Kjære NHD.

[Gjest Anonym p.t.]

Du vet sikkert noe om dette.

Er det mulig å ha en "funksjonell"/psykosomatisk lidelse, uten at psykiater greier å finne det ut??

Saken er sånn. Jeg mistet all kraft i ett ben, klarer ikke stramme muskler osv. (nå har jeg fått tilbake litt av kraften, men langt ifra alt. tok ca 7 mnd før det ble litt bedring) Foten er skjev-stilt og hoven..

Psykiatere sier det ikke er psykisk, mens nevrolog som ikke engang gadd undersøke meg ordentlig, sier det er "funksjonelt".

Jeg har en rekke andre nevrologiske symptomer, og generelt mindre kraft på ene kroppshalvdel (alt på en side). Har blitt fortalt av nevrolog tidligere at der er en liten skade på ene hjernehalvdel.

Nå skal jeg til ny utredning (nevrologisk), men er litt redd at jeg ikke skal bli trodd der heller. Har dårlig erfaring, da jeg har vært hos flere assistent leger(nevrologer). Og de sier det er psykisk, men ikke noe om hva jeg skal gjøre videre.

Har kun vært hos en ferdig utdannet nevrolog, og han sier der er nevrologisk skade..

Hvorfor skal det være så vanskelig å få hjelp? Og hvordan kan jeg gå frem for å få de til å høre på meg?

Er jo å bli frustrert av hele situasjonen. Virker jo som de prøver å gjøre meg psykisk syk. Skjønner ikke denne praksisen.

Mvh

[frosken]

Nevrologer anser seg selv som usedvanlig kompetente til å stille psykiatriske diagnoser. I følge en del av dem er alt de ikke forstår psykisk betinget.

Som regel er det lite å gjøre med nevrologiske tilstander. Derfor kan man forsåvidt si at det ikke er så viktig om de kaller noe "dissosiativ motorisk lidelse", "funksjonell lidelse" mens man i realiteten i en del tilfeller kort og godt ikke vet hvorfor en person har de symptomer vedkommende har. Det _kan_ være psykisk betinget, og det kan være helt andre ting. Den store ulempen ved disse diagnosene er imidlertid at i tilllegg til at pasienten ofte ikke opplever å ha bli møtt på en ok måte av nevrologene, så vil resten av helsevesenet også ha en tendens til å se på disse pasientene med et skeptisk blikk.

Kjenner en med en slik diagnose som for et par uker siden ble avvist på legevakten når han hadde pusteproblemer. I følge legevaktslegen var det kun angst, og det til tross for en crp på nærmere 200 Situasjonen gikk nesten ut av kontroll noen timer senere, heldigvis var det kompetente personer i omgangskretsen som grep inn og fikk vedkommende innlagt (respiratorbehandling ble nødvendig). Han lever heldigvis fortsatt, men episoden føyer seg inn i en rekke av tilsvarende hendelser.

Håper du vil få god og kompetent hjelp når du skal til ny utredning. Mange får selvfølgelig god hjelp av nevrologene, men de trenger økt bevissthet i forhold til hvordan møte mennesker med symptomer de ikke umiddelbart forstår.

[Gjest Anonym p.t.]

Nevrologer anser seg selv som usedvanlig kompetente til å stille psykiatriske diagnoser. I følge en del av dem er alt de ikke forstår psykisk betinget.

Som regel er det lite å gjøre med nevrologiske tilstander. Derfor kan man forsåvidt si at det ikke er så viktig om de kaller noe "dissosiativ motorisk lidelse", "funksjonell lidelse" mens man i realiteten i en del tilfeller kort og godt ikke vet hvorfor en person har de symptomer vedkommende har. Det _kan_ være psykisk betinget, og det kan være helt andre ting. Den store ulempen ved disse diagnosene er imidlertid at i tilllegg til at pasienten ofte ikke opplever å ha bli møtt på en ok måte av nevrologene, så vil resten av helsevesenet også ha en tendens til å se på disse pasientene med et skeptisk blikk.

Kjenner en med en slik diagnose som for et par uker siden ble avvist på legevakten når han hadde pusteproblemer. I følge legevaktslegen var det kun angst, og det til tross for en crp på nærmere 200 Situasjonen gikk nesten ut av kontroll noen timer senere, heldigvis var det kompetente personer i omgangskretsen som grep inn og fikk vedkommende innlagt (respiratorbehandling ble nødvendig). Han lever heldigvis fortsatt, men episoden føyer seg inn i en rekke av tilsvarende hendelser.

