Når var det jEsus led så forferdelig?

[cathlin]

Var det i dag på langfredag?

Og hvordan klarte han å holde humøret oppe?

Hvordan har dere det i dag, forresten? :-)

[cathlin]

Åja, jeg fant det. Det var i dag på langfredag han døde på korset. Nemlig.

[Gjest langfredag i dag]

Jeg tror ikke Jesus holdt humøret oppe. Han var så langt nede som et menneske kan komme. Forlatt av sin egen far, en smerte som lå langt utenfor dette å lide fysisk ved en korsfestelse. Det er mange som har lidd for andre, men i følge Bibelen tok Jesus på seg hele menneskehetens synd, sykdom, skam, lidelse, ensomhet på korset.

Jesu kjærlighet gjorde at han stod det ut.

Tror jeg.

[cathlin]

Jeg tror ikke Jesus holdt humøret oppe. Han var så langt nede som et menneske kan komme. Forlatt av sin egen far, en smerte som lå langt utenfor dette å lide fysisk ved en korsfestelse. Det er mange som har lidd for andre, men i følge Bibelen tok Jesus på seg hele menneskehetens synd, sykdom, skam, lidelse, ensomhet på korset.

Jesu kjærlighet gjorde at han stod det ut.

Tror jeg.

Kjærlighet til hvem?

[Gjest langfredag i dag.]

Kjærlighet til hvem?

Til alle mennesker som har levd, levde da og som skulle leve. Hele menneskeheten. Det var hans oppgave her på jorden, som han skulle fullføre. Bibelen skriver at det ikke var lett for han. Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke tror på dette:o), men som kristen tenker jeg at dette var Guds måte å skape balanse på i verden. Å møte verdens kulde med varme. Heldigvis er det trosfrihet og jeg forventer den samme respekten for mitt syn som jeg gir til andre for deres syn.

Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse.

Gud skapte balanse gjennom det som skjedde på korset. Himmelen åpnet seg for mennesket, og alt er bare nåde. Ikke menneskets eget verk. Der ville vi aldri nådd frem uansett.

Som en vei uten ende. Gud visste at mennesket ikke kunne være syndfri og feilfrie. Et nøkkelhull det ville være lettere for en kamel å gå gjennom. Mennesket har prøvd å gå den, men bare Jesus som var både Gud og menneske kunne gå den. Og gjorde det på korset. Da revnet forhenget mellom Gud og menneske. Mennesket kunne møte Guds ansikt, lysende over seg, noe det gamle testamente beskriver som en umulighet. Da kunne ikke mennesket møte Guds ansikt. Gud tåler ikke synd, i sitt vesen er han fullkommen og perfekt. Men det var han som stod bak denne planen fordi han elsker mennesket. Han tåler ikke synd, men elsker mennesket. Nok til å vise det ved å sende sin sønn og folate han på et kors. Å bli forlatt av Gud fremstilles som det verste av det verste et menneske kan oppleve. Det opplevde Jesus, beskrevet gjennom ordene; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var Gud selv som hadde en plan for å skape en forening mellom Gud og menneske. Han elsker det han har skapt.

Dette er det påsken betyr for meg. Andre er fri til å tro det de vil.

[Gjest korsfestelse-bildeserie]

Til alle mennesker som har levd, levde da og som skulle leve. Hele menneskeheten. Det var hans oppgave her på jorden, som han skulle fullføre. Bibelen skriver at det ikke var lett for han. Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke tror på dette:o), men som kristen tenker jeg at dette var Guds måte å skape balanse på i verden. Å møte verdens kulde med varme. Heldigvis er det trosfrihet og jeg forventer den samme respekten for mitt syn som jeg gir til andre for deres syn.

Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse.

Gud skapte balanse gjennom det som skjedde på korset. Himmelen åpnet seg for mennesket, og alt er bare nåde. Ikke menneskets eget verk. Der ville vi aldri nådd frem uansett.

