Ekspertsvar Hva ville dere gjort?

[Gjest mora2]

Var på helsestasjonen i går med snuppen på 4,5 år.

Hun lurte på om vi ville ha henvisning til legen ang snuppens aktivitets nivå...Hun har sterk mistanke om at han har adhd.

Og det var snakk om å begynne å utrede han når han fyller 5 år.

Men...Jeg vet ikke om jeg vil ha noen diagnose på han...Han blir så stemplet når han skal begynne på skolen! Føler han har bedre sjanse om han slipper den diagnosen..

Medisiner er uaktuelt, så hva er vitsen med utredning da?

Syns det er så vanskelig å avgøre dette..

Snakket med en lærer, hun ville ikke ha utredet han, nettopp pga stemlet han vil få.

Halve min familie har adhd, så vi vet jo det som er å vite om diagnosen...Og vi ser jo symptomene på han.

Men holder det ikke at vi vet, bør vi ha det på papiret?

Ble sikkert rotete dette, men mange tanker nå...

Hva ville dere gjort da?

[frosken]

Hvis dere er helt klare på at dere ikke vil at barnet medisineres, så ser jeg ingen grunn til utredning nå.

Da jeg var i praksis i ppt, var jeg med på en samtale med foreldre og barnehage vedr. en femåring som barnehagen mente burde utredes for adhd, mens foreldrene ønsket å vente. Begrunnelsen til foreldrene var at gutten var svært lik sin far, som nok kanskje hadde adhd men som hadde klart seg svært godt her i livet uten medikamenter eller annen oppfølgning (faren var aksjemegler som hadde gjort det bra gjennom mange år). De ønsket å la barnet få en sjanse i skolen og se om energinivået kunne kanaliseres slik at læringsutbyttet ble godt, i stedet for å starte med spesial-opplegg. Gutten hadde vært svært urolig ved oppstart i barnehagen, men hadde fungert bedre og bedre for hvert år som gikk. PPT støttet foreldrenes vurdering i den konkrete saken.

Jeg synes dere som familie har rett til å velge tidspunkt for evt. utredning, såfremt ikke barnet sliter så mye at læringsutbyttet i skolen mest sannsynlig vil bli dårlig.

En helt annen ting som jeg ville tatt med i betraktningen her, er hvorvidt det er sannsynlig at barnet også har dysleksi (både adhd og dysleksi har jo en betydelig arvelig komponent). Hvis barnet viser tegn til spesifikke språkvansker, eller det er mye dysleksi i familien, så hadde jeg kanskje ønsket at behov for spesielle pedagogiske tiltak hadde blitt vurdert tidlig.

[AneM1365380603]

Jeg tenker helt motsatt av deg. Sønnen din er den samme med eller uten diagnose, men han kan få hjelp og støtte, evt medisinering. Hvorfor er du skeptisk til det? Hvis medisiner kan gi han og omgivelsene en lettere hverdag er det kanskje verdt et forsøk, om fagpersoner mener han kan ha utbytte av det.

Jeg kjenner noen barn med ADHD. Jeg tror du uansett vil møte noen som stempler barnet ditt, med eller uten diagnose, men de fleste vil forstå han bedre om de vet årsaken til hans atferd.

Jeg ville spurt familiemedlemmene dine om de har oppnådd fordeler/ulemper ved å få diagnose. Han ene jeg kjenner er i min manns nære familie, og jeg må virkelig si at han og familien har fått det bedre etter han begynte på medisiner. Gutten selv har det helt klart mye bedre. Det beste av alt er at han har fått mange nye venner.

[Gjest Geir]

Tja...Vanskelig dilemma det der (spesielt siden gutten er så ung).

Det hadde sannsynligvis blitt _nei_ til utredning om det gjaldt min sønn, men "objektivt" sett så ville eg anbefalt utredning.

Da er dere i forkant i forhold til guttens muligheter til å gjøre det bra på skolen, og legge grunnlaget for en god utvikling resten av livet, at "medisinering er uaktuellt" kan eg forstå iom. at det er "kraftige" medisiner det er snakk om.

