Alle(i behandlingsteamet)er i mot meg!!

[Gjest BipolarINød]

Ja, det er faktisk sant...eller det føles i alle fall sånn!!

Jeg har i en lang periode prøvd ut en god del medisiner for/mot bipolar...

De aner ikke hva neste steg er...men de skulle i alle fall gå sammen å sjekke ut om det er kombinasjoner som ikke er prøvd ut...

Så begynte de å se på hjemmesituasjonen her... da kom de egentlig fram til at det ikke var bra for meg og ungen og bli boende her vi gjør(sammen med barnefar og min forlovede)... De skulle virkelig støtte og hjelpe om jeg bare kom meg ut av dette forholdet/samboerskapet...

Jeg vet ikke jeg... de var fem stykk på det møtet(overlege VOP, behandler VOP, Barnevernet, fastlege og hjemmetjeneste) - jeg var èn.

Kan virkelig et behandlingsteam gjøre sånn...splitt og hersk teknikk....??

de(sosialkurator) prøvde seg der vi bodde før også...

Jeg vet ikke helt hvor jeg har hjelpen hen og alt er bare kaos ellers i livet-medisiner med bivirkninger(for meg store bivirkninger), vet ikke hvordan jeg skal håndtere det å være bipolar...nei, veit snart ingenting jeg...

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det må jo være en grunn til at de sier som de gjør, eller? Hva er det de mener ikke er bra for deg og ungen din sammen med mannen din?

[Gjest BipolarINød]

Det må jo være en grunn til at de sier som de gjør, eller? Hva er det de mener ikke er bra for deg og ungen din sammen med mannen din?

Greia er at han har en tendens til å bli veldig sint og aggressiv... ikke at han har slått noen av oss, men det er en del gjenstander som virkelig får gjennomgå...Aner ikke hvor mange mobiler han har kasta veggimellom her eller som han har knust med bare nevene...

Tror litt av greia er det at barnevernet lettere kan ta gullet i fra den ene av oss om vi er atskilt... Den ene er ikke "moden" nok- tenker mye mer på seg selv enn på andre...

Den andre(meg) er for ustabil til å være en god nok mor for gullet.

I tillegg er det ikke bra om gullet må være på vakt for om faren er sint idag eller ikke og sånn.

[KaVa]

Greia er at han har en tendens til å bli veldig sint og aggressiv... ikke at han har slått noen av oss, men det er en del gjenstander som virkelig får gjennomgå...Aner ikke hvor mange mobiler han har kasta veggimellom her eller som han har knust med bare nevene...

Tror litt av greia er det at barnevernet lettere kan ta gullet i fra den ene av oss om vi er atskilt... Den ene er ikke "moden" nok- tenker mye mer på seg selv enn på andre...

Den andre(meg) er for ustabil til å være en god nok mor for gullet.

I tillegg er det ikke bra om gullet må være på vakt for om faren er sint idag eller ikke og sånn.

Høres ut som om du er i en veldig forsvarsposisjon.

Har du det bra, med en så oppfarende og aggressiv mann?

Har barnet ditt det bra?

Har du snakket med fagfolkene om din redsel for at "noen" skal ta fra deg barnet?

[Gjest BipolarINød]

Høres ut som om du er i en veldig forsvarsposisjon.

Har du det bra, med en så oppfarende og aggressiv mann?

Har barnet ditt det bra?

Har du snakket med fagfolkene om din redsel for at "noen" skal ta fra deg barnet?

Forsvarsposisjon jeg???

Nei, jeg vet ikke lenger jeg. Har en stund lurt på hvor lenge jeg skal holde ut det å hele tiden måtte veie ordene sine i redsel for at det skal smelle i andre enden. Eller det å måtte vekke ham både til hverdag og helg.

Om barnet har det bra?? det er jeg ikke sikker på. H*n vet jo ikke annet. Men når fastlegen min kommer med den frasen "...jeg ville aldri latt ungen min vokse opp i ett sånt hjem..." eller ganske nært.

Tror ikke barnevernet heller var overbegeistret for dette forholdet her...

Husker ikke flere punkter...

Og takk for svar KaVa- for tar jeg ikke helt feil har vi hatt en liten prat om denne problemstillingen før(ca. 5år siden) men at jeg hadde et anna nick.

