borderline pf

[frosken]

Det som kanskje ikke kommer frem her er at borderlinere ikke gjør dette for å manipulere. De gjør det fordi de har de vondt. Da blir det ikke for å være fæle de gjør det, men fordi de ikke har noen annen mestringsmekanisme. For omgivelsene kan det virke manipulerende, men når man snakker om empati, så er det jo empati å se at de faktisk ikke gjør det for å være slemme.

Sånn sett synes jeg fokuset blir litt feil.

Jeg synes også at fokuset har en tendens til å bli noe feil. Det finnes selvfølgelig mennesker som har som hovedmål å manipulere andre, og det gjelder mennesker med og uten personlighetsforstyrrelser. Når det gjelder mennesker med personlighetsforstyrrelser sin tendens til utagering, så handler det i stor grad om fortvilelse og manglende evne til å håndtere egne følelser. Konsekvensene av handlingene kan bli svært negative både for dem selv og deres omgivelser, men det er noe annet enn å mene at handlingenes primære hensikt er å påvirke omgivelsene.

Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf.

Det å ha en personlighetsforstyrrelse innebærer muligens å ha en av de mest stigmatiserte psykiske lidelser i 2008?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes også at fokuset har en tendens til å bli noe feil. Det finnes selvfølgelig mennesker som har som hovedmål å manipulere andre, og det gjelder mennesker med og uten personlighetsforstyrrelser. Når det gjelder mennesker med personlighetsforstyrrelser sin tendens til utagering, så handler det i stor grad om fortvilelse og manglende evne til å håndtere egne følelser. Konsekvensene av handlingene kan bli svært negative både for dem selv og deres omgivelser, men det er noe annet enn å mene at handlingenes primære hensikt er å påvirke omgivelsene.

Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf.

Det å ha en personlighetsforstyrrelse innebærer muligens å ha en av de mest stigmatiserte psykiske lidelser i 2008?

"Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf."

Her er jeg for en sjelden gangs skyld helt uenig med deg. Det har den siste måneden vært minst to meget utfyllende innlegg om hvordan det oppleves å være partner over lang tid.

[cathlin]

"Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf."

Her er jeg for en sjelden gangs skyld helt uenig med deg. Det har den siste måneden vært minst to meget utfyllende innlegg om hvordan det oppleves å være partner over lang tid.

Frosken skrev "kjip person", du skrev "partner". Det er forskjell.

Uansett, tenk hvordan det hadde gått hvis ikke du hadde grepet støttende inn. Kanskje temaet hadde blitt tabu....

[frosken]

"Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf."

Her er jeg for en sjelden gangs skyld helt uenig med deg. Det har den siste måneden vært minst to meget utfyllende innlegg om hvordan det oppleves å være partner over lang tid.

Enig i at det har vært gode innlegg om hvordan det er å være partner til en med alvorlig pf, og hvilke vanskeligheter det kan innebære.

Derimot er det ikke så mange som skriver om hvordan de jobber med seg selv og sin personlighet. Jeg ville f.eks. synes det var interessant om personer som deltar i intensive behandlingsopplegg for pf, som dagavdelingsnettverket, skrev om hvordan dette oppleves og hvilke endringer det evt. medfører.

En del av de som har omfattende vanskeligheter med mye dramatikk i begynnelsen av sitt voksne liv, jobber seg gjennom sine problemer og får gode liv en del år senere.

[Gjest Mohikaneren]

Jeg synes også at fokuset har en tendens til å bli noe feil. Det finnes selvfølgelig mennesker som har som hovedmål å manipulere andre, og det gjelder mennesker med og uten personlighetsforstyrrelser. Når det gjelder mennesker med personlighetsforstyrrelser sin tendens til utagering, så handler det i stor grad om fortvilelse og manglende evne til å håndtere egne følelser. Konsekvensene av handlingene kan bli svært negative både for dem selv og deres omgivelser, men det er noe annet enn å mene at handlingenes primære hensikt er å påvirke omgivelsene.

Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf.

Det å ha en personlighetsforstyrrelse innebærer muligens å ha en av de mest stigmatiserte psykiske lidelser i 2008?

Jeg synes et slikt fokus kan bli destruktivt, ikke bare for den som stigmatiseres, men det kan være like destruktivt for den som stiller spørsmålet.

Det er alltid to personer i en relasjon. Av og til fremmer man selv mønster i seg selv og i andre, at partnere da skal bedømme, ut i fra sin opplevelse som er svært farget, at den andre personen har pfer, er for meg ikke en god måte å diagnostisere på.

Jeg er prinsipielt i mot at man skal bedømme en annen person dithen at hun/han har særlig antisosial pf. Fordi det skaper kategoriseringer og stigmatiseringer som er uheldig.

Ja, jeg tror fokuset ofte blir feil, og jeg tror det kan være smertefullt for pf ere å bli satt i slike båser også.

Forøvrig tror jeg det er mange diagnoser som er svært stigmatiserende. Å ha fortalt om psykoser kan også være svært stigmatiserende. :-)

Jeg er helt enig med deg i at det hadde vært fint å få et fokus der de som har pf forteller om sine opplevelser, det vil bli et helt annet perspektiv :-)

Ha en fin dag frosken.

