Angst og antipsykotisk medisin

[Gjest grublegruble]

Hei. Er en mann på 29 som for 6 år siden fikk diagnosen "sosialangst". Som person har jeg alltid vært litt splittet: Sjenert og tilbaketrukket, men dette til tross; en trang til å bli hørt og sett. Må i tillegg nevne at jeg har og har alltid hatt en betrakende, "grublete og analytisk" natur. Og til tross for at jeg kan virke "rotete" har jeg alltid et system på rotet, og har gjort det bra på skolen i alle fag. Jeg har også noe jeg vil kalle et "rikt" følelsesliv", med god fantasi og forestillingsevne. Nå virker det som om noe av min virkelighetsoppfatning er i ferd med å bli dårligere enn noensinne. Jeg "faller helt ut" og føler at folk er ute etter å "ta meg" og jeg må for envher pris unngå blikkene deres. Føler meg tvunget og kneblet av disse følelsene og tvangen til å reagere med unnvikelse. Det føles virkelig der og da, men jeg vet jo at det ikke er det. Har mye negative tanker som jeg tenker om igjen og om igjen og som gjør meg sliten. Har også dårlig samvittighet for at jeg tenker som jeg gjør og ikke tenker mer på jentene mine. Det har også hendt at jeg har forsøkt å "innbille meg at jeg er andre personer" for å slippe smerten jeg opplever og det har hendt at jeg har følt at jeg har vært en annen person i flere dager. Har ikke trodd at andre ville legge merke til det, men har fått tilbakemeldinger fra andre på at jeg har endret oppførsel. Klarer liksom aldri å slappe helt av med mennesker rundt meg, selv om jeg er glad i livet og vil være optimist. Har en kjæreste som er til god støtte og hjelp da jeg blir nedfor og trett av dette. Hun har vært der siden jeg ble syk (6 år siden) Hun forstår det ikke, men hun ønsker iallefall å forstå. Og hun skjønner at jeg strever. Er utrolig heldig som har henne. Andre hadde fått vel nok for lengst. Hun er sosial og jeg ønsker å være det, men hun har ofret en del ferieplaner, turer hit og dit, besøk og mye mer fordi jeg har vært utkjørt etter jobb og til og med blitt verre av den. Ikke minst har jeg en skjønn datter på 2 år som jeg vil være en god pappa for. Vil så gjerne fungere bedre for deres skyld. For noen år siden siden fikk jeg noe som het Fluanxol mot dette, og det hadde litt effekt. Husker ikke dosen heller, men brukte det uten at jeg gikk på antidepressivt middel. Fikk den av min daværende lege, men kuttet den ut da jeg fikk kraftig hjertebank, ble nervøs,kaldsvettet og trett. Flyttet etter det og har nå nettopp skiftet lege. Prøvd det meste av nyere antidepressive legemidler etterhvert, også i større doser, uten at det gav meg annet enn bivirkniger. 1.Det jeg lurer på er om det min angst og det jeg i ettertid opplever som noen slags "paranoide" tanker (De ser meg og skader meg), kan hjelpe meg noe med antipsykotisk middel? 2. Kan dette evt. taes sammen med Fontex? 3. Er det eventuelt noe spes. legemiddel som i den forbindelse er mer riktig å bruke enn andre og som ikke gjør meg veldig trett og sløv på dagen? (Er jo veldig fint om man ikke legger på seg mye også da min BMI allerede er for høy) Noen forslag? 4. Hvor lang tid tar det før det eventuelt virker? 5. Må man gå til psykiater og spørre om slike legemidler? Og man må vel i så tilfelle ha henvisning? Er det noe sted man kan sjekke hvor lang ventetid det er for eksempel i Oslo? Vet at det jeg trenger i livet er positive erfaringer, at jeg kan slappe av med mennesker igjen. Tror at om jeg får slike erfaringer, kan det bli en "god sirkel" og at jeg kan bli frisk om jeg vet at noe kan hjelpe meg litt med disse slitsomme tankene og følelsene som styrer livet mitt. Bruker nå Fontex 20 mg, men har forsøkt dette og andre antidepressiver i høyere doser, men hjelper ikke. Enormt takknemlig for svar.

[bibben]

Hei,

Jeg håper at NHD vil svare deg, så du kan bli trygg på hva som vil være riktig medisinering i ditt tilfelle.

Jeg vil bare skrive til deg for å fortelle at jeg har hatt god nytte av Abilify (antipsykotikum) mot symptomer som dine. Denne medisinen har ikke gitt meg økt sultfølelse, og jeg er ikke blitt trett av disse.

