sier det jeg tenker uten at jeg er klar over det

[muf9htem]

hei. over de siste to årene har jeg hatt et økende problem. jeg sier det jeg tenker. jeg vet ikke hvorfor dette oppstår, men det er fryktelig ubehagelig. det er akkurat som at jeg sier mine dyperst følelser og tanker om andre høyt slik at de rundt meg blir oppmerksom på dette, uten at jeg selv er klar over dette. det kan også være seksuelt trakasserende ord og setninger. det involverer også navn på venner og familiemedlemmer. akkurat som om jeg plutselig blir veldig negativt fokusert på en person. seinest i fjor så kunne disse anfallene komme plutselig uten forvarsel. hvis jeg klarte å lukke igjen munnen når jeg kjente jeg blei dårlig, så kom det høye hyl isteden. nå er det imidlertid glidd slik ut at jeg ikke lengre merker om det kommer noe. men jeg har fremdeles den følelsen av å bli veldig "varm" rundt hodet når jeg blir dårlig, og tinningen på begge sider kan "bule ut". kjenner blodårene der. sinne kan også raskt føre til et anfall. men jeg har altså ingenting imot de som dette går utover. jeg er oppdradd av lærerforeldre og dette er stikk i strid med den personen jeg alltid har vært kjent for å være. for to år siden kunne dette skje kanskje to-tre ganger i semesteret, men dette har økt faretruende og nå kan det være flere ganger i uka. det har også ført til at jeg har blitt deprimert, redd for sosial kontakt med andre og jeg holder meg innestengt på hybelen min av frykt for å omgåes andre. utrolig nok går det glimrende på skole. jeg studerer klassisk fiolin og drama ved Musikkonservatoriet i Tromsø og får glimrende karakterer til eksamen, til tross for disse personlige problemene. jeg har også utviklet noe som minner om tvangstanker. jeg må kjenne etter om ytterdøra er låst hundre ganger og om kontakter er ute av støpslet osv. men dette er kun når jeg er alene. hvis jeg f.eks. er hos mine foreldre og jeg går opp og legger meg før dem, så har jeg ingen problemer. er jeg den som legger meg sist, derimot, så må jeg sjekke dører, konfyrer og skap der også før jeg kan legge meg. disse tvangstankene har blitt utbredt etter at jeg begynte å studere og flyttet hjemmefra. jeg vet ikke om disse problemene kan ha en sammenheng? var også plaget med sterk hodepine. fikk time hos nevrolog i juni i fjor. først mente han at alt skyldtes migrene fordi det var symptomer på det, men jeg blei ikke bedre. kom tilbake og fikk diagnosen epilepsi, men er ennå ikke bedre til tross for medisiner. går på Tegretol Retard, som skal fungere hvis man har epilepsi. men jeg er ikke blitt bedre. vi har også vært inne på diagnosen Tourette, men det mener nevrologen det ikke kan være. hovedårsaken til at han mener jeg har epilepsi, er at jeg hadde et krampeanfall i 13års alderen hvor jeg besvimte. nevrologen i Molde, mente dette skyldtes vekst og ikke noe annet. siden den gangen har jeg hatt korte, men intense hodesmerter her og der. hadde også hjernehinne betennelse i 6års alderen. antall "anfall" øker hvis jeg blir veldig sliten. har redusert arbeidsmengden fra full uke i barnehage til 3 dager i uka. men problemene mine er blitt så store at jeg nok ikke kan jobbe mye mer der. ikke fordi jeg gjør en dårlig jobb, men fordi jeg kan si upassende ting. i tillegg har jeg ingen kjæreste, bor som sagt "stengt inne" på en 40 kvadratmeter hybel som nok er for liten nå for meg, med tanke på at jeg snart er 29år gammel. hos nevrologen tok de både EEG og MR og begge kom tilbake normale. nevrologen mener det kan være epilepsi som er så mild at det ikke vises på EEG, men han var veldig glad for at jeg nå hadde ordnet hevisning til psykolog her i Tromsø. har mottatt brev om at jeg skal få time før utgangen av august 2008. jeg har ringt og sagt at jeg er på ferie i Molde til sommeren, så jeg håper jeg kommer inn før sommeren. har også et uheldig boforhold. i tillegg til at jeg bor på en liten plass i forhold til alder, så har dattera til husverten min begynt å bli et problem. hun banker i veggen og tramper i gulvet over meg. og du skal ikke se bort ifra at mange av "anfallene" mine ikke har eksistert, men at jeg har trudd jeg har hatt et anfall pga. hennes oppførsel. mine foreldre har ikke observert noe anfall, til tross for at jeg er hjemme hver ferie, ofte hele sommerferien. huset jeg bor i er også veldig lytt og flere ganger har jeg hørt husverten min skjelle ut dattera og sagt at han ikke har hørt noe fra hybelen min i det hele tatt. altså overdriver hun en del. jeg er redd for at en kombinasjon av alt dette har gjort meg veldig dårlig, veldig fort. jeg vet ikke hva dette kan være, men jeg tviler på at det er epilepsi. hva tror du?

[tøytiger]

Anbefaler at du legger inn innlegget på nytt med avsnitt. Det er tungt å lese det sånn som det står nå.