Tvangshandlinger

[Gjest D-27]

Jeg lider av tvangshandlinger. Kontrollerer ovner, dører, kraner, elektriske apparater osv....hele tiden. Vurderer sterkt nå å oppsøke hjelp, fordi det hemmer meg sånn som det gjør. Er kronisk forsinka.....er stressa....uro i brystet....

Men, jeg lurer på om det finnes noen her inne på DOL som har lidd av tvangshandlinger, og hva du/dere gjorde for å bli kvitt det.

I mitt hodet nå, så går det ikke ann å tenke at jeg skal bare sjekke en gang. Da er jeg sikkert på at huset brenner opp, at det skjer innbrudd eller vannleksje....(som da er det jeg frykter).

Trenger sårt noen tips/råd og gjerne litt erfaring.

[Gjest tvang_her_også]

Jeg har diagnosen tvangslidelse, men det arter seg på en litt annen måte enn for deg; hos meg dreier det seg om vasking.

Jeg går nå på Zoloft, noe som hjelper meg _veldig_. Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til medisiner, men skjønner nå at det er dette som gjør at jeg kan fungere i hverdagen.

Jeg har også hatt noen runder hos psykolog, og venter nå på å få tildelt ny behandler. Synes ikke dette har hjulpet særlig tidligere, men gir det en ny sjanse.

Jeg vil veldig gjerne bli frisk, men vet at dette kanskje ikke er en mulighet. Er likevel glad for at medisiner hjelper meg så godt - selv om det er tungt å tenke på at jeg kanskje må gå på dem resten av livet.

Ta kontakt med fastlegen din og fortell hvordan du har det - det er første skritt på veien til å få hjelp! Jeg har til og med brukt fastlegen min til samtaler i en periode, og det fungerte supert. Det er tross alt h*n som kjenner deg best, så det kan være en bra start.

Lykke til! Vet hvor tidkrevende dette er, så skynd deg å gjøre noe med det - du får en mye bedre hverdag )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

SSRI-medisiner i store doser er den beste behandling.

Du kan også få kognitiv terapi av en spesialist. Dette er for eksperter. Ikke la en hvilken som helst pratebehandler få prøve å behandle deg.

[Gjest D-26]

SSRI-medisiner i store doser er den beste behandling.

Du kan også få kognitiv terapi av en spesialist. Dette er for eksperter. Ikke la en hvilken som helst pratebehandler få prøve å behandle deg.

Takk for at du svarte!

Synes det er fælt å selv skrive at det er en tvangshandling, men så et PULS innslag om emnet, og kjente meg så til grader igjen at tårene bare trilla her. Fikk en påminnelse med den artikkelen som var lagt inn her.

Nå begynner kampen med å tørre å ta den telefonen til fastlegen. En kamp fordi legesekretæren alltid spør hva det gjelder.

Synes tanken på å begynne med tabletter er skremmende....., men det er fra jenta som også venter i det lengste med å ta smertestillende.

Kan ikke skjønner hvordan jeg skal bli kvitt dette, tør jeg det? Men, grensen er igrunnen nådd for lenge siden, så føler jeg ikke lenger har noe valg. Jeg vil ikke være kjent for å være hun som alltid kommer for sent, når jeg egentlig var tidlig ute.

[Gjest D-27]

Jeg har diagnosen tvangslidelse, men det arter seg på en litt annen måte enn for deg; hos meg dreier det seg om vasking.

Jeg går nå på Zoloft, noe som hjelper meg _veldig_. Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til medisiner, men skjønner nå at det er dette som gjør at jeg kan fungere i hverdagen.

Jeg har også hatt noen runder hos psykolog, og venter nå på å få tildelt ny behandler. Synes ikke dette har hjulpet særlig tidligere, men gir det en ny sjanse.

Jeg vil veldig gjerne bli frisk, men vet at dette kanskje ikke er en mulighet. Er likevel glad for at medisiner hjelper meg så godt - selv om det er tungt å tenke på at jeg kanskje må gå på dem resten av livet.

Ta kontakt med fastlegen din og fortell hvordan du har det - det er første skritt på veien til å få hjelp! Jeg har til og med brukt fastlegen min til samtaler i en periode, og det fungerte supert. Det er tross alt h*n som kjenner deg best, så det kan være en bra start.

Lykke til! Vet hvor tidkrevende dette er, så skynd deg å gjøre noe med det - du får en mye bedre hverdag )

Takk for svar!

Det er for meg et stort mysterium hvordan medisiner/behandler kan hjelpe en med dette....

Men, verdt et forsøk.....for nå er grensen for hva jeg orker nådd.