Se frem- eller bakover?

[Gjest Ludviksen]

Når er det på tide å begynne å se fremover?

Jeg har vært deprimert i mange år og har endelig begynt å se litt fremover. Jeg har begynt å ta tak i noen av det som har gjort meg deprimert og har lykkes delvis med det. Likevel ligger der mere grums å lurer. Dette vil psykologen min at jeg skal grave dypere i. Jeg forstår at det kan være greit å snakke gjennom det som har hendt, men enkelte ting kan man rett og slett ikke endre på samme hvor mye man snakker. Er det ikke da bedre å se fremover, finne måter å håndtere fortiden på på en hensiktsmessig måte, enn å rulle seg i selvmedlidenheten over noe som aldri kommer til å skje likevel?

[Gjest +]

Når det er på tide er individuelt - men det er min klare oppfatning at det kan bli for mye grums som skal til overflaten og bearbeides og at dette igjen fører til en forlengelse av sykdomsforløpet.

På den annen side kan man ikke løpe fra fortiden sin, så tiden man bruker på og bearbeide grums avhenger nok mye av hva slags grums det er snakk om.

Jeg gikk 3 år i terapi uten og oppleve noe bedring i det hele tatt. Vi snakket mye fortid og lite fremtid, og meningen var sikkert at jeg gjennom og titte i fortidssekken skulle komme styrket ut og takle nuet.

Jeg kom ingen vei og forsøkte en ny terapeut etter noen år. Denne terapeuten brukte 12 konsultasjoner på og få meg til og se ting så klart at jeg var rede til og ta fatt på livet videre Grumset er jeg jo ikke kvitt, men det ligger bak meg og når det dukker opp bearbeider jeg der og da. Istedet for og bruke timer hos terapeut på og prøve og fremprovosere følelser og tanker rundt noe som jeg ikke klarer og føle der og da.

Jeg tror på nået - fremtiden vet jeg ingenting om, fortiden er umulig og endre. Det er jo heller ikke meningen med og snakke om den - den skal eventuelt i beste fall gi deg innsikt i hvorfor du er/befinner deg der du er nå. Fortiden er mine erfaringer på godt og vondt. Noen av de har vært oppbyggende, noen nedbrytende og summasumarium her er jeg

Så her må du nok kjenne etter hva som føles riktig for deg selv og leve etter nettopp det. Godt og høre at du er på vei og lykke til videre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Se fremover. Fortiden kan du ikke gjøre noe med.

[Helmi]

'' men enkelte ting kan man rett og slett ikke endre på samme hvor mye man snakker.''

Jeg har snakket mye om dette med min behandler den siste tiden. Fortiden kan jeg ikke påvirke. Noen vonde ting må bare få ligge, de forblir vonde, uansett hvor mye krefter en bruker på å snakke og snakke.

Det er søren men så vanskelig å se framover ellers også, ingen grunn til å gjøre det enda mer vanskelig for seg selv...

[Reality Bites]

Se fremover. Fortiden kan du ikke gjøre noe med.

Selvsagt kan man gjøre mye med fortiden. Hvis man bærer med seg mange negative og ubevisste mønstre fra fortiden, så må jo man analysere den for å komme seg videre inn i fremtiden på en annen måte.

Synes du NHD konsekvent ekskluderer verdien av å jobbe med fortiden som mål om å bedre fremtidige handlinger og mønstre. Si fra hvis jeg tolker deg feil.

Derimot mener jeg det er en hårfin grense mellom hva som kan være konstruktivt og destruktivt og behandleren må jo være kompetent å vite hva hn driver med.

Det er jo ikke så lett å fokusere på fremtiden hvis fortidens skygger og fallgruver fanger en inn igjen det gamle, gang på gang....

[Gjest Ludviksen]

Når det er på tide er individuelt - men det er min klare oppfatning at det kan bli for mye grums som skal til overflaten og bearbeides og at dette igjen fører til en forlengelse av sykdomsforløpet.

