NHD

[Gjest Psyk av alt]

Minn sønn på 13 har hatt adferdsproblemer siden 5-6 års alder. Alle instanser har vært inne i bildet. Har slitt m encoprese psykogen. Ingen diagnoser.

Miljøarbeider ihjemmet hver dag.

Spørsmålet mitt: min sønn tisser på flasker (!!!! dette er ikke tull) nåt jeg ikke er tilstede. Har drøftet dette med miljøarbeider som mener det kun er pga latskap. Hvor lat går det an å bli uten at latskapen i seg selv er et problem? Kan denne adferden være noe annet enn latskap?

Meget takknemlig for innspill.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er nok noe annet enn latskap.

Er han undersøkt av barnepsykiater? Har ham fått diagnose?

[Gjest Psyk av alt]

Ja, det er nok noe annet enn latskap.

Er han undersøkt av barnepsykiater? Har ham fått diagnose?

Bupp har vært inne i bildet siden 6-års alder. Kun fokusert på ADHD. Og ADD. Som han ikke har. Ingen diagnoser. Tatt noen tester, som jeg på stående fot ikke husker navnet på, men husker at han skåret på fysisk overgrep og derpresjon.

Aldri vært undersøkt av barnepsykiater.

Jeg er redd for ham. Hva kan dette være?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bupp har vært inne i bildet siden 6-års alder. Kun fokusert på ADHD. Og ADD. Som han ikke har. Ingen diagnoser. Tatt noen tester, som jeg på stående fot ikke husker navnet på, men husker at han skåret på fysisk overgrep og derpresjon.

Aldri vært undersøkt av barnepsykiater.

Jeg er redd for ham. Hva kan dette være?

Jeg tør ikke si hva det kan være.

Derimot mener jeg bestemt at barn med så store problemer skal undersøkes av spesialister (= barnepsykiatere/psykologspesialister).

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hvordan vil du beskrive han utenom at han tisser på flasker? Er han f.eks. utagerende eller trekker seg tilbake fra andre? Har han venner? Hvordan gjør han det på skolen og på fritiden?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg tør ikke si hva det kan være.

Derimot mener jeg bestemt at barn med så store problemer skal undersøkes av spesialister (= barnepsykiatere/psykologspesialister).

Jeg skjønner at jeg nok en gang må "pushe" på bupp og få dem til å tenke i andre baner. Har inntrykk av at det kun er ADHD som blir vektlagt.

Skal snakke med behandlerne om spesialist.

Tusen takk!

[Gjest Psyk av alt]

Hvordan vil du beskrive han utenom at han tisser på flasker? Er han f.eks. utagerende eller trekker seg tilbake fra andre? Har han venner? Hvordan gjør han det på skolen og på fritiden?

Utagerende (stadige situasjoner på skolen med plaging av andre og hærverk), langt over gjennomsnittet når det gjelder intelligens, null motivasjon på skolen (elendige karakterer, får spesialundervisning) skolevegrer, har venner.

Har vært utsatt for fysisk mishandling fra far. Jeg har i lange perioder hatt voldsalarm og far har hatt besøksforbud. Det er lenge siden nå. Han har nå fått seg en ny samboer som tidvis har oppholdt seg på krisesenter. Jeg forlot faren når mitt barn var 6 mnd, skjønte at barnet måtte vekk fra slike forhold. Vært igjennom rettssak, barnevernet tar jo ingen avgjørelser i barnefordelingssaker. Selv med min tunge dokumentasjon mente sakkyndig i saken at faren var "god nok" til samvær annenhver helg. Grøss og gru. Barnet mitt har ikke vært hos far på to år nå, han nekter selv.

Faren har flere ganger fortalt meg at han har hatt sex med sin mor. Jeg la ned veto mot at min sønn skulle til farmor. For å terrorisere meg sendte far ham alikevel avgårde til farmor. Der har min sønn og farmor delt dobbeltseng fordi det er så koselig. Dette er riktignok en del år siden, men jeg gjør mine tanker. Vet ikke om det er riktig av meg å "koke" dette sammen. Hvis du skjønner.

Har snakket om alt dette med bupp. Kjenner jeg er kvalm.

Det som også er betenkelig er at man trekker konklusjonen syk mor, sykt barn. Jeg har gått i terapi i noen år, hovedsakelig for å bearbeide tiden med drapsforsøk/trusler voldsalarm osv. Er "frisk" nå. Men faren til mitt barn, og barnevernet, mener det er en sammenheng mellom min psyke og mitt barns ve og vel. Jeg ser selvsagt sammenhengen ifbm m foreldre som sliter og barns trivsel! Men mener at hvis samværet med far hadde vært stanset på riktig tidspunkt ville vi vel vært spart for en del ting.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Utagerende (stadige situasjoner på skolen med plaging av andre og hærverk), langt over gjennomsnittet når det gjelder intelligens, null motivasjon på skolen (elendige karakterer, får spesialundervisning) skolevegrer, har venner.

