Jeg er så redd!

[Thea33]

Hei!

Jeg har satt meg selv i en situasjon jeg egentlig ikke føler jeg kan komme ut av (og kanskje heller ikke vil). Egentlig er det ganske uskyldig, og ser i utgangspunktet ut som noe flott, men jeg er så fryktelig redd! Saken er at jeg i rundt 9 måneder har vært sammen med en mann. Det er første gangen jeg har vært sammen med noen så lenge (til tross for at jeg er 34 år gammel).

Mannen er snill som dagen er lang og har vært fantastisk på alle måter, men jeg har alltid hatt en liten tvil om at dette er riktig. Jeg har aldri vært superforelsket, men vært glad i han på en "mild" måte. Jeg har det også flott sammen med han i sengen, noe jeg heller ikke egentlig har hatt før.

Nå har vi gått sammen og kjøpt oss hus og jeg var skikkelig gira og overlykkelig over huset. Plutselig får jeg helt panikk og jeg tviler på om han er den riktige, om jeg makter å flytte til ett fremmed sted, selvom det er i samme by. Jeg har vært vant til å være alene i hele mitt voksne liv. Alt virker overveldende og jeg sitter her og gråter i skrekk! Jeg har kastet meg uti noe jeg ikke har kontroll over utfallet av.

Er det noen som har erfaringer med dette. Det virker kanskje som en fillesak men jeg er VIRKELIG helt fortvilet! Kan noen gi meg noen kloke råd? Jeg er takknemlig for alle innspill.

[Gjest Gambo]

Du er i en eksistensiell krise akkurat nå. Tvilen og din egen usikkerhet over hvorvidt ditt valg om et nytt hus med en samboer du ikke er lidenskapelig knyttet til er riktige valg, gjør seg gjeldende nå. Mitt råd til deg vil være at du står i angsten, og at du svelger et par kameler i form av din usikkerhet i hvertfall for en tid framover. Det er viktig at du prøver deg fram, og heller avslutte etter å ha feilet, enn aldri å ha prøvd. Men skjønner godt at du er redd. Hviss ille, kontakt lege.

[Thea33]

Du er i en eksistensiell krise akkurat nå. Tvilen og din egen usikkerhet over hvorvidt ditt valg om et nytt hus med en samboer du ikke er lidenskapelig knyttet til er riktige valg, gjør seg gjeldende nå. Mitt råd til deg vil være at du står i angsten, og at du svelger et par kameler i form av din usikkerhet i hvertfall for en tid framover. Det er viktig at du prøver deg fram, og heller avslutte etter å ha feilet, enn aldri å ha prøvd. Men skjønner godt at du er redd. Hviss ille, kontakt lege.

Tusen takk for ett godt svar!

Det er nok helt riktig det du sier. Du satte alt i perspektiv for meg. Jeg har roet meg litt ned nå, men det ligger en panikk og lurer under hele tiden. Jeg kommer til å kjøre løpet ut og se hvor det bærer hen. Forhåpentligvis går alt seg til etterhvert. Jeg trives jo veldig godt sammen med mannen min og vi har jo til dels levd sammen en god stund allerede. Alt ligger egentlig til rette for at vi skal få det bra sammen. Det er min "irrasjonelle" frykt som kommer inn i bildet her.

Hilsen Thea