Men, "objektivt" sett vil eg anbefale at dere er åpne for medisinering om dette skulle bli konklusjonen/forslaget fra helsevesenet (om dere stoler på dem).

Eg har jobba mange år med ungdom med ADHD og mitt definitive inntrykk er at de fleste bedrer sine læreevner og utbytte på skolen ved bruk av _riktig_ medisinering, sammenligna med ingen medisiner!

[Gjest mora2]

Hvis dere er helt klare på at dere ikke vil at barnet medisineres, så ser jeg ingen grunn til utredning nå.

Da jeg var i praksis i ppt, var jeg med på en samtale med foreldre og barnehage vedr. en femåring som barnehagen mente burde utredes for adhd, mens foreldrene ønsket å vente. Begrunnelsen til foreldrene var at gutten var svært lik sin far, som nok kanskje hadde adhd men som hadde klart seg svært godt her i livet uten medikamenter eller annen oppfølgning (faren var aksjemegler som hadde gjort det bra gjennom mange år). De ønsket å la barnet få en sjanse i skolen og se om energinivået kunne kanaliseres slik at læringsutbyttet ble godt, i stedet for å starte med spesial-opplegg. Gutten hadde vært svært urolig ved oppstart i barnehagen, men hadde fungert bedre og bedre for hvert år som gikk. PPT støttet foreldrenes vurdering i den konkrete saken.

Jeg synes dere som familie har rett til å velge tidspunkt for evt. utredning, såfremt ikke barnet sliter så mye at læringsutbyttet i skolen mest sannsynlig vil bli dårlig.

En helt annen ting som jeg ville tatt med i betraktningen her, er hvorvidt det er sannsynlig at barnet også har dysleksi (både adhd og dysleksi har jo en betydelig arvelig komponent). Hvis barnet viser tegn til spesifikke språkvansker, eller det er mye dysleksi i familien, så hadde jeg kanskje ønsket at behov for spesielle pedagogiske tiltak hadde blitt vurdert tidlig.

Tusen takk for svar!

Jeg kjenner meg godt igjen i den historeien du sa, snuppen er veldig lik meg! Og mine foreldre ville aldri utrede meg heller.

Noe jeg er glad for.Så det spiler nok endel inn på våre valg...

Han viser ingen tegn på dysleksi, så det ser bra ut :0)

[Gjest mora2]

Jeg tenker helt motsatt av deg. Sønnen din er den samme med eller uten diagnose, men han kan få hjelp og støtte, evt medisinering. Hvorfor er du skeptisk til det? Hvis medisiner kan gi han og omgivelsene en lettere hverdag er det kanskje verdt et forsøk, om fagpersoner mener han kan ha utbytte av det.

Jeg kjenner noen barn med ADHD. Jeg tror du uansett vil møte noen som stempler barnet ditt, med eller uten diagnose, men de fleste vil forstå han bedre om de vet årsaken til hans atferd.

Jeg ville spurt familiemedlemmene dine om de har oppnådd fordeler/ulemper ved å få diagnose. Han ene jeg kjenner er i min manns nære familie, og jeg må virkelig si at han og familien har fått det bedre etter han begynte på medisiner. Gutten selv har det helt klart mye bedre. Det beste av alt er at han har fått mange nye venner.

Takk for svar! :0)

Klart vår sønn er den samme for oss og vår familie :0)

Men det gjelder nok ikke for skolen, desverre..

Jeg trenger nok ikke spør min familie om ulempene..De har alle rusprblemer i dag..Kanskje derfor jeg er så i mot medisinering generelt.For oss er det aller aller siste utvei.

Vi har mer tro på rett kosthold og faste rutine og grenser.

Noe som fungere kjempe bra i dag!

Men det er vanskelig, man vil jo det beste for sine små..

[Gjest mora2]

Tja...Vanskelig dilemma det der (spesielt siden gutten er så ung).

