Kan noen lyve på seg en virkelighet?

[Persille1365381127]

En rekke episoder tyder på at det aller meste en person forteller er løgn. Noe er varianter av sannheten, men mye virker som rent oppspinn.

Er det mulig at man kan være så desillusjonert at man faktisk tror man klarer å lure "en hel verden" til å tro på det sannhetsbildet man dikter opp? Selv om man gjentatte ganger blir tatt i løgnene/delvis sannhetene?

Vedkommende lager ikke bare historier om seg selv - men også om andre, og da spesielt nær familie. Jeg har ingen formening om hvorfor, men etter all sannsynlighet ser det ut til å være for å få sympati, eller for å slippe unna krav som normalt stilles til alle andre.

Det er alvorlige ting det kommer historier om, selvmord, andres psyke, fysisk helse, tillitsspørsmål osv.

Det er ingen mulighet for meg til å finne ut hvorfor dette skjer, eller hva som er bakgrunnen - men vil det normalt sett kunne finnes en type diagnose på en slik adferd? Eller skyldes det bare en "normal" lystløgner?

[Gjest profile]

Jeg kjennte en som fortalte "historier" om seg selv og sitt eget liv. Det var helt slike ubetydelige ting også, som det ikke hadde gjordt noe å si sannheten om. Og forskellige versjoner til forskjellige mennesker. Jeg syntes det var vanskelig å forholde seg til, jeg fant det best å holde meg unna.

[Gjest annakan]

Jeg kjenner en lystløgner, hun har mange diagnoser, en av dem er histrionisk personlighetsforstyrrelse, en annen er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelser, men kjenner så mange med to de siste diagnosene som aldri ville løyet på den måten, så tror nok det er noe med den første.

Mange av løgnene hennes er for å få sympati, oppmerksomhet og for å prøve sno seg unna ting hun har gjort og legge skylden på andre.

[Gjest ViViola]

Jeg har en slektning som er slik, så jeg vet at det går an. Om h*n har noen diagnose er jeg usikker på, men siden h*n ble uføretrygdet i relativt ung alder kan vel det hende.

En annen slektning har også mye løgn å fare med, men det går stort sett på ubetydelige ting om seg selv og sitt liv. Vet heller ikke her om h*n har noen diagnose.

Slitsomt å forholde seg til, rett og slett.

[Persille1365381127]

Jeg kjenner en lystløgner, hun har mange diagnoser, en av dem er histrionisk personlighetsforstyrrelse, en annen er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelser, men kjenner så mange med to de siste diagnosene som aldri ville løyet på den måten, så tror nok det er noe med den første.

Mange av løgnene hennes er for å få sympati, oppmerksomhet og for å prøve sno seg unna ting hun har gjort og legge skylden på andre.

''Mange av løgnene hennes er for å få sympati, oppmerksomhet og for å prøve sno seg unna ting hun har gjort og legge skylden på andre.''

Ja, det er sånn det er her også. Men jeg er usikker på om det skyldes sykdom - eller om det "bare" er manglende arbeidsmoral, samvittighet, sosiale antenner eller hva man skal kalle det?

[Gjest anonym på denne]

ble kjent med ei på jobben som løy om det meste, det gikk så langt at en kollega av meg gikk fram til henne for å kondolere for hun trodde faren hennes var død.

Samme så løy hun om en svulst hun hadde i hjernen sånn at hun kom til å miste synet.

Hun skulle stadig vekk på reiser, og vi tok henne i å lyve flere ganger og da kom all verdens unnskyldninger for at hun ikke hadde reist likevel.

Hun løy om familien sin ,seg selv og vennene.

Vi som var rundt henne den tiden følte det som en lettelse når hun sluttet hos oss (beklager, men sånn ble det)

Hun har flere barn og mann og er blid og hyggelig, men det går ikke å føre en samtale med henne uten at det er løgn med i samtalen.

[elfi]

Dette er jeg godt kjent med, En person i vår familie er akkurat slik.Jeg har også lurt på om om vedkommende har noen slags forstyrrelse eller hva det nå kan være.Når h*n forteller en "nyhet"

så må man regne med at her er det "pyntet"- til det verre.

Mye om sykdom og det som verre er. Har fortalt om fryktelige sykdomshistorier og ti l og med om dødsfall - som var mildt sagt overdrevet.