På den annen side kan man ikke løpe fra fortiden sin, så tiden man bruker på og bearbeide grums avhenger nok mye av hva slags grums det er snakk om.

Jeg gikk 3 år i terapi uten og oppleve noe bedring i det hele tatt. Vi snakket mye fortid og lite fremtid, og meningen var sikkert at jeg gjennom og titte i fortidssekken skulle komme styrket ut og takle nuet.

Jeg kom ingen vei og forsøkte en ny terapeut etter noen år. Denne terapeuten brukte 12 konsultasjoner på og få meg til og se ting så klart at jeg var rede til og ta fatt på livet videre Grumset er jeg jo ikke kvitt, men det ligger bak meg og når det dukker opp bearbeider jeg der og da. Istedet for og bruke timer hos terapeut på og prøve og fremprovosere følelser og tanker rundt noe som jeg ikke klarer og føle der og da.

Jeg tror på nået - fremtiden vet jeg ingenting om, fortiden er umulig og endre. Det er jo heller ikke meningen med og snakke om den - den skal eventuelt i beste fall gi deg innsikt i hvorfor du er/befinner deg der du er nå. Fortiden er mine erfaringer på godt og vondt. Noen av de har vært oppbyggende, noen nedbrytende og summasumarium her er jeg

Så her må du nok kjenne etter hva som føles riktig for deg selv og leve etter nettopp det. Godt og høre at du er på vei og lykke til videre.

''''På den annen side kan man ikke løpe fra fortiden sin, så tiden man bruker på og bearbeide grums avhenger nok mye av hva slags grums det er snakk om.''''

Fortiden er i og for seg greit nok gjennomsnakket. Men følelsene rundt temaet vil alltid ligge der i større eller mindre grad. Akkurat nå er jeg innforstått med at ting er som de er og at følelsene alltid vil være der. Jeg forstår derfor ikke hvorfor behandleren min vil terpe på dette, siden jeg har nok av andre ting å ta tak i som vil ha mye å si for min fremtid. Skal jeg snakke meg gjennom temaet til det ikke eksisterer i så stor grad, kan jeg jo ikke vite når jeg skal begynne å ta tak i andre ting.

Takk for fint innlegg. Fin oppfordring om å leve i nuet og se hva man kan gjøre for å få det godt fremover.

[Gjest Ludviksen]

Selvsagt kan man gjøre mye med fortiden. Hvis man bærer med seg mange negative og ubevisste mønstre fra fortiden, så må jo man analysere den for å komme seg videre inn i fremtiden på en annen måte.

Synes du NHD konsekvent ekskluderer verdien av å jobbe med fortiden som mål om å bedre fremtidige handlinger og mønstre. Si fra hvis jeg tolker deg feil.

Derimot mener jeg det er en hårfin grense mellom hva som kan være konstruktivt og destruktivt og behandleren må jo være kompetent å vite hva hn driver med.

Det er jo ikke så lett å fokusere på fremtiden hvis fortidens skygger og fallgruver fanger en inn igjen det gamle, gang på gang....

''''Selvsagt kan man gjøre mye med fortiden. Hvis man bærer med seg mange negative og ubevisste mønstre fra fortiden, så må jo man analysere den for å komme seg videre inn i fremtiden på en annen måte. ''''

I mitt tilfelle er fortiden godt analysert og mønstrene er definert. Likevel ligger der vanskelige følelser rundt fortidens hendelser. Disse følelsene vil ikke forsvinne, men vil bli gradvis lettere å håndtere. Det jeg ønsker av min behandler er hjelp til å komme videre og ikke grave meg ned i disse tunge følelsene noe mer på det nåværende tidspunkt. Det er altså dette vi er noe uenige i.

Jeg er enig med deg i at fortiden kan ha mye å si for fremtiden. Men på ett eller annet tidspunkt må man jo begynne å se fremover. Spørsmålet er vel egentlig når. Når vet man at følelsene er bearbeidet nok til at man er beredt til å gå videre? Er ikke dette noe jeg burde vite/føle bedre enn behandleren?