Jeg håper at du kommer til å få god hjelp, og siden du så tydlig vet hvor skoen trykker er sjansene for å finne en god løsning jo stor )

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at du snart vil føle deg bedre.

hilsen fra

[Gjest nickløst]

''Er en mann på 29 som for 6 år siden fikk diagnosen "sosialangst". Som person har jeg alltid vært litt splittet: Sjenert og tilbaketrukket, men dette til tross; en trang til å bli hørt og sett. Må i tillegg nevne at jeg har og har alltid hatt en betrakende, "grublete og analytisk" natur. Og til tross for at jeg kan virke "rotete" har jeg alltid et system på rotet, og har gjort det bra på skolen i alle fag. Jeg har også noe jeg vil kalle et "rikt" følelsesliv", med god fantasi og forestillingsevne.''

- Jeg er ingen fagperson, men ut fra det du skriver synes jeg det kan virke som om du har fått feil diagnose. Har du vært til utredning for noe annet enn depresjon og angst?

''Nå virker det som om noe av min virkelighetsoppfatning er i ferd med å bli dårligere enn noensinne. Jeg "faller helt ut" og føler at folk er ute etter å "ta meg" og jeg må for envher pris unngå blikkene deres. Føler meg tvunget og kneblet av disse følelsene og tvangen til å reagere med unnvikelse. Det føles virkelig der og da, men jeg vet jo at det ikke er det.''

-Dersom dette beskriver 'dårligere enn noensinne', kan jeg ikke se at du er psykotisk. Følelsen av å falle ut er helt normal dersom man er usikker på seg selv. Det samme gjelder tanker om at man kan skades av andre.

''Det har også hendt at jeg har forsøkt å "innbille meg at jeg er andre personer" for å slippe smerten jeg opplever og det har hendt at jeg har følt at jeg har vært en annen person i flere dager.''

-Noen (mange?) utvikler metoder for å slippe unna det som gjør vondt, og det å late som om man er en annen trenger ikke være psykt i det hele tatt. Ikke i min bok i hvert fall!

Dette var bare mine tanker, ønsker deg lykke til. Håper NHD svarer deg!

[lurerpådetteher]

Hei,

Jeg håper at NHD vil svare deg, så du kan bli trygg på hva som vil være riktig medisinering i ditt tilfelle.

Jeg vil bare skrive til deg for å fortelle at jeg har hatt god nytte av Abilify (antipsykotikum) mot symptomer som dine. Denne medisinen har ikke gitt meg økt sultfølelse, og jeg er ikke blitt trett av disse.

Jeg håper at du kommer til å få god hjelp, og siden du så tydlig vet hvor skoen trykker er sjansene for å finne en god løsning jo stor )

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at du snart vil føle deg bedre.

hilsen fra

Mange takk for svar. Kanskje Abilify noe for meg om det har hjulpet deg med lignende problem. Kan en allmennlege skrive det ut?

[lurerpådetteher]

''Er en mann på 29 som for 6 år siden fikk diagnosen "sosialangst". Som person har jeg alltid vært litt splittet: Sjenert og tilbaketrukket, men dette til tross; en trang til å bli hørt og sett. Må i tillegg nevne at jeg har og har alltid hatt en betrakende, "grublete og analytisk" natur. Og til tross for at jeg kan virke "rotete" har jeg alltid et system på rotet, og har gjort det bra på skolen i alle fag. Jeg har også noe jeg vil kalle et "rikt" følelsesliv", med god fantasi og forestillingsevne.''

- Jeg er ingen fagperson, men ut fra det du skriver synes jeg det kan virke som om du har fått feil diagnose. Har du vært til utredning for noe annet enn depresjon og angst?

''Nå virker det som om noe av min virkelighetsoppfatning er i ferd med å bli dårligere enn noensinne. Jeg "faller helt ut" og føler at folk er ute etter å "ta meg" og jeg må for envher pris unngå blikkene deres. Føler meg tvunget og kneblet av disse følelsene og tvangen til å reagere med unnvikelse. Det føles virkelig der og da, men jeg vet jo at det ikke er det.''

-Dersom dette beskriver 'dårligere enn noensinne', kan jeg ikke se at du er psykotisk. Følelsen av å falle ut er helt normal dersom man er usikker på seg selv. Det samme gjelder tanker om at man kan skades av andre.

''Det har også hendt at jeg har forsøkt å "innbille meg at jeg er andre personer" for å slippe smerten jeg opplever og det har hendt at jeg har følt at jeg har vært en annen person i flere dager.''

-Noen (mange?) utvikler metoder for å slippe unna det som gjør vondt, og det å late som om man er en annen trenger ikke være psykt i det hele tatt. Ikke i min bok i hvert fall!

Dette var bare mine tanker, ønsker deg lykke til. Håper NHD svarer deg!

Takk så mye for svar. Ingen annen utredning. Bare fått denne diagnosen og vet ikke helt hva jeg skal gjøre videre. Legen min (allmenlege) overlater alt til meg. Forsøker å finne ut av det.

[bibben]

Mange takk for svar. Kanskje Abilify noe for meg om det har hjulpet deg med lignende problem. Kan en allmennlege skrive det ut?

Ja, en allmenlege kan skrive dette ut for deg.

Lykke til )