[KaVa]

Forsvarsposisjon jeg???

Nei, jeg vet ikke lenger jeg. Har en stund lurt på hvor lenge jeg skal holde ut det å hele tiden måtte veie ordene sine i redsel for at det skal smelle i andre enden. Eller det å måtte vekke ham både til hverdag og helg.

Om barnet har det bra?? det er jeg ikke sikker på. H*n vet jo ikke annet. Men når fastlegen min kommer med den frasen "...jeg ville aldri latt ungen min vokse opp i ett sånt hjem..." eller ganske nært.

Tror ikke barnevernet heller var overbegeistret for dette forholdet her...

Husker ikke flere punkter...

Og takk for svar KaVa- for tar jeg ikke helt feil har vi hatt en liten prat om denne problemstillingen før(ca. 5år siden) men at jeg hadde et anna nick.

Kan godt hende. Jeg håper du finner en løsning som er god for deg og ditt barn! Dersom du ikke har det godt med mannen, og barnet heller ikke har det godt, så ville jeg alvorlig ha vurdert forholdet mitt. Du og barnet ditt fortjener å leve uten å gå på tå hev i redsel for sinneutbrudd...

[Gjest GA]

Forsvarsposisjon jeg???

Nei, jeg vet ikke lenger jeg. Har en stund lurt på hvor lenge jeg skal holde ut det å hele tiden måtte veie ordene sine i redsel for at det skal smelle i andre enden. Eller det å måtte vekke ham både til hverdag og helg.

Om barnet har det bra?? det er jeg ikke sikker på. H*n vet jo ikke annet. Men når fastlegen min kommer med den frasen "...jeg ville aldri latt ungen min vokse opp i ett sånt hjem..." eller ganske nært.

Tror ikke barnevernet heller var overbegeistret for dette forholdet her...

Husker ikke flere punkter...

Og takk for svar KaVa- for tar jeg ikke helt feil har vi hatt en liten prat om denne problemstillingen før(ca. 5år siden) men at jeg hadde et anna nick.

Jeg vokste opp i et hjem med en far som plutselig kunne eksplodere for småting uten forvarsel, og jeg anbefaler det IKKE.

Skaper en vanvittig utrygghet, som jeg kjenner på ennå i en alder av 36 år. Særlig i nærheten av faren min, men også andre som minner meg om ham.

Selvom man "ikke vet om annet" er det slett ikke noen god oppvekst.

[Gjest BipolarINød]

Jeg vokste opp i et hjem med en far som plutselig kunne eksplodere for småting uten forvarsel, og jeg anbefaler det IKKE.

Skaper en vanvittig utrygghet, som jeg kjenner på ennå i en alder av 36 år. Særlig i nærheten av faren min, men også andre som minner meg om ham.

Selvom man "ikke vet om annet" er det slett ikke noen god oppvekst.

Takker for svar!!

Nei, jeg skjønner jo at det ikke kan være enkelt å vokse opp sånn og dessverre er jeg så egoistisk(eller har vært) at jeg har vært redd for å bryte ut... Hva med sinnet hans da. Og det at han prøvde å ta livet sitt noen uker før termin...fordi livet butta imot- frykten for at han vil gjøre noe sånt igjen er jo også der!!

Håper vi evt. kan skilles som venner, men sjansen er vel ikke så stor for det...

[Gjest GA]

Takker for svar!!

Nei, jeg skjønner jo at det ikke kan være enkelt å vokse opp sånn og dessverre er jeg så egoistisk(eller har vært) at jeg har vært redd for å bryte ut... Hva med sinnet hans da. Og det at han prøvde å ta livet sitt noen uker før termin...fordi livet butta imot- frykten for at han vil gjøre noe sånt igjen er jo også der!!

Håper vi evt. kan skilles som venner, men sjansen er vel ikke så stor for det...

Mora mi flytta først etter at vi var voksne (jeg var 25 år), av hensyn til oss. Egentlig burde hun flyttet flere år tidligere, men klarte ikke. Mine foreldre har ingen kontakt med hverandre i dag. Moren min har hatt et mye bedre liv de snart 10 årene som har gått siden hun dro.

Av oss 4 barna har alle et komplisert forhold til både far og mor - fordi hun ikke reiste for å beskytte oss.