Når man ikke orker mer..

[Gjest mmils?]

Hei! Jeg skriver fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, men vet at noe må gjøres. Har egentlig hatt opp og nedturer siden ungdomsskolen, men har alltid klart å skjule det ved å være positiv og smile og le masse. I perioder har jeg nesten trodd på meg selv, men så kom de søvnløse, tårefylte nettene og jeg visste at jeg ikke hadde det bra. En periode skrev jeg ned alt jeg tenkte og følte i en slags dagbok, og det hjalp på en måte litt, da fikk jeg satt ord på det jeg følte. Jeg brente denne dagboken i håp om at alt skulle forsvinne, alle de triste følelsene. Men det gjorde det ikke. Etter hvert gikk det ut over selvtilitten min, og jeg begynte å holde meg for meg selv. Følte ikke at jeg var god nok til å være med andre. I perioder hadde jeg selvmordstanker, og var flere ganger på nippet til å gjøre noe, men viljen til å ville leve var større. Så begynte jeg på VGS. Jeg hadde venner rundt meg, men følte meg fortsatt ensom, verdiløs og trist. VGS var en berg å dalbane, og følelsene varierte veldig. Men følelsen av å ikke være god nok lå der hele tiden. Jeg trodde hele tiden at dette var "normalt" og at det var sånn det var å være tenåring.. "Mitt største ønske er å ville leve, men samtidig er det ikke noe annet jeg heller vil enn å dø" Denne setningen beskriver egentlig veldig godt hvordan jeg har det nå. Jeg gleder meg ikke lenger over livet. Alt føles meningsløst, og jeg tenker ofte at det hadde vært best å bare si takk for meg.. Men innerst inne har jeg så inderlig lyst til å ville leve. Jeg føler meg helt følelsesløs og tom, uten intiativ og energi. Jeg gråter for ingenting, og ligger ofte lenge våken uten å få sove. Jeg kan være trøtt, men ligger allikevel våken i flere timer. Og når jeg først sovner har jeg bare lyst til å sove.. Jeg føler ikke jeg har noen gode venner, men tror det er min egen feil. Frykten for å ikke bli likt er større enn frykten for å sitte her alene, så da isolerer jeg meg fra folk.. Jeg vet jeg burde snakke med legen min om dette, men hva skal jeg si? Det er fryktelig vanskelig. For vil han forstå hvordan jeg har det? Var hos legen min for noen dager siden, for søvnproblemene, og fikk en resept på sovepiller, uten noen spørsmål.. Er utrolig vanskelig å skrive ned akkurat hvordan jeg føler det..

[Gjest trooghåp]

Kan du ikke ta med deg dette innleggget og gi til legen din? eller sende til han, så avtaler du en ny time, og hører hva han kan hjelpe deg med?

lykke til