Kan ikke ha hunden lenger:o(

[Gjest huff, ikke i dag!]

Synes du kan diskutere det med dyrlege. Vedkommende vil sikkert kunne gi et svar på om problemene er store nok til at hunden faktisk bør avlives. Av og til er faktisk det det riktigste å gjøre.

Ja, tenkte jeg skulle ta meg en prat med dyrlegen ja...

[Gjest huff, ikke i dag!]

Uff, så trist for dere!

Skjønner tanken din godt, men om hunden vil takle eierbyte ville jeg gjort det!

Det som er viktig er at du er helt åpen og ærlig om hundens problemer, slik at ny eier vet hva de får..

Og du kan jo gjøre avtaler om at du får følge hunden litt, så kan du jo se selv om den har det bra eller ikke.

Og det beste hadde jo vært om du brukte lang tid på å finne den rette eieren, men det blir kanskje litt vanskelig.

Lykke til..

Takk:o)

Hadde jeg enda hatt tid på å finne ny eier så... men dette haster litt, har dårlig tid!

Og vi har ingen mulighet for å ta ham tilbake om det ikke skulle gå greit heller...

Nei, huff, dette er fryktelig trist!

Men jeg tenker som poljda sa: Dette er et dyr, man må se forskjell på dyr og mennesker, og de har ingen tanker på samme måte som oss, de vet ikke hva som vil skje og vil ikke lide av en avlivning, men de kan lide stort ved en ommplassering!

Tøff avgjørelse vil det bli uansett desverre, og mange tunge stunder fremover, men vi har ingen annen mulighet!

Takker for gode ord!

[villee]

Det haster desverre ganske mye, og det er ikke mulig å ha ham halvt en gang... Eller så var det et godt forslag, takk for det:o)

For en vanskelig situasjon du er i Du kjenner ingen som vil ta over da? Naboer? Venner? Bekjente? Venner av venner? Jeg hadde engang en katt som jeg skulle avlive av samme grunn som deg og plutselig fra ingensteder dukket det opp noen gamle bekjente av en venn som kunne ha den. Spre ordet så kanskje noen kjenner noen.. Du vet aldri

[Gjest alder viktig]

Et vesentlig moment her er alder. Hvor gammel er hunden. Er den gammel kan det å avlive være en mulighet. Er den ung må den jo få prøve seg i et nytt hjem. Hunder er veldig tilpasningsdyktige.

Samt også hva problemadferden består i. Er det noe en erfaren instruktør kan hjelpe den nye eieren med.

Hvis du sier litt om dette kan vi lettere gi deg råd.

[fiskerinnen]

Jeg er jo selvfølgelig også fustrert over dette, ingen drømmesituasjon dette skal jeg si deg...

Det er en rasehund by the way, selv om jeg ikke skjønner hva det har med saken og gjøre...

Det finnes jo gode omplasseringsorganisasjoner for hunder der de også arbeider med å lære hunden av med sine uvaner . Du skriver ikke noe om alderen på hunden eller hvilken rase det er og dette er jo også viktig i en omplasseringssituasjon . Jeg fikk en gang en meget hissig shafer som hadde vært omplassert mange ganger pga. gemyttet . Hos meg trivdes hun og ble en så fantastisk herlig hund at jeg ennu ikke har skaffet meg en ny enda det er 4 år siden hun døde av alderdom . Jeg har vanskelig for å tro på muligheten til å få en like god hund . Jeg tror man hurtig merker om et dyr liker det mennesket som vurderer det for familien .Ja i alle fall synes jeg det er lett å se . Hvis det er en ung hund du har er det jo synd å avlive den hvis den kunne hatt det fint hos noen andre og noen andre kunne gitt den et flott liv . Det finnes mange gode hundemennesker her til lands .

[pekkaline]

Jeg synes at du skal gi den til et omplasseringshjem. Da kan du stille dine krav som er for hundens beste.

[willow]

Høres vanskelig og kjipt ut. Jeg ville prata med både dyrlege og omplasseringsfolk, få dem til å forstå hunden din for så å finne best mulig løsning for den.

Lykke til

[morsan]

Virker som mange ser på hunden som et menneske men det er den jo ikke. Den er et dyr akkuratt som andre dyr.

Det kan være direkte dyrplageri å gi bort et dyr. Det viktigste er at dyret har det bra mens det lever. De vet jo ikke noe om hva som skal skje når de får en sprøyte som avliver de. De merker ikke noe. Dyr blir avlivet hver enste dag. Jeg er vokst opp med dyr og har vært vant til å se geit som jeg har blitt glad i blitt sendt til slakt. Hvis du ikke er sikker på at dyret får det bra så er kanskje best å avlive det på en fin måte så klart. Men jeg ville selvsagt først prøvd å finne et godt hjem til det og da ville jeg bare gitt det bort til noen du kjenner som du mener vil ta seg godt av den så kn du også se den av og til.

Jeg synes du har mange gode poenger her.

Da jeg var barn, hadde vi en hund som var temmelig sær og bortskjemt, og at jeg flere ganger tenkte at dette ikke var en hund man satte i kennel eller omplasserte til hvem som helst;-) Nå ble det heldigvis aldri nødvendig heller - hun levde i familien helt til hun fikk en medlidenhetssprøyte nesten 15 år gammel.

Så med tanke på den sære, men kjære, familiehunden vi hadde, skjønner jeg derfor trådstarters fortvilelse og at hensynet til hunden kan tale for avlivning.

Men på den annen side har jeg jo som flittig seer av diverse "animal rescue"-programmer på Animal Planet sett hvor utrolig fint mange hunder får det etter omplassering, og dette taler for at man bør forsøke omplassering.