Det hadde sannsynligvis blitt _nei_ til utredning om det gjaldt min sønn, men "objektivt" sett så ville eg anbefalt utredning.

Da er dere i forkant i forhold til guttens muligheter til å gjøre det bra på skolen, og legge grunnlaget for en god utvikling resten av livet, at "medisinering er uaktuellt" kan eg forstå iom. at det er "kraftige" medisiner det er snakk om.

Men, "objektivt" sett vil eg anbefale at dere er åpne for medisinering om dette skulle bli konklusjonen/forslaget fra helsevesenet (om dere stoler på dem).

Eg har jobba mange år med ungdom med ADHD og mitt definitive inntrykk er at de fleste bedrer sine læreevner og utbytte på skolen ved bruk av _riktig_ medisinering, sammenligna med ingen medisiner!

Tusen takk for svar!

Vi stoler nok ikke helt på helsevesnet ang dette tema, så forløpig er medisiering uaktuelt. Føler ikke han har behov for det.

Så det hadde vært aller siste utvei for oss.

Nå fungerer det med et sunt kosthold og veldig klare grenser.

Så får vi se hva fremtiden bringer...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar! :0)

Klart vår sønn er den samme for oss og vår familie :0)

Men det gjelder nok ikke for skolen, desverre..

Jeg trenger nok ikke spør min familie om ulempene..De har alle rusprblemer i dag..Kanskje derfor jeg er så i mot medisinering generelt.For oss er det aller aller siste utvei.

Vi har mer tro på rett kosthold og faste rutine og grenser.

Noe som fungere kjempe bra i dag!

Men det er vanskelig, man vil jo det beste for sine små..

1. En stemples ikke grunnet sin diagnose, men grunnet sin adferd.

2. Forskningen er entydig. De medisinerte barna utvikler rusmisbruk i samme grad som befolkningen forøvrig. De umedisinerte får dobbelt så høy forekomst av rusmisbruk.

[Gjest D*lilith]

Min sønn har ADHD,og jeg skulle ønske at han ble utredet tidligere,så han fikk den rette hjelpen før.

Han går også på medisiner.

[Gjest mora2]

1. En stemples ikke grunnet sin diagnose, men grunnet sin adferd.

2. Forskningen er entydig. De medisinerte barna utvikler rusmisbruk i samme grad som befolkningen forøvrig. De umedisinerte får dobbelt så høy forekomst av rusmisbruk.

Takk for svar! :0)

Men føler nok at diagnosen er med på å dømme litt..

Pluss at det er så mye lettere å unnskylde seg seg pga den..

Men hver medalje har to sider, så det er ikke lett..

[zellica]

Tusen takk for svar!

Jeg kjenner meg godt igjen i den historeien du sa, snuppen er veldig lik meg! Og mine foreldre ville aldri utrede meg heller.

Noe jeg er glad for.Så det spiler nok endel inn på våre valg...

Han viser ingen tegn på dysleksi, så det ser bra ut :0)

Jeg er veldig klar på hva jeg ville ha gjort, og det var å få en skikkelig utredning, og så evnt medisiner hvis det var aktuelt.

Har sønnen din en diagnose, vil dette hjelpe til å utløse ekstra ressurser på skolen hvis det trengs. Han slipper også å få stempelet bråkmaker, siden de fleste idag er kjent med problematikken.

Jeg har en bror med ADHD, og en med ADD. De er ikke medisinert, og begge har et problem med illegale stoffer idag. De kjøper hasj, amfetamin, ritalin og conserta for å selvmedisinere seg. Hadde de fått sentralstimulerende midler på resept, ville de ha sluppet å kjøpe det illegalt. Da ville de også ha fått en utdannelse, og sluppet å jobbe som ufaglærte. De er idag svært bitre på systemet som vanskeliggjorde diagnostiseringen på 80tallet. Nå som voksne er det vanskelig å få legale medisiner, da de må levere rene urinprøver i en del uker for å få hjelp.

[Gjest mora2]

Min sønn har ADHD,og jeg skulle ønske at han ble utredet tidligere,så han fikk den rette hjelpen før.

