uææææ-skrekkblandet fryd.

[Lillemus]

Jeg har samme erfaring som deg der.. Når mormor og morfar døde, ble huset solgt. Jeg vokste delvis opp der og har utrolig gode minner knyttet til det huset. Min tante med familie bor i nabohuset, så det er umulig å unngå å se huset også... Det som har hjulpet meg er at de som kjøpte huset har endra på hele fasaden, så nå ligner ikke huset det det en gang var. Egentlig tror jeg det hadde vært verre hvis huset fortsatt så ut som mormor og morfar sitt hus

Jeg er aldri i området rundt min mormors hus lenger og det er like godt for det ser helt annerledes ut. Etter min mening er det i grunnen totalt ødelagt. ( Det er bl.a. bygget en gedigen garasje der som sperrer all utsikt mot veien (den har sikkert like stor grunnflate som selve huset!) og uthuset er flyttet, og jeg vet det har vært en vannskade inne på grunn av en noe amatørmessig (antar jeg!) flytting av kjøkkeninnredningen til en annen vegg enn der den sto tidligere.

Så det er laaaaangt fra mitt barndoms velstelte, lille paradis nå...

[Gjest togli]

Jeg er aldri i området rundt min mormors hus lenger og det er like godt for det ser helt annerledes ut. Etter min mening er det i grunnen totalt ødelagt. ( Det er bl.a. bygget en gedigen garasje der som sperrer all utsikt mot veien (den har sikkert like stor grunnflate som selve huset!) og uthuset er flyttet, og jeg vet det har vært en vannskade inne på grunn av en noe amatørmessig (antar jeg!) flytting av kjøkkeninnredningen til en annen vegg enn der den sto tidligere.

Så det er laaaaangt fra mitt barndoms velstelte, lille paradis nå...

Det er så rart med det. Man blir nesten sur på de som har huset nå

Jeg drømte lenge om å kjøpe mormor og morfar sitt hus. Bare for å ha det... Som et dyrebart "smykke".... Det ligger iallefall godt bevart dypt inne i hjertet mitt

[Gjest Wita]

Jeg er overnostalgisk når det gjelder min mormors hus, dessverre har det ikke vært i familiens eie på mange år og det ser helt annerledes ut nå enn den gangen. Skulle gjerne hatt det huset som det var den gangen ja...

Jeg vet ikke om jeg greier å kjøre forbi "huset vårt" når det blir solgt.

[Gjest Wita]

Det er så rart med det. Man blir nesten sur på de som har huset nå

Jeg drømte lenge om å kjøpe mormor og morfar sitt hus. Bare for å ha det... Som et dyrebart "smykke".... Det ligger iallefall godt bevart dypt inne i hjertet mitt

"Det er så rart med det. Man blir nesten sur på de som har huset nå;)"

Det kommer jeg til å bli:)

[Gjest togli]

"Det er så rart med det. Man blir nesten sur på de som har huset nå;)"

Det kommer jeg til å bli:)

Skjønner deg godt

[morsan]

Jeg har samme erfaring som deg der.. Når mormor og morfar døde, ble huset solgt. Jeg vokste delvis opp der og har utrolig gode minner knyttet til det huset. Min tante med familie bor i nabohuset, så det er umulig å unngå å se huset også... Det som har hjulpet meg er at de som kjøpte huset har endra på hele fasaden, så nå ligner ikke huset det det en gang var. Egentlig tror jeg det hadde vært verre hvis huset fortsatt så ut som mormor og morfar sitt hus

Min mann har det litt slik, for begge husene til hans besteforeldre er for lengst ute av familien.

For meg er det annerledes, fordi begge foreldrene