Fanget og alene

[tigerungen]

Jeg finner ikke ordene som beskriver meg nå. Er fanget i en situasjon hvor jeg må være i hus med overgriper. Og jeg skriker, men det kommer ingen lyd. Prøver å takle, men greier det ikke. Vet ikke hvordan. Resten av familien vet ikke. For dem er jeg bare en skapning som skal passe inn i deres lykkelig-familie-verden. De har aldri vært der. Vil ikke syte. Gjør bare så ufattelig vondt nå. Ingen å ty til som ser den virkelige meg. Den lille jenta.

[Gjest]

Det er nok mange flere enn meg som kan skrive til deg enn meg. For jeg har aldri vært sperret inne i et ”hjem” med overgriper sammen med familie! –Men siden han er der, så gjelder vel dette en far, bror, onkel, nabo…Bare skrik ut….Du har funnet dette forumet, så la oss heller høre ditt rop om hjelp for hva og hvem det gjelder. Jeg er sikker på at det er noen i dette forumet som hører ditt rop om hjelp, som kjenner seg igjen, og som kan kanskje råde til hva du bør gjøre for å komme ut av situasjonen du er i nå. –Og tro meg, det finnes alltid en løsning!

Gode tanker fra meg til deg