Han går også på medisiner.

Takk for svar!

Godt å høre at sønnen din får den hjelpen han trenger.

[Gjest mora2]

Jeg er veldig klar på hva jeg ville ha gjort, og det var å få en skikkelig utredning, og så evnt medisiner hvis det var aktuelt.

Har sønnen din en diagnose, vil dette hjelpe til å utløse ekstra ressurser på skolen hvis det trengs. Han slipper også å få stempelet bråkmaker, siden de fleste idag er kjent med problematikken.

Jeg har en bror med ADHD, og en med ADD. De er ikke medisinert, og begge har et problem med illegale stoffer idag. De kjøper hasj, amfetamin, ritalin og conserta for å selvmedisinere seg. Hadde de fått sentralstimulerende midler på resept, ville de ha sluppet å kjøpe det illegalt. Da ville de også ha fått en utdannelse, og sluppet å jobbe som ufaglærte. De er idag svært bitre på systemet som vanskeliggjorde diagnostiseringen på 80tallet. Nå som voksne er det vanskelig å få legale medisiner, da de må levere rene urinprøver i en del uker for å få hjelp.

Takk for svar! :0)

Trist å høre om brødrene dine, det er desverre altor mange med samme problem som de..

[Gjest stilongs]

1. En stemples ikke grunnet sin diagnose, men grunnet sin adferd.

2. Forskningen er entydig. De medisinerte barna utvikler rusmisbruk i samme grad som befolkningen forøvrig. De umedisinerte får dobbelt så høy forekomst av rusmisbruk.

Det er faktisk min erfaring også.

Mitt barn har adhd. Med diagnosen så har h*n fått mye tilrettelegging fra skolen. De har virkelig stått på. H*n har nå vært umedisinert en god stund. Foreløpig så får h*n ikke begynne på medisin igjen pga en fysisk "defekt". I stede har jeg et barn med rusproblem. Det skal jeg love deg ikke er lett. Det er en evig kamp og nå prøver jeg å få barnevernet til å overta omsorgen slik at h*n får den hjelpen h*n trenger.

[Gjest ViViola]

Jeg ville fått han utredet, og medisinert hvis det er det helsepersonellet mener er riktig.

Både fordi det utløser ressurser til skolen, han slipper stempelet "jævla bråkmaker" og ikke minst pga det NHD skriver: Umedisinerte mennesker med ADHD har dobbelt så stor risiko for rusproblemer som de som blir medisinert riktig.

Lykke til!

[Soulshine]

Jeg ville gjort som dere gjør, sunt kosthold og klare grenser.

Dessuten ville jeg forsøkt selolje evnt selolje som har vist seg og ha gode effekter på ADHD. Det er jo dessuten helt ufarlig

[Soulshine]

selolje evnt fiskeolje skulle det stå

[Gjest mora2]

Jeg ville fått han utredet, og medisinert hvis det er det helsepersonellet mener er riktig.

Både fordi det utløser ressurser til skolen, han slipper stempelet "jævla bråkmaker" og ikke minst pga det NHD skriver: Umedisinerte mennesker med ADHD har dobbelt så stor risiko for rusproblemer som de som blir medisinert riktig.

Lykke til!

Takk for svar! :0)

Deter mye som må tenkes igjennom ja, men vi har ho heldivis litt tid!

[Gjest mora2]

Jeg ville gjort som dere gjør, sunt kosthold og klare grenser.

Dessuten ville jeg forsøkt selolje evnt selolje som har vist seg og ha gode effekter på ADHD. Det er jo dessuten helt ufarlig

Ja, jeg har en søster som jobber innenfor helsekost, så jeg har fått masse tips derfra.

Det blir nok slike løsninger som er best for oss!

Tusen takk for svar! :0)

[Soulshine]

Ja, jeg har en søster som jobber innenfor helsekost, så jeg har fått masse tips derfra.

Det blir nok slike løsninger som er best for oss!

Tusen takk for svar! :0)

Bare hyggelig