Har vært utsatt for fysisk mishandling fra far. Jeg har i lange perioder hatt voldsalarm og far har hatt besøksforbud. Det er lenge siden nå. Han har nå fått seg en ny samboer som tidvis har oppholdt seg på krisesenter. Jeg forlot faren når mitt barn var 6 mnd, skjønte at barnet måtte vekk fra slike forhold. Vært igjennom rettssak, barnevernet tar jo ingen avgjørelser i barnefordelingssaker. Selv med min tunge dokumentasjon mente sakkyndig i saken at faren var "god nok" til samvær annenhver helg. Grøss og gru. Barnet mitt har ikke vært hos far på to år nå, han nekter selv.

Faren har flere ganger fortalt meg at han har hatt sex med sin mor. Jeg la ned veto mot at min sønn skulle til farmor. For å terrorisere meg sendte far ham alikevel avgårde til farmor. Der har min sønn og farmor delt dobbeltseng fordi det er så koselig. Dette er riktignok en del år siden, men jeg gjør mine tanker. Vet ikke om det er riktig av meg å "koke" dette sammen. Hvis du skjønner.

Har snakket om alt dette med bupp. Kjenner jeg er kvalm.

Det som også er betenkelig er at man trekker konklusjonen syk mor, sykt barn. Jeg har gått i terapi i noen år, hovedsakelig for å bearbeide tiden med drapsforsøk/trusler voldsalarm osv. Er "frisk" nå. Men faren til mitt barn, og barnevernet, mener det er en sammenheng mellom min psyke og mitt barns ve og vel. Jeg ser selvsagt sammenhengen ifbm m foreldre som sliter og barns trivsel! Men mener at hvis samværet med far hadde vært stanset på riktig tidspunkt ville vi vel vært spart for en del ting.

Tusen takk for utfyllende og viktig informasjon.

Dere har virkelig hatt store prøvelser, både deg og gutten din.

Ut fra alt det du beskriver tenker jeg at dette i hvert fall ikke er AD/HD - ADD problematikk. Gutten din har opplevd grenseoverskridelser og omsorgssvikt. Denne barnefaren må ha påvirket sønnen din særdeles negativt. Det er grunn til å tenke at det er derfor sønnen din har fått en så atypisk utvikling, altså skjevutvikling (i motsetning til sunn og frisk innenfor "normalen"). Hun farmoren til gutten høres jo absolutt ikke riktig vel bevart hun heller. At hun og barnebaret har ligget inntil hverandre i sengen m.m. er lite betryggende mtp hva hun har gjort med sønnen sin tidligere.

Jeg tror ikke det er dette som har vært de største risikofaktorene for sønnen din i livet. Å skulle årsaksforklare det med å legge tyngden på vekstskåla et annet sted (på mors psyke grunnet samliv med barnefar), synes jeg virker direkte søkt.

For meg virker det som om gutten dins atferd er grunnet de traumer han har opplevd. Det han har vansker i forhold til, virker som diagnostisk som en eller annen atferdsforstyrrelse eller tidlig emosjonell skade (såkalt reaktiv tilknytningsforstyrrelse). Men jeg er ingen lege, men har utdanning innenfor det pedagogiske feltet.

Vil rose deg for at du har brutt med denne skadelige barnefaren og at du har holdt ut i et hardt rettsaksløp. Det er det langt fra alle som klarer!

En spesialist som NHD sier, er det beste for gutten din for utredning og behandling. Da er det selvsagt særdeles viktig at all den informasjonen du kom med her i innlegget ditt, er noe spesialisten får vite. Slik at alt ligger til rette av bakgrunnsopplysninger som har påvirket sønnen din. Ellers kan det lett ende med diagnostiseringsfeil.

Mvh.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tusen takk for utfyllende og viktig informasjon.

Dere har virkelig hatt store prøvelser, både deg og gutten din.

Ut fra alt det du beskriver tenker jeg at dette i hvert fall ikke er AD/HD - ADD problematikk. Gutten din har opplevd grenseoverskridelser og omsorgssvikt. Denne barnefaren må ha påvirket sønnen din særdeles negativt. Det er grunn til å tenke at det er derfor sønnen din har fått en så atypisk utvikling, altså skjevutvikling (i motsetning til sunn og frisk innenfor "normalen"). Hun farmoren til gutten høres jo absolutt ikke riktig vel bevart hun heller. At hun og barnebaret har ligget inntil hverandre i sengen m.m. er lite betryggende mtp hva hun har gjort med sønnen sin tidligere.