[Reality Bites]

''''Selvsagt kan man gjøre mye med fortiden. Hvis man bærer med seg mange negative og ubevisste mønstre fra fortiden, så må jo man analysere den for å komme seg videre inn i fremtiden på en annen måte. ''''

I mitt tilfelle er fortiden godt analysert og mønstrene er definert. Likevel ligger der vanskelige følelser rundt fortidens hendelser. Disse følelsene vil ikke forsvinne, men vil bli gradvis lettere å håndtere. Det jeg ønsker av min behandler er hjelp til å komme videre og ikke grave meg ned i disse tunge følelsene noe mer på det nåværende tidspunkt. Det er altså dette vi er noe uenige i.

Jeg er enig med deg i at fortiden kan ha mye å si for fremtiden. Men på ett eller annet tidspunkt må man jo begynne å se fremover. Spørsmålet er vel egentlig når. Når vet man at følelsene er bearbeidet nok til at man er beredt til å gå videre? Er ikke dette noe jeg burde vite/føle bedre enn behandleren?

Tja, i utgangspunktet er det du som må bestemme hva som er best for deg. Likevel så tror jeg det er lurt å lytte til hva behandleren din sier. Det kan fort forekomme utålmodighet i arbeidet ved å endre seg selv og man får lyst å komme seg videre, fortere enn svint.

Men ofte er dette en prosess hvor det ikke går an å skille fortiden fra fremtiden. Fordi det går hånd i hånd. Jeg har ofte vært utålmodig etter å komme meg videre, men innser at det ikke finnes noen snarveier. Så klart er det ikke sundt med graving i fortiden uten at du også får opparbeide deg nye måter å møte livet på i terapien. Jeg tror at for å kunne endre fremtiden, så må en også se fortiden i et annet lys og forstå det som skjedde. Det er utgangspunktet for endring. Men det er viktig at terapeuten din er støttende på hva som fungerer hos deg og dine ressurser.

Jeg har gått mange runder ift til fortiden min uten å komme nevneverdig videre. Derfor ble jeg litt demotivert da jeg startet hos ny behandler og måtte fortelle alt opp igjen. Men jeg merker fremgang da, i motsetning til deg. For mitt tilfelle tror jeg det er fordi jeg har funnet en behandler som er svært dyktig og innsiktsfull og forstår det som har skjedd. Så da blir jo jeg også mer motivert for å jobbe meg ut av det.

Synes du kan stille dette spørsmålet til terapeuten din, så får du nok en svar på dette. Det kan hende du må bytte behandler, eller at dere må endre fokus i behandlingen litt. Uansett, veldig viktig at du er åpen og tar dette opp med behandler. Lykke til!

[Reality Bites]

''''På den annen side kan man ikke løpe fra fortiden sin, så tiden man bruker på og bearbeide grums avhenger nok mye av hva slags grums det er snakk om.''''

Fortiden er i og for seg greit nok gjennomsnakket. Men følelsene rundt temaet vil alltid ligge der i større eller mindre grad. Akkurat nå er jeg innforstått med at ting er som de er og at følelsene alltid vil være der. Jeg forstår derfor ikke hvorfor behandleren min vil terpe på dette, siden jeg har nok av andre ting å ta tak i som vil ha mye å si for min fremtid. Skal jeg snakke meg gjennom temaet til det ikke eksisterer i så stor grad, kan jeg jo ikke vite når jeg skal begynne å ta tak i andre ting.

Takk for fint innlegg. Fin oppfordring om å leve i nuet og se hva man kan gjøre for å få det godt fremover.