Håper du vil få god og kompetent hjelp når du skal til ny utredning. Mange får selvfølgelig god hjelp av nevrologene, men de trenger økt bevissthet i forhold til hvordan møte mennesker med symptomer de ikke umiddelbart forstår.

Dette var jo et flott svar frosken. Takker for det :-)

Men, i enkelte situasjoner, så er der faktisk noe man kan gjøre. Eks. MS, finnes jo bremse medisiner. Jeg ble ikke utredet for dette, pga at de rett og slett ikke gadd.

Har mye som kan tyde på MS, men nå er det jo sånn at nevrologiske skader/sykdommer har likhetstrekk.

For min del er det avgjørende at jeg får riktig diagnose, uansett om de kan gjøre noe med det eller ei. Her er det også snakk om erstatnings spm.

Og som du sier, man kan lett bli avfeid av leger om der faktisk foreligger noe meget alvorlig.

Så, det spiller faktisk en stor rolle at man får riktig diagnose.

Dessuten, hadde det vært psykosomatisk, så er jo det mulig å gjøre noe med.

[frosken]

Dette var jo et flott svar frosken. Takker for det :-)

Men, i enkelte situasjoner, så er der faktisk noe man kan gjøre. Eks. MS, finnes jo bremse medisiner. Jeg ble ikke utredet for dette, pga at de rett og slett ikke gadd.

Har mye som kan tyde på MS, men nå er det jo sånn at nevrologiske skader/sykdommer har likhetstrekk.

For min del er det avgjørende at jeg får riktig diagnose, uansett om de kan gjøre noe med det eller ei. Her er det også snakk om erstatnings spm.

Og som du sier, man kan lett bli avfeid av leger om der faktisk foreligger noe meget alvorlig.

Så, det spiller faktisk en stor rolle at man får riktig diagnose.

Dessuten, hadde det vært psykosomatisk, så er jo det mulig å gjøre noe med.

Jeg mener også at riktig diagnose er avgjørende.

[Gjest anonym p.t.]

Jeg mener også at riktig diagnose er avgjørende.

Ja, leste en gang til, så skjønte jeg poenget ditt.. var litt kjapp på avtrykker'n. ;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Er det mulig å ha en "funksjonell"/psykosomatisk lidelse, uten at psykiater greier å finne det ut?"

S: Ja, det er mulig. Jeg tar imidlertid ikke stilling til din diagnose.

[Gjest anonym p.t.]

"Er det mulig å ha en "funksjonell"/psykosomatisk lidelse, uten at psykiater greier å finne det ut?"

S: Ja, det er mulig. Jeg tar imidlertid ikke stilling til din diagnose.

Ok. Takker for svar.

Men, er det mulig at det er funksjonelt når der er synlige forandringer?

mvh

[frosken]

Ok. Takker for svar.

Men, er det mulig at det er funksjonelt når der er synlige forandringer?

mvh

Nevrologene vil ofte hevde at de objektive funn ikke er i samsvar med omfanget av nedsatt funksjon. Dermed vil de kunne hevde at hovedproblemet er av funksjonell karakter, selv om det også foreligger objektive funn.

Dersom kart og terreng ikke stemmer helt overens, har nevrologene er noe sterk tendens til å mene at det er terrenget det er noe galt med.

[Gjest anonym p.t.]

Nevrologene vil ofte hevde at de objektive funn ikke er i samsvar med omfanget av nedsatt funksjon. Dermed vil de kunne hevde at hovedproblemet er av funksjonell karakter, selv om det også foreligger objektive funn.

Dersom kart og terreng ikke stemmer helt overens, har nevrologene er noe sterk tendens til å mene at det er terrenget det er noe galt med.

Men, hva om kart og terreng stemmer overens, men de rett og slett ikke har giddet å sjekke??

Spesialist i nevrologi har bekreftet at det er noe, nevrologisk og at det ikke er noe funksjonelt. Mens det er leger under videreutdanning (altså assistent leger i nevrologi) som mener det er funksjonelt. Og det uten å ha undersøkt..?...

Det er jo nesten som at en pasient kommer inn til legen med brukket arm, men så gidder/vil ikke legen høre etter og undersøker dermed bare benet. Og sender pasient ut igjen med innbilte smerter... For å sette det litt på spissen da.

Det ble gjort en rekke tabber ikke bare på meg, men også andre pasienter. Så avd. jeg var på var ikke helt normal..

Da er det riktig irriterende å få stemplet en funksjonell tilstand i papirene, som har ført til problemer for meg, i forhold til utredning.