Jeg tror ikke det er dette som har vært de største risikofaktorene for sønnen din i livet. Å skulle årsaksforklare det med å legge tyngden på vekstskåla et annet sted (på mors psyke grunnet samliv med barnefar), synes jeg virker direkte søkt.

For meg virker det som om gutten dins atferd er grunnet de traumer han har opplevd. Det han har vansker i forhold til, virker som diagnostisk som en eller annen atferdsforstyrrelse eller tidlig emosjonell skade (såkalt reaktiv tilknytningsforstyrrelse). Men jeg er ingen lege, men har utdanning innenfor det pedagogiske feltet.

Vil rose deg for at du har brutt med denne skadelige barnefaren og at du har holdt ut i et hardt rettsaksløp. Det er det langt fra alle som klarer!

En spesialist som NHD sier, er det beste for gutten din for utredning og behandling. Da er det selvsagt særdeles viktig at all den informasjonen du kom med her i innlegget ditt, er noe spesialisten får vite. Slik at alt ligger til rette av bakgrunnsopplysninger som har påvirket sønnen din. Ellers kan det lett ende med diagnostiseringsfeil.

Mvh.

Psyk av alt

I en setning ble kom det et ord for mye (ordet ikke) Det skulle stå:

Jeg tror det er dette som har vært de største risikofaktorene for sønnen din i livet

[Gjest Psyk av alt]

Tusen takk for utfyllende og viktig informasjon.

Dere har virkelig hatt store prøvelser, både deg og gutten din.

Ut fra alt det du beskriver tenker jeg at dette i hvert fall ikke er AD/HD - ADD problematikk. Gutten din har opplevd grenseoverskridelser og omsorgssvikt. Denne barnefaren må ha påvirket sønnen din særdeles negativt. Det er grunn til å tenke at det er derfor sønnen din har fått en så atypisk utvikling, altså skjevutvikling (i motsetning til sunn og frisk innenfor "normalen"). Hun farmoren til gutten høres jo absolutt ikke riktig vel bevart hun heller. At hun og barnebaret har ligget inntil hverandre i sengen m.m. er lite betryggende mtp hva hun har gjort med sønnen sin tidligere.

Jeg tror ikke det er dette som har vært de største risikofaktorene for sønnen din i livet. Å skulle årsaksforklare det med å legge tyngden på vekstskåla et annet sted (på mors psyke grunnet samliv med barnefar), synes jeg virker direkte søkt.

For meg virker det som om gutten dins atferd er grunnet de traumer han har opplevd. Det han har vansker i forhold til, virker som diagnostisk som en eller annen atferdsforstyrrelse eller tidlig emosjonell skade (såkalt reaktiv tilknytningsforstyrrelse). Men jeg er ingen lege, men har utdanning innenfor det pedagogiske feltet.

Vil rose deg for at du har brutt med denne skadelige barnefaren og at du har holdt ut i et hardt rettsaksløp. Det er det langt fra alle som klarer!

En spesialist som NHD sier, er det beste for gutten din for utredning og behandling. Da er det selvsagt særdeles viktig at all den informasjonen du kom med her i innlegget ditt, er noe spesialisten får vite. Slik at alt ligger til rette av bakgrunnsopplysninger som har påvirket sønnen din. Ellers kan det lett ende med diagnostiseringsfeil.

Mvh.

Tusen takk for svaret ditt!

Jeg har printet ut hele denne tråden og tar den med til bupp neste gang, hvor jeg kommer til å kreve at min sønn blir vurdert av spesialist.

Alt som noensinne har skjedd er vel skrevet i journalen, men den er så tykk at det muligens ikke er lett å se hva som er hva....jeg vet ikke.

Uansett, jeg kan mer enn gjerne fortelle hele historien igjen. Hvis det hjelper min sønn.

Igjen takk!

[hardtoswet]

Jeg skjønner at jeg nok en gang må "pushe" på bupp og få dem til å tenke i andre baner. Har inntrykk av at det kun er ADHD som blir vektlagt.

Skal snakke med behandlerne om spesialist.

Tusen takk!

Jeg er redd sønnen din er i ferd med å utvikle en antisosial-personlighetsforstyrrelse. Hvis dette er tilfellet, er det desverre intet håp, slik jeg ser det.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg er redd sønnen din er i ferd med å utvikle en antisosial-personlighetsforstyrrelse. Hvis dette er tilfellet, er det desverre intet håp, slik jeg ser det.

Tja, vanskelig å si. Når han er i flokk med andre kan det muligens virke slik. Men det som er rart er at hjemme og sammen med familie og venner viser han stor sympati, empati og passer veldig godt på de små. Stadig fått tilbakemeldinger på hvor omsorgsfull han er hvis jeg har venner eller familie med små barn på besøk.

Jeg synes hele greia er vanskelig å forstå.