Har du råd for meg

[stillheten]

Hei. Har slitt i mange år, men det siste året har vært bra. Psykologen min mente det var best jeg gikk på medisiner litt til og fortsatte samtale hos henne. Fra og har vært redd og fortviletså er jeg nå sint. Sint og sint på den som har forvoldet mine problemer og jeg har bare lyst til og gjøre noe med vedkommende. Den siste uken har jeg døyvet smerten innvendig med og ta flere tabletter enn jeg burde. Men det hjelper jo ikke annet enn at jeg bare sover og sover. Etter siste samtale bestemte jeg meg for at dit skulle jeg ikke gå lenger. Jeg var fortvilet fordi jeg følte hun ikke forstod meg og i fortvilelsen så sa jeg at jeg ikke kom igjen og løp på dør. Dette angrer jeg jo på men forstår ikke helt hvordan jeg skal få ryddet opp idet.

Jeg har liksom bestemt meg for når det skal skje. Jeg skal ikke gjøre noe dumt når ungene er hjemme derfor har jeg satt en dato som skulle passe. Dette skremmer meg. Jeg er redd meg selv, og vil ikke prate med noen om det. De vil sikkert tro jeg gjør det bare for og få oppmerksomhet.

Uff, jeg er en fortvilet person som ikke har overskudd til og komme meg på rett kjøl. Jeg trenger noen velmente ord og ingen pekefinger.

[Gjest xbellax]

Det er nok i slike stunder, når det stormer såpass som det gjør hos deg nå, at du sårt trenger din behandler. Skriv et brev, ring henne, ta ihvertfall kontakt og ikke gå alene med dette.

Om ikke for deg selv, så gjør det i det minste for barna dine. De trenger deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Jeg var fortvilet fordi jeg følte hun ikke forstod meg"

Hva skulle hun gjort eller ikke gjort, sagt eller ikke sagt for at du skulle følt at hun forsto deg?

Om du alltid avviser alle som ikke til enhver tid "forstår deg", vil du bli ensom etterhvert....

[anniell]

Jeg hadde også en slik dato, 29.07.2001.. Men tro meg en dag kommer du til å være glad du ikke gjorde noe "dumt". Selv om jeg vet det ikke kjennes dumt ut nå. Barna dine trenger deg, og er glad i deg. For meg ble det mamma er glad i meg, og Gud. Gud er glad i alle uansett, deg også, og han forstår deg uansett om ingen andre gjør det.