''Fortiden er i og for seg greit nok gjennomsnakket. Men følelsene rundt temaet vil alltid ligge der i større eller mindre grad. Akkurat nå er jeg innforstått med at ting er som de er og at følelsene alltid vil være der. Jeg forstår derfor ikke hvorfor behandleren min vil terpe på dette''

Kanskje grunnen til at terapeuten din terper på dette er nettopp fordi dine følelser omkring fortiden er uendret? Jeg har tro på at for at du skal komme deg videre, så må du endre dine tolkninger/følelser omkring fortiden og ting som har skjedd. Ikke på en sånn måte at det ikke lenger "er ditt", men det kan muligens være mye du kan bruke til å komme deg videre i fremtiden - mye av det man har opplevd har formet en som person.

Kanskje terapeuten vil pirke borti forsvarsmekanismene dine som sperrer for endring og kanskje hn anser dette som nødvendig for å komme videre. Det kan være helt grusomt å gå gjennom det som har skjedd og møte seg selv i døra, men jeg tror at ofte er det nødvendig med en gjennomgripende endringsprosess for å få det bedre og bli frisk. Det får man ikek gratis og man må være svært modig og face det som har skjedd og være villig til å se det i et nytt lys. Det er ikke alle som kommer så langt og det er ikke rart fordi det er en svært sjelerystende og dramatisk prosess. Og det er vel ikke sikkert det passer for alle, ikke alle tåler det

Kan det være at du krampeaktig fastholder dine negative opplevelser ved sterkt befestede forsvarsmekanismener? Hvis det er sånn så tror jeg dessverre du ikke kommer videre med mindre du utfordrer deg selv på et eksistensielt nivå og er villig til å ta til deg din terapeuts tolkninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selvsagt kan man gjøre mye med fortiden. Hvis man bærer med seg mange negative og ubevisste mønstre fra fortiden, så må jo man analysere den for å komme seg videre inn i fremtiden på en annen måte.

Synes du NHD konsekvent ekskluderer verdien av å jobbe med fortiden som mål om å bedre fremtidige handlinger og mønstre. Si fra hvis jeg tolker deg feil.

Derimot mener jeg det er en hårfin grense mellom hva som kan være konstruktivt og destruktivt og behandleren må jo være kompetent å vite hva hn driver med.

Det er jo ikke så lett å fokusere på fremtiden hvis fortidens skygger og fallgruver fanger en inn igjen det gamle, gang på gang....

Det er med psykodynamikken som med islam: Problemet er ikke profeten, men de halvlærte disiplene.

Jeg gikk i to år i veiledning hos en virkelig kompetent psykodynamiker. Han sa klart at fortiden kan gi deg forståelse av hvorfor du er som du er. Dette gir derimot ingen som helst garanti for bedring i nåtid og fremtid.

Det er stort sett et feilspor, bortkastet tid og alt for ofte også et hinder for endring at en driver med fortiden. Fokus må ligge på nåtid og fremtid.

[Reality Bites]

Det er med psykodynamikken som med islam: Problemet er ikke profeten, men de halvlærte disiplene.

Jeg gikk i to år i veiledning hos en virkelig kompetent psykodynamiker. Han sa klart at fortiden kan gi deg forståelse av hvorfor du er som du er. Dette gir derimot ingen som helst garanti for bedring i nåtid og fremtid.

Det er stort sett et feilspor, bortkastet tid og alt for ofte også et hinder for endring at en driver med fortiden. Fokus må ligge på nåtid og fremtid.

Der er jeg ikke helt enig, men det er vel du som er fagperson og har "rett" antar jeg. Nå skriver jeg bare om mine erfaringer og for meg har dette funket bra; jeg har blitt mye bedre FORDI jeg forstår mye mer. Jeg har ikke sagt at dette funker for ALLE, men jeg tror fast på at i noen tilfeller så må man fokusere BÅDE på fortid/fremtid og nåtid som en syntese for å forstå. For å endre så må jo man forstå. Jeg er uenig i at det er nyttesløst og bortkastet å jobbe med fortiden og jeg synes det er bekymringsfullt at du som fagperson fullstendig forkaster dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Der er jeg ikke helt enig, men det er vel du som er fagperson og har "rett" antar jeg. Nå skriver jeg bare om mine erfaringer og for meg har dette funket bra; jeg har blitt mye bedre FORDI jeg forstår mye mer. Jeg har ikke sagt at dette funker for ALLE, men jeg tror fast på at i noen tilfeller så må man fokusere BÅDE på fortid/fremtid og nåtid som en syntese for å forstå. For å endre så må jo man forstå. Jeg er uenig i at det er nyttesløst og bortkastet å jobbe med fortiden og jeg synes det er bekymringsfullt at du som fagperson fullstendig forkaster dette.