Noen ganger er det en kjerne av sannhet i stoffet, men forverret til det ugjenkjennelig .

Synes ikke det er "normal" lystløgner- trodde det var mer skryt og ikke så mye elendighet i lystløgnerens historier.

Det blir til at en prøver å holde avstand. og det er det visst flere som gjør, forstår jeg.

[Gjest ubehagelig situasjon]

Tror ikke de her "normale" mennesker i ett og alt nei, ikke når de kommer med sånne dramatiske ting som normale mennesker vil skjønne at de blir fersket på til slutt uansett.

Slitsomt, vi hadde ei sånn på jobben en stund, hun var utsatt for overgrep, haded fått et barn med sin far, hadde drept ungen, hadde hjernesvult, hadde ingen familie, og historiene forandret seg litt for hver gang. Vanskelig for oss, for man blir jo veldig sjokkert og syns synd på folk som har opplevd vonde ting, men etterhvert skjønner man at man blir lurt - og det føles ikke ok.

Glad hun sluttet........ dessverre, men vi var jo ikke helsepersonell som kunne møte henne på noen god måte.

[Nikki]

Har vært borti en slik person i forbindelse med jobben min. Hun var tidligere kjæreste med en klient av meg, og laget noen utrolige historier. Hun gikk så langt at hun forfalsket brev, offentlige dokumenter, eposter m.m. Jeg er usikker på om hun trodde på dette selv, men det var nokså infløkte historier hun fortalte og som involverte mange mennesker. Hun må ha brukt utrolig mye energi på å skape denne verdenen.

Jeg vil tro det ligger en eller annen diagnose / forstyrrelse bak i et så ekstremt tilfelle som mitt. En psykolog jeg kjenner foreslo borderline etter at jeg hadde forklart detaljene i saken, men ikke vet jeg.

[Gjest annakan]

''Mange av løgnene hennes er for å få sympati, oppmerksomhet og for å prøve sno seg unna ting hun har gjort og legge skylden på andre.''

Ja, det er sånn det er her også. Men jeg er usikker på om det skyldes sykdom - eller om det "bare" er manglende arbeidsmoral, samvittighet, sosiale antenner eller hva man skal kalle det?

Hos hun jeg kjenner er det også manglende sosiale antenner med i bildet, pga. dem har hun jo blitt mye utestengt sosialt på skole og lignende. Det å få sykdommer og problemer har jo ført til at hun på en måte får oppmerksomhet og folk rundt seg likevel, og når behovet hennes for oppmerksomhet og det å bli sett er så enormt blir det jo en måte å fylle det på. Så må hun ha enda mer og da blir det løgner og greier. Har inntrykk av at hun føler hun har rett til å lyve om ting for å sverte andre når de har gjort henne noe, slik at hun kan si de sykeste ting om dem, fordi de fortjener det i hennes øyne. Ei som avviste henne og følte hun måtte kutte henne ut av livet sitt, fordi hun ikke orket mer, ble utsatt for et helvete av løgner og uthenging og trakkasering...

har inntrykk av at lystløgneren fortrenger at hun lyver fordi hun føler så sterkt at hun har rett til det... "alt er jo andres skyld..."

[Persille1365381127]

Hos hun jeg kjenner er det også manglende sosiale antenner med i bildet, pga. dem har hun jo blitt mye utestengt sosialt på skole og lignende. Det å få sykdommer og problemer har jo ført til at hun på en måte får oppmerksomhet og folk rundt seg likevel, og når behovet hennes for oppmerksomhet og det å bli sett er så enormt blir det jo en måte å fylle det på. Så må hun ha enda mer og da blir det løgner og greier. Har inntrykk av at hun føler hun har rett til å lyve om ting for å sverte andre når de har gjort henne noe, slik at hun kan si de sykeste ting om dem, fordi de fortjener det i hennes øyne. Ei som avviste henne og følte hun måtte kutte henne ut av livet sitt, fordi hun ikke orket mer, ble utsatt for et helvete av løgner og uthenging og trakkasering...

har inntrykk av at lystløgneren fortrenger at hun lyver fordi hun føler så sterkt at hun har rett til det... "alt er jo andres skyld..."

''har inntrykk av at lystløgneren fortrenger at hun lyver fordi hun føler så sterkt at hun har rett til det... "alt er jo andres skyld..."''

Veldig godt poeng...