Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 ''Etter å snakket med lærer ang dette, og egne erfariger, tror jeg man blir litt stemplet..'' Vel, jeg er selv utdannet lærer, og før jeg måtte over på attføring hadde jeg jobba 16 år i grunnskole, og jeg kjenner ikke igjen det du skriver om stempling av diagnosebarn. Tvert imot var det viktig for både ressurser og fungering i klasse og på skole generelt. De ADHD-barna jeg har sett som ikke har fått hjelp og (eventuelt) nødvendige medisiner, de har uten unntak, rett og slett slitt så mye i skolesammenheng at det har vært et trist syn. ''Og det er mange som fungerer fint uten diagnose og medisiner.'' Helt ærlig, hvorfor ville de på helsestasjonen starte utredning hvis gutten fungerer bra? Det syns jeg i så fall er merkelig. Lærere er nok like forskjellige som andre mennesker, men dette er en god vennine av meg, så hun var bare ærlig... Og spurte om vi ville utrede han pga min famlie historie, ikke fordi han sliter voldsomt. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Min erfaring: Skulle ønske jeg hadde fått min diagnose, som er ADD før jeg fylte 27 år! Jeg var langt i fra noen bråkmaker, men den drømmende jenta med konsentrasjonsproblemer. Det var vanskelig for meg å forstå at jeg ikke klarte å henge med, for jeg følte meg ganske mye smartere enn jeg klarte å gi uttrykk for. Nå når jeg er i 30 åra LEVER jeg for første gang i mitt liv! Med riktig type medisiner. God å høre du har fått hjelpen du trenger :0) 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Jeg ville utredet han, fordi: 1. Med en diagnose kan dere få god og riktig hjelp så tidlig som det er behov for. Ingen vil tvinge dere til å gi gutten medisiner, men skulle det noen gang være behov for det, så vil dere slippe hele mølla med utredning da. 2. Selv om du utelukker medisiner nå, så hadde jeg sett på statistikken NHD presenterer og sterkt vurdert min egen motvilje. Ikke dermed sagt at han burde medisineres her og nå, men jeg hadde jobbet med mine egne holdninger slik at jeg var åpen for alt som kunne hjelpe sønnen min i framtiden. 3. Skolen vil kunne få hjelp til han når de trenger det. Det er ikke bare dine egne følelser som teller her. Han skal sitte i et klasserom med mange andre barn som har rett på en god skolehverdag. Kanskje fungerer han greit nå, men det blir en helt annen situasjon. En diagnose vil gjøre det mye lettere for kontaktlæreren hans å få den ekstra hjelpen som er nødvendig. Takk for innspill! Det er mye som må vurderes frem og tibake før vi bestemmer oss. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Som forelder til et barn som kanskje ville ha gått i klassen med ditt barn så ville jeg irritert meg grenseløst hvis dette barnet ditt hadde oppført seg vill og gal i skolen. Men hadde jeg fått høre diagnosen så ville jeg ha vært mye mer overbærende med oppførselen til dette barnet. Har du vurdert denne muligheten som mange av oss ville hatt? Vel ,jeg ser hva du mener, men jeg vurderer hva som er bra for mitt barn, ikke alle andres. Og jeg "doper" ikke ned ungen min for at det er så mye greiere for andre å forholde seg til.. Men vi får se når den tid kommer, det er ikke bra for gutten min å bli mislikt av andre medelever heller. Heldigvis fungerer han fint sosialt, og har mange gode venner. Takk for svar! :0) 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Se på det som positivt at noen ønsker å utrede sønnen din. De gjør det ikke for å gi han en diagnose, men for å se om han trenger ekstra oppfølging/støtte. Jeg tipper at helsesøsteren ønsker å være litt på forskudd slik at han får den hjelpen han trenger når han begynner på skolen. Det er ikke sikkert han får noen som helst diagnose, men da vet du i allefall at du har gjort det du kan for å hjelpe han Jeg har selv et barn som er blitt fanget opp av systemet, noe jeg er utrolig takknemlig for Lærerinna ville hans eget beste og ville finne ut av hvorfor han ikke fulgte med i undervisningen. Dette har ført til at han i dag har mer fokus på kunnskap og mindre fokus på friminuttene. Medisinering kan ligge langt fram, og det er ikke engang sikkert det blir et tama for dere. Jeg vil likevel si at sykdom ikke alltid er synlig, men at medisinering likevel er nødvendig. Ja det er kjempe flott at helsesøster gjør jobben sin så bra! Vi er kjempe fornøyd med henne! :0) 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Men ble disse slektningene dine medisinert? Både og :0) 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Men ble disse slektningene dine medisinert? Gikk litt kjapt der..He, he! Men noen ble medisinert og noen ble ikke... 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Tenker du ikke på at ditt barn har større sannsynlighet enn andre å havne der hvis du er med på å hindre skikkelig utredning og behandling? Man blir ikke narkoman av en diagnose.... 0 Siter