Jeg forkaster ikke arbeid med fortiden. I en lang terapi:

1-4 konsultasjoner på utredning.

4-6 kons på fortiden

Deretter nåtid/fremtid/mestring

[Reality Bites]

Jeg forkaster ikke arbeid med fortiden. I en lang terapi:

1-4 konsultasjoner på utredning.

4-6 kons på fortiden

Deretter nåtid/fremtid/mestring

Oki, da er vi ikke så uenige som jeg trodde. Jeg er også veldig enig i at det er viktig å fokusere på mestring av nåtid/fremtid. Men for meg så har det vært svært viktig å bruke en del tid på fortiden - ellers hadde jeg ikke kommet meg videre. Det har noe med hvordan jeg tolket fortiden og at jeg ville vært fullstendig fanget av den om jeg ikke jobbet mye med det. Av og til så har det vært utrolig frustrerende, men min terapeut har også fokusert mye på nåtid/fremtid. Så jeg merker fremgang. Poenget mitt var vel nettopp det at dersom fortiden "fanger" så nytter det lite å "se fremover". Synes forøvrig at 4-6 konsultasjoner om fortiden i noen tilfeller er litt lite. Vil tro det avhenger av person/situasjon og erfaringer.

[Gjest +]

''''På den annen side kan man ikke løpe fra fortiden sin, så tiden man bruker på og bearbeide grums avhenger nok mye av hva slags grums det er snakk om.''''

Fortiden er i og for seg greit nok gjennomsnakket. Men følelsene rundt temaet vil alltid ligge der i større eller mindre grad. Akkurat nå er jeg innforstått med at ting er som de er og at følelsene alltid vil være der. Jeg forstår derfor ikke hvorfor behandleren min vil terpe på dette, siden jeg har nok av andre ting å ta tak i som vil ha mye å si for min fremtid. Skal jeg snakke meg gjennom temaet til det ikke eksisterer i så stor grad, kan jeg jo ikke vite når jeg skal begynne å ta tak i andre ting.

Takk for fint innlegg. Fin oppfordring om å leve i nuet og se hva man kan gjøre for å få det godt fremover.

Jeg tror du er klar til og gå videre. Det viktigste er dine egne følelser i forhold til dette, ikke terapeutens. Det er så altfor mange som sier du må skynde deg sakte - jeg vil si skynd deg i det tempoet du er komfortabel med

Det er ditt liv - ditt nå - din fremtid som er essensen.

Dessuten er det ekstremt vanskelig og fremkalle følelser i en terapisituasjon. Jeg kan snakke om ting som har hendt meg, traumatiske i timesvis uten og være i kontakt med følelser forbundet til det. Det blir prat - følelsene kommer når jeg minst aner det, det kan være situasjoner som minner meg på feks. Da må jeg ha innsikt til og kunne takle dem der og da - ikke når jeg sitter foran psykologen. Dette var det jeg ba min psykolog om - gi meg innsikt nok og verktøy jeg kan bruke når situasjonen oppstår. Og det jeg ba om var det jeg fikk

Jeg er derfor uenig med de som sier at og grave og grave er viktig for og kunne gå videre og endre tankemønstre. Tanker er i stadig endring underveis i livet. Så gå fremover! Bakover har du vært - det er gjort, tilbakelagt og du står her nå med de erfaringer du har gjort deg. Erfaringer du har gjort deg er dine verktøy i din fremtid.

Lykke til