Sikkert vanskelig å være objektiv da. Sitter her og tenker og tenker, og har vel bestemt meg for å kutte ut psykologen. MEN, har aldri gått i behandling før, så det er vel kanskje sånn behandling er?

Hvordan behandlingen er kan nok variere veldig, men det er ikke i noe tilfelle det samme som et venninneforhold som det du beskriver.

[Lami1365381152]

huff.. typisk psykologer. Jeg snakket med en psykolog som mente hypomanier var å fortrenge at du var deprimert.

Jeg tror rett og slett psykologer har hatt for mye psykologi på skolen og de forstår ikke at bipolare lidelser kan være noe KJEMISK galt i hodet, og ikke en psykisk forsvarsmekanisme. De har sikkert ikke bipolar lidelse selv så de vil aldri forstå det.

Bedre med psykiatere spørr du meg... litt mer forståelse for at ting er kjemisk og kan utløses av f.eks søvn, og ikke traumer.

Vet om en psykolog som mente venninna mi var utsatt for seksuelle overgrep og traumer, trodde ikke noe på at hun var bipolar som var diagnosene hun hadde fra annet sted. Var imot medisinene og alt!

Ja, dette gjør det jo så sinnsykt vanskelig å vite hvem du kan stole på. Skal en få ordentlig utbytte av behandling så bør en jo virkelig komme med alt og litt til, men tør en det da? Jeg kjenner jeg er veldig usikker på min psykolog ihvertfall. Psykiateren min derimot, han snakker som bare det og rett i fra levra. Veldig ærlig. Psykologen sitter å nikker og ser underfundig på meg. Det ender med at jeg sitter å prøver å tolke han! Hva mener han nå tro?

Og helt rett, bipolar ER jo kjemisk! Det bør jo en psykolog vite!? Huff, hvordan kan en vite at den neste psykologen blir noe bedre? Da blir vel kanskje min bipolaritet til en indre konflikt som kommer fra barndommen? Kanskje jeg egentlig, langt, langt inn er utsatt for seksuelt misbruk? Hm, kanskje jeg skal hive meg rundt og anmelde faren min med en gang for å være sikker. For man må jo stole på psykologene.. Eller?

[duffen]

Ja, dette gjør det jo så sinnsykt vanskelig å vite hvem du kan stole på. Skal en få ordentlig utbytte av behandling så bør en jo virkelig komme med alt og litt til, men tør en det da? Jeg kjenner jeg er veldig usikker på min psykolog ihvertfall. Psykiateren min derimot, han snakker som bare det og rett i fra levra. Veldig ærlig. Psykologen sitter å nikker og ser underfundig på meg. Det ender med at jeg sitter å prøver å tolke han! Hva mener han nå tro?

Og helt rett, bipolar ER jo kjemisk! Det bør jo en psykolog vite!? Huff, hvordan kan en vite at den neste psykologen blir noe bedre? Da blir vel kanskje min bipolaritet til en indre konflikt som kommer fra barndommen? Kanskje jeg egentlig, langt, langt inn er utsatt for seksuelt misbruk? Hm, kanskje jeg skal hive meg rundt og anmelde faren min med en gang for å være sikker. For man må jo stole på psykologene.. Eller?

Jeg bare lurer på en ting;hvorfor har du 2(to) terapeuter samtidig?? Det må jo bli rot og kaos for deg, nettopp fordi deres innfallsvinkel er forskjellig. Har man en pip. lidelse _skal_ den medisineres. Dessuten sies det at det kun er lov å få behandling ett sted om gangen; akkurat _det_ har jeg erfart.

Syns du burde vurdere hva som gir deg best utbytte behandlingsmessig; og ikke la deg styre av følelsene( den var litt stygg....).Du må tenke fremtid,hva vil hjelpe meg best til å bli friskest mulig????

Lykke til!!