psykisk ubalanse - en "varig" diagnose

[Gjest sliten, men sterk mamma]

For tiden har mitt sterkt funksjonshemmede barn det tøfft. Barnet har mistet flere av sine faste personer rundt seg i barnehagen, og dermed fungerer ikke ting optimalt. Det medfører mye utfordrende adferd i form av slåing, roping, kasting av leker, gråt, lite søvn hjemme, - i barnehagen legger han seg ned og trekker pledd over hodet og sover 2-3 timer pr dag(!). Hjemme preges vi selvsagt sterkt av dette, og det er slitsomt å gå med mange våkenetter, mye utfordrende adferd hjemme m.m. Overskuddet vårt tappes gradvis. Nå skal vi prøve ut en ny ting i samarbeid med barnehageseksjonen, men jeg er så tappet at her om dagen gikk jeg til legen fordi jeg ser at selvom det bare er litt over 1 uke til vi kan iverksette en ny ordning i forhold til barnehagen, er det leeenge til når man er tappet for energi. Han sykemeldte meg fram til vi skal starte denne nye ordninga. Diagnosen på sykemeldinga var "psykisk ubalanse" P02. Føler meg slett ikke deprimert eller annet, men det er klart at vi er i en vanskelig situasjon som vi trenger å finne løsninger på for at barneet vårt skal få det bedre - og da får vi det også bedre. Er diagnosen en diagnose som "henger ved meg" nå, og hvordan er det i forhold til om jeg nå søker livsforsikring m.m. - vil de stille spørsmål i forhold til dette?

[Gjest De er forskjellige]

Jeg trodde helt ærlig talt at alle diagnoser som vår lege satte på oss hang ved oss for fremtiden. Men jeg er ikke sikker.

Dette hadde jeg helt enkelt spurt legen om.

Synd han skrev psykisk ubalanse. Han kunne skrevet "utbrent", det er noe snillere synes jeg.

[Gjest xbellax]

Men er det en så voldsom belastning at det står svart på hvitt at du er i ubalanse. Hvem i alle verdens dager ville ikke vært i noe ubalanse når du har det såpass tøfft hjemme? Hvorfor gjøre det mer dramatisk enn det det er. Du er sykemeldt, du er sliten og noe skakk-kjørt og det kommer av en ytre påkjenning, det er alt. Når du vender tilbake fra sykemeldingen blir du betegnet som frisk.

[rerun]

Det er ikke en psykiatrisk diagnose, ihvertfall. Og den er jo helt situasjonsavhengig, ikke fordi du er psykisk syk, men fordi du reagerer på en krevende periode. Hvis det er snakk om å søke forsikring, kan det godt være selskapet spør legen om å uttale seg, men da skal hun i så fall gi en uttalelse om hvorvidt dette er en varig eller en avsluttet lidelse, så du skal ihvertfall ikke la deg stresse av bekymring om akkurat det! Det høres ut som du har mer enn nok å tenke på utenom akkurat det...

Lykke til med barnet og med situasjonen framover - det er klokt av deg å ta en pause og konsentrere deg om å ha krefter nok å gi!