Men også i de programmene er det noen dyr som blir avlivet pga sine adferdsproblemer, og hvis dette ville gjeldt for trådstarters hund, ville jeg ihvertfall anbefalt avliving fremfor mislykket omplassering og/eller et for hunden utrivelig opphold hos dyrebeskyttelsen før avlivning.

[morsan]

Høres vanskelig og kjipt ut. Jeg ville prata med både dyrlege og omplasseringsfolk, få dem til å forstå hunden din for så å finne best mulig løsning for den.

Lykke til

støttes!

[morsan]

Nei det skjønner jeg, men det kom dårlig fram i ditt opprinnelige innlegg, så akkurat der tror jeg ikke du kan skylde på at det er jeg som misforstår. Jeg tok utgangspunkt i det du skrev, og at det ikke var den hele situasjonen, kan ikke jeg gjette meg fram til.

Det kommer vel an på øyet som ser, men jeg forsto trådstarter riktig. kanskje fordi jeg selv har erfaring med en skikkelig sær bikkje...;-)

[grot]

Kjære deg! Jeg er veldig glad i dyr og har alltid hatt dyr rundt meg. Om jeg kom i en situasjon som din så er jeg soleklar på at jeg heller ville ha avlivet hunden min enn å gi den bort til ukjente. Hadde jeg hatt noen kjente som kunne overtatt den så hadde jeg nok kanskje gått for det. Men å levere hunden fra seg til fremmede mennesker hadde jeg aldri hatt hjerte til. Du sier i tillegg at den er litt frynsete. Det betyr at den kanskje er litt tynn i nervene. En slik hund bør slippe å få nye eiere, spør du meg.

Hadde det vært en hvalp eller en unghund, så kanskje ... Men en velvoksen hund ville jeg helt klart heller fått avlivet. Da er du i alle fall sikker på at hunden ikke har det vondt og lider av at den savner deg og sitt gamle miljø.

For en trist situasjon...

[Gjest huff, ikke i dag!]

Kjære deg! Jeg er veldig glad i dyr og har alltid hatt dyr rundt meg. Om jeg kom i en situasjon som din så er jeg soleklar på at jeg heller ville ha avlivet hunden min enn å gi den bort til ukjente. Hadde jeg hatt noen kjente som kunne overtatt den så hadde jeg nok kanskje gått for det. Men å levere hunden fra seg til fremmede mennesker hadde jeg aldri hatt hjerte til. Du sier i tillegg at den er litt frynsete. Det betyr at den kanskje er litt tynn i nervene. En slik hund bør slippe å få nye eiere, spør du meg.

Hadde det vært en hvalp eller en unghund, så kanskje ... Men en velvoksen hund ville jeg helt klart heller fått avlivet. Da er du i alle fall sikker på at hunden ikke har det vondt og lider av at den savner deg og sitt gamle miljø.

For en trist situasjon...

Akkurat slik vi føler det, og er så redd den ikke skal få det bra...

Men jeg lurer på om en veterinær vil gå med på det da, ikke sikkert de deler samme syn som oss? Føler det jo selvfølgelig litt brutalt og be om avlivning av hunden og...

Men samtidig så føler jeg at det er det rette innerst inne!

Har et par som kan være intr i ham, men de har en annen hund fra før og det er pga denne de vil ha en til, slik at denne får en "komppis". Det kan selvfølgelig gå bra, men jeg er redd det blir slik at de innerst inne er mer glad i "sin" hund enn i "min" og at hvis det ikke fungerer er min som må gå - igjen!

Nei, dette er veldig, veldig vanskelig...

Han er veldig kosete og har faste rutiner/ritualer og jeg klarer ikke å se for meg at han skal ha det godt av å "bytte familie".

[zellica]

Akkurat slik vi føler det, og er så redd den ikke skal få det bra...

Men jeg lurer på om en veterinær vil gå med på det da, ikke sikkert de deler samme syn som oss? Føler det jo selvfølgelig litt brutalt og be om avlivning av hunden og...

Men samtidig så føler jeg at det er det rette innerst inne!

Har et par som kan være intr i ham, men de har en annen hund fra før og det er pga denne de vil ha en til, slik at denne får en "komppis". Det kan selvfølgelig gå bra, men jeg er redd det blir slik at de innerst inne er mer glad i "sin" hund enn i "min" og at hvis det ikke fungerer er min som må gå - igjen!

Nei, dette er veldig, veldig vanskelig...

Han er veldig kosete og har faste rutiner/ritualer og jeg klarer ikke å se for meg at han skal ha det godt av å "bytte familie".

Jeg har tatt over en hund, samtidig som jeg hadde to egne fra før. Hun ble den naturlige sjefen i huset, og en god kompis for de andre hundene. Jeg elsket henne over alt på jord, og har sørget dypt etter at hun døde i fjor. Jeg var minst like glad i henne som de to andre, hvis ikke mere. Jeg tror ikke du skal være redd for at evnt nye eiere ikke vil bli glad i den, på lik linje med sine egne hunder.

Hvis hunden din ikke har alvorlige adferdproblmer som biting ol, ville jeg vurdert sterkt å omplassere den. Og evnt skrevet en kontrakt om at hvis de nye eierne ikke klarer å håndtere den, skal hunden avlives, ikke omplasseres videre.

[fresja]

Kan du gi han tilbake til de du kjøpte hunden hos?

Min søster kjøpte tilbake en hund da det viste seg at de nye eierne ikke tålte den (allergi).