Som en vei uten ende. Gud visste at mennesket ikke kunne være syndfri og feilfrie. Et nøkkelhull det ville være lettere for en kamel å gå gjennom. Mennesket har prøvd å gå den, men bare Jesus som var både Gud og menneske kunne gå den. Og gjorde det på korset. Da revnet forhenget mellom Gud og menneske. Mennesket kunne møte Guds ansikt, lysende over seg, noe det gamle testamente beskriver som en umulighet. Da kunne ikke mennesket møte Guds ansikt. Gud tåler ikke synd, i sitt vesen er han fullkommen og perfekt. Men det var han som stod bak denne planen fordi han elsker mennesket. Han tåler ikke synd, men elsker mennesket. Nok til å vise det ved å sende sin sønn og folate han på et kors. Å bli forlatt av Gud fremstilles som det verste av det verste et menneske kan oppleve. Det opplevde Jesus, beskrevet gjennom ordene; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var Gud selv som hadde en plan for å skape en forening mellom Gud og menneske. Han elsker det han har skapt.

Dette er det påsken betyr for meg. Andre er fri til å tro det de vil.

Hva synes du om at folk korsfester seg nå. Hva kan de oppnå?

http://www1.vg.no/bildespesial/show/spesial.php?id=6039

[cathlin]

Til alle mennesker som har levd, levde da og som skulle leve. Hele menneskeheten. Det var hans oppgave her på jorden, som han skulle fullføre. Bibelen skriver at det ikke var lett for han. Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke tror på dette:o), men som kristen tenker jeg at dette var Guds måte å skape balanse på i verden. Å møte verdens kulde med varme. Heldigvis er det trosfrihet og jeg forventer den samme respekten for mitt syn som jeg gir til andre for deres syn.

Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse.

Gud skapte balanse gjennom det som skjedde på korset. Himmelen åpnet seg for mennesket, og alt er bare nåde. Ikke menneskets eget verk. Der ville vi aldri nådd frem uansett.

Som en vei uten ende. Gud visste at mennesket ikke kunne være syndfri og feilfrie. Et nøkkelhull det ville være lettere for en kamel å gå gjennom. Mennesket har prøvd å gå den, men bare Jesus som var både Gud og menneske kunne gå den. Og gjorde det på korset. Da revnet forhenget mellom Gud og menneske. Mennesket kunne møte Guds ansikt, lysende over seg, noe det gamle testamente beskriver som en umulighet. Da kunne ikke mennesket møte Guds ansikt. Gud tåler ikke synd, i sitt vesen er han fullkommen og perfekt. Men det var han som stod bak denne planen fordi han elsker mennesket. Han tåler ikke synd, men elsker mennesket. Nok til å vise det ved å sende sin sønn og folate han på et kors. Å bli forlatt av Gud fremstilles som det verste av det verste et menneske kan oppleve. Det opplevde Jesus, beskrevet gjennom ordene; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var Gud selv som hadde en plan for å skape en forening mellom Gud og menneske. Han elsker det han har skapt.

Dette er det påsken betyr for meg. Andre er fri til å tro det de vil.

''Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse. ''

Men får du eller kjenner du ikke på negative følelser hvis du opplever at noe eller noen gjør deg vondt? Hvorfor skulle det ødelegge deg som menneske? Eller tolker jeg feil nå.

Interessant å lese:-)

[Gjest langfredag i dag]

''Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse. ''

Men får du eller kjenner du ikke på negative følelser hvis du opplever at noe eller noen gjør deg vondt? Hvorfor skulle det ødelegge deg som menneske? Eller tolker jeg feil nå.

Interessant å lese:-)

Jeg kjenner på veldig sterke følelser. Jeg har opplevd mye av det i det siste. Man må kjenne på det, og skal kjenne på det, men samtidig prøve å ikke gå under i det destruktive, bitterheten. sinnet. En måte å ikke gå under på har for meg vært å gjøre noe godt. Det har igjen kommet tilbake til meg som noe som har bygget meg opp og gitt meg noe positivt, på ulike måter. Det gode skaper ringvirkninger også slik som det onde gjør det.