[Gjest Magna]

For det første så suger jeg til meg akkurat det jeg vil, og for det andre så har jeg ikke fått inntrykk av at det er en "nærperson" her som "balanserer en på en stram line og forsøker å formulere seg og si ting slik at det ikke blir feil". Jeg det høres litt naiv ut å tro.

Nå skrev nok jeg litt feil her.

Jeg blandet sammen mine egne erfaringer med en nærperson (mor) jeg vokste opp med og svar til deg. Jeg beklager at det ble uklart.

Jeg har selv jobbet med komplekse ting psykisk. Og har sugd til meg det jeg kan ift. kritikk og antydninger om min person. Jeg skriver mer utifra meg selv enn til deg.

Jeg har hatt store problemer med å forholde meg til min mor pga at hun hele tiden fikk meg til å føle at uansett hva jeg gjorde så var det feil. Hun har borderline pf.

[cathlin]

Nå skrev nok jeg litt feil her.

Jeg blandet sammen mine egne erfaringer med en nærperson (mor) jeg vokste opp med og svar til deg. Jeg beklager at det ble uklart.

Jeg har selv jobbet med komplekse ting psykisk. Og har sugd til meg det jeg kan ift. kritikk og antydninger om min person. Jeg skriver mer utifra meg selv enn til deg.

Jeg har hatt store problemer med å forholde meg til min mor pga at hun hele tiden fikk meg til å føle at uansett hva jeg gjorde så var det feil. Hun har borderline pf.

Ok. Jeg misforstod deg, men nå falt brikkene på plass når du sier at det er dine opplevelser:-)

Jeg opplevde en stund at jeg hadde en rolle i familien min som den som måtte si veldig tydelig i fra - bli sint - beskytte andre (fordi de ikke klarte å beskytte seg selv), samtidig som det gjorde at jeg ble sett på som slem og vanskelig. Lurer på om det er litt av det samme jeg har gjort her. Har i allefall følt at jeg har gått inn i den slemme rollen. Den liker jeg ikke å ha, så da har jeg fritatt meg fra den:-)

[Gjest Mohikaneren]

Jeg synes et slikt fokus kan bli destruktivt, ikke bare for den som stigmatiseres, men det kan være like destruktivt for den som stiller spørsmålet.

Det er alltid to personer i en relasjon. Av og til fremmer man selv mønster i seg selv og i andre, at partnere da skal bedømme, ut i fra sin opplevelse som er svært farget, at den andre personen har pfer, er for meg ikke en god måte å diagnostisere på.

Jeg er prinsipielt i mot at man skal bedømme en annen person dithen at hun/han har særlig antisosial pf. Fordi det skaper kategoriseringer og stigmatiseringer som er uheldig.

Ja, jeg tror fokuset ofte blir feil, og jeg tror det kan være smertefullt for pf ere å bli satt i slike båser også.

Forøvrig tror jeg det er mange diagnoser som er svært stigmatiserende. Å ha fortalt om psykoser kan også være svært stigmatiserende. :-)

Jeg er helt enig med deg i at det hadde vært fint å få et fokus der de som har pf forteller om sine opplevelser, det vil bli et helt annet perspektiv :-)

Ha en fin dag frosken.

Jeg må bare presisiere at jeg ikke mener at enkelte relasjoner kan være svært vanskelige, eller at det er personer med pf som kan være vanskelige å leve med.

Jeg mener bare at det er et bedre fokus å se på hva som skjer i relasjonen, hvorfor det skjer. Se på sin egen rolle, og forsøke å gjøre noe med den, fremfor å se på skyldspørsmålet.

Slike gravinger i å finne diagnoser på andre, fører ikke til en bedret situasjon. Og strengt tatt kan man ikke klare å være objektiv nok til å gjøre det.

Jeg snakker av erfaring, for jeg har gjort det selv, men det førte ikke til en bedret situasjon, hverken for meg selv eller andre.

[mariex]

Har prøvd å skrive ned det jeg opplever med denne diagnosen.

Se neste side.

[Gjest ikke pf]

"Jeg synes det dessverre er slik på dol at de fleste innlegg om personlighetsforstyrrelser handler om spørsmål av typen "har denne kjipe personen en personlighetsforstyrrelse?", og at for få skriver om hvordan de opplever sin tilværelse med pf."

Her er jeg for en sjelden gangs skyld helt uenig med deg. Det har den siste måneden vært minst to meget utfyllende innlegg om hvordan det oppleves å være partner over lang tid.

"sin tilværesle med pf" er vel noe helt annet enn "sin tilværelse med en partner som har pf"? Ser du hva frosken egentlig skrev?

[Gjest ikke pf]

Det som kanskje ikke kommer frem her er at borderlinere ikke gjør dette for å manipulere. De gjør det fordi de har de vondt. Da blir det ikke for å være fæle de gjør det, men fordi de ikke har noen annen mestringsmekanisme. For omgivelsene kan det virke manipulerende, men når man snakker om empati, så er det jo empati å se at de faktisk ikke gjør det for å være slemme.

Sånn sett synes jeg fokuset blir litt feil.

Viktig poeng å få frem tror jeg. Flott innlegg :-)