Gjest Ja til et rolig klassemiljø Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Vel ,jeg ser hva du mener, men jeg vurderer hva som er bra for mitt barn, ikke alle andres. Og jeg "doper" ikke ned ungen min for at det er så mye greiere for andre å forholde seg til.. Men vi får se når den tid kommer, det er ikke bra for gutten min å bli mislikt av andre medelever heller. Heldigvis fungerer han fint sosialt, og har mange gode venner. Takk for svar! :0) Men skal vi foreldre med "friske barn" godta at én elev ødelegger et helt klassemiljø og vanskeliggjøre læring for våre barn fordi det er én som ikke klarer å holde seg i ro, og ødelegge for de andre? Jeg skjønner at du vil det beste for ditt barn, men det gjør alle vi andre også.... 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Men skal vi foreldre med "friske barn" godta at én elev ødelegger et helt klassemiljø og vanskeliggjøre læring for våre barn fordi det er én som ikke klarer å holde seg i ro, og ødelegge for de andre? Jeg skjønner at du vil det beste for ditt barn, men det gjør alle vi andre også.... Ja, alle foreldre vil vel det beste for sitt barn. Nettopp derfor er vel slike valg så vanskelig.. Og klart jeg ikke vil at min gutt skal ødelegge for alle andre :0) Men det finnes mange andre løsninger enn medisin som må prøves ut først. 0 Siter
Gjest forhindre det verste Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Jeg velger å svare anonymt pga historien. Jeg vet ikke hvorfor medisinering er uaktuelt for dere, men jeg vil si deg dette. Et vennepar av oss hadde en sønn som etter endel barneskoleår fikk sin diagnose. Han fikk medisiner. Disse fikk han nå han bodde hos sin mor, men faren gav dem ikke til han. Han var høyt og lavt helt til broren en dag fant han i et tau 15år gammel. Please gi han medisin! 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Jeg velger å svare anonymt pga historien. Jeg vet ikke hvorfor medisinering er uaktuelt for dere, men jeg vil si deg dette. Et vennepar av oss hadde en sønn som etter endel barneskoleår fikk sin diagnose. Han fikk medisiner. Disse fikk han nå han bodde hos sin mor, men faren gav dem ikke til han. Han var høyt og lavt helt til broren en dag fant han i et tau 15år gammel. Please gi han medisin! Tragisk historie.. Men det blir for dumt å medisinere pga enkelt historier.. 0 Siter
Gjest fornuft- eller følelsesstyrt? Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Tragisk historie.. Men det blir for dumt å medisinere pga enkelt historier.. Det blir for dumt å ikke medisinere grunnet enkelthistorier også. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Tragisk historie.. Men det blir for dumt å medisinere pga enkelt historier.. Men du lener deg jo mot enkelthistorier når du sier at du er imot medisinering, ikke sant? 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Men du lener deg jo mot enkelthistorier når du sier at du er imot medisinering, ikke sant? Nei, jeg er i mot medisiner pga andre viktige faktorer. Og fordi at adhd er en haug med symptomer, ikke en sykdom i samme grad som andre sykdommer. Fodi det er snakk om veldig sterke medisiner, og det er forsket lite på bivirkninger etter langtidsbruk.Det synes jeg er skummelt. Og de bivirkningene som er påvist, er gansk alvorlige de også. Det finnes mange andrealternativer som må prøves ut, før man gir ungene avhengighes dannede medisiner. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Det blir for dumt å ikke medisinere grunnet enkelthistorier også. Ja, det gjør det. Men det er ikke derfor vi ikke vil medisinere. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Nei, jeg er i mot medisiner pga andre viktige faktorer. Og fordi at adhd er en haug med symptomer, ikke en sykdom i samme grad som andre sykdommer. Fodi det er snakk om veldig sterke medisiner, og det er forsket lite på bivirkninger etter langtidsbruk.Det synes jeg er skummelt. Og de bivirkningene som er påvist, er gansk alvorlige de også. Det finnes mange andrealternativer som må prøves ut, før man gir ungene avhengighes dannede medisiner. Jeg har et barn som går i 1. klasse, sammen med en bråkmaker. Jeg vet at han ikke er diagnostisert og dermed heller ikke verken medisinert eller har tilrettelagt undervisning. Det er et jævla mareritt! Det er foreldrene som ikke vil la han utredes. Har stor forståelse for skepsisen til medisinering, og ønsket om å forsøke alternative metoder. Synes dog ikke man skal motsette seg utredning, for det er ikke det samme som medisinering. Og jeg synes heller ikke at man skal motsette seg medisinering, om den dagen kommer, og et samlet fagteam sier at det vil gi barnet en bedre hverdag. 0 Siter
Gjest forhindre det verste Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Tragisk historie.. Men det blir for dumt å medisinere pga enkelt historier.. Før i tiden ble barna ikke utredet og ble kalt drittunger og ukrutt, nå har de heldigvis en diagnose å lene seg til og blir møtt med forståelse. Jeg håper du finner deres beste løsning på den dyrbare skatten deres. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Jeg har et barn som går i 1. klasse, sammen med en bråkmaker. Jeg vet at han ikke er diagnostisert og dermed heller ikke verken medisinert eller har tilrettelagt undervisning. Det er et jævla mareritt! Det er foreldrene som ikke vil la han utredes. Har stor forståelse for skepsisen til medisinering, og ønsket om å forsøke alternative metoder. Synes dog ikke man skal motsette seg utredning, for det er ikke det samme som medisinering. Og jeg synes heller ikke at man skal motsette seg medisinering, om den dagen kommer, og et samlet fagteam sier at det vil gi barnet en bedre hverdag. Nei, vi får tenke oss godt om, før vi avgjør hva som skal gjøres. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 6. april 2008 Skrevet 6. april 2008 Før i tiden ble barna ikke utredet og ble kalt drittunger og ukrutt, nå har de heldigvis en diagnose å lene seg til og blir møtt med forståelse. Jeg håper du finner deres beste løsning på den dyrbare skatten deres. Tusen takk! :0) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.