Men man skal ikke fornekte å kjenne på smerten. Blir det mye av den kan man imidlertid føle at en innimellom holder på å bli fortært. Jeg følte det slik. Det er mye mentalhygiene i å gjøre noe positivt eller godt.

[Gjest annakan]

Jeg tror ikke Jesus holdt humøret oppe. Han var så langt nede som et menneske kan komme. Forlatt av sin egen far, en smerte som lå langt utenfor dette å lide fysisk ved en korsfestelse. Det er mange som har lidd for andre, men i følge Bibelen tok Jesus på seg hele menneskehetens synd, sykdom, skam, lidelse, ensomhet på korset.

Jesu kjærlighet gjorde at han stod det ut.

Tror jeg.

Forlatt av sin far, men han var jo sin egen far!

Treenigheten.

[Gjest annakan]

Til alle mennesker som har levd, levde da og som skulle leve. Hele menneskeheten. Det var hans oppgave her på jorden, som han skulle fullføre. Bibelen skriver at det ikke var lett for han. Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke tror på dette:o), men som kristen tenker jeg at dette var Guds måte å skape balanse på i verden. Å møte verdens kulde med varme. Heldigvis er det trosfrihet og jeg forventer den samme respekten for mitt syn som jeg gir til andre for deres syn.

Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse.

Gud skapte balanse gjennom det som skjedde på korset. Himmelen åpnet seg for mennesket, og alt er bare nåde. Ikke menneskets eget verk. Der ville vi aldri nådd frem uansett.

Som en vei uten ende. Gud visste at mennesket ikke kunne være syndfri og feilfrie. Et nøkkelhull det ville være lettere for en kamel å gå gjennom. Mennesket har prøvd å gå den, men bare Jesus som var både Gud og menneske kunne gå den. Og gjorde det på korset. Da revnet forhenget mellom Gud og menneske. Mennesket kunne møte Guds ansikt, lysende over seg, noe det gamle testamente beskriver som en umulighet. Da kunne ikke mennesket møte Guds ansikt. Gud tåler ikke synd, i sitt vesen er han fullkommen og perfekt. Men det var han som stod bak denne planen fordi han elsker mennesket. Han tåler ikke synd, men elsker mennesket. Nok til å vise det ved å sende sin sønn og folate han på et kors. Å bli forlatt av Gud fremstilles som det verste av det verste et menneske kan oppleve. Det opplevde Jesus, beskrevet gjennom ordene; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var Gud selv som hadde en plan for å skape en forening mellom Gud og menneske. Han elsker det han har skapt.

Dette er det påsken betyr for meg. Andre er fri til å tro det de vil.

Han ble jo ikke akkurat forlatt så lenge da, når man for opp til Himmelrik for å sitte hos sin far, (som er han selv) etter at han strøyk med på korset.

[cathlin]

Jeg kjenner på veldig sterke følelser. Jeg har opplevd mye av det i det siste. Man må kjenne på det, og skal kjenne på det, men samtidig prøve å ikke gå under i det destruktive, bitterheten. sinnet. En måte å ikke gå under på har for meg vært å gjøre noe godt. Det har igjen kommet tilbake til meg som noe som har bygget meg opp og gitt meg noe positivt, på ulike måter. Det gode skaper ringvirkninger også slik som det onde gjør det.

Men man skal ikke fornekte å kjenne på smerten. Blir det mye av den kan man imidlertid føle at en innimellom holder på å bli fortært. Jeg følte det slik. Det er mye mentalhygiene i å gjøre noe positivt eller godt.

Det var interessant å lese:-)

[villbringebær]

Forlatt av sin far, men han var jo sin egen far!

Treenigheten.

Det er en litt for lettvint måte å beskrive treenigheten på. Jesus snakker om at Gud er hans far. Gud snakker om at Jesus er hans sønn. Én guddom, tre personer: Fader, Sønn og Hellig Ånd!

[villbringebær]

Han ble jo ikke akkurat forlatt så lenge da, når man for opp til Himmelrik for å sitte hos sin far, (som er han selv) etter at han strøyk med på korset.

Det tok 40 dager fra Jesus døde og stod opp igjen til han for opp til Himmelen. Han lå tre (to) dager i graven, var altså død i det tidsrommet, og i den perioden var han borte fra Gud sin Far, Han befant seg i dødsriket, adskilt fra resten av guddommen, kan man kanskje si... Litt vanskelig å sette ord på akkurat det her ;-)

[villbringebær]

Til alle mennesker som har levd, levde da og som skulle leve. Hele menneskeheten. Det var hans oppgave her på jorden, som han skulle fullføre. Bibelen skriver at det ikke var lett for han. Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke tror på dette:o), men som kristen tenker jeg at dette var Guds måte å skape balanse på i verden. Å møte verdens kulde med varme. Heldigvis er det trosfrihet og jeg forventer den samme respekten for mitt syn som jeg gir til andre for deres syn.

Hver gang noen gjør meg noe vondt prøver jeg å gjøre noe godt. Etter eksempel fra Gud selv. Da ødelegges jeg ikke som menneske. Jeg går ikke under. Jeg gjør ikke godt mot den som har gjort meg vondt, men jeg gjør noe godt mot noen andre. Det virker. Slik blir det balanse.

Gud skapte balanse gjennom det som skjedde på korset. Himmelen åpnet seg for mennesket, og alt er bare nåde. Ikke menneskets eget verk. Der ville vi aldri nådd frem uansett.

Som en vei uten ende. Gud visste at mennesket ikke kunne være syndfri og feilfrie. Et nøkkelhull det ville være lettere for en kamel å gå gjennom. Mennesket har prøvd å gå den, men bare Jesus som var både Gud og menneske kunne gå den. Og gjorde det på korset. Da revnet forhenget mellom Gud og menneske. Mennesket kunne møte Guds ansikt, lysende over seg, noe det gamle testamente beskriver som en umulighet. Da kunne ikke mennesket møte Guds ansikt. Gud tåler ikke synd, i sitt vesen er han fullkommen og perfekt. Men det var han som stod bak denne planen fordi han elsker mennesket. Han tåler ikke synd, men elsker mennesket. Nok til å vise det ved å sende sin sønn og folate han på et kors. Å bli forlatt av Gud fremstilles som det verste av det verste et menneske kan oppleve. Det opplevde Jesus, beskrevet gjennom ordene; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var Gud selv som hadde en plan for å skape en forening mellom Gud og menneske. Han elsker det han har skapt.

Dette er det påsken betyr for meg. Andre er fri til å tro det de vil.

Bra forklart! Du er en evangelist

[Shadow 650]

Åja, jeg fant det. Det var i dag på langfredag han døde på korset. Nemlig.

Skjønner ikke:

I følge Fader Vår stod han opp den 3 dagen.. Dvs. Hvis han dør Langfredag, så er han i live igjen på mandag...

Og så har vi "Påske morgen, slukker sorgen".. Men når påskeaften er på lørdag, så er påskemorgen søndag..

Så... når stod han opp? Søndag eller mandag?

[villbringebær]

Skjønner ikke:

I følge Fader Vår stod han opp den 3 dagen.. Dvs. Hvis han dør Langfredag, så er han i live igjen på mandag...

Og så har vi "Påske morgen, slukker sorgen".. Men når påskeaften er på lørdag, så er påskemorgen søndag..

Så... når stod han opp? Søndag eller mandag?

1. Fredag

2. Lørdag

3. Søndag - den dagen han stod opp. Den tredje dagen ;-)

[morsan]

Apropos det å holde humøret oppe:

[Dorthe]

Jeg kjeder meg og har det ikke noe kult. Egentlig skulle jeg på pubrunde men så ble det snø og da kunne jeg ikke være med.

[AneM1365380603]

Apropos det å holde humøret oppe:

Uffda, morsan! Jeg får vondt av å se sånt, he he.

[jubalong70]

Ja, langfredag hadde han det vondt.

Jeg har det kjempefint. Været er strålende og ungene blide og fornøyde fordi vi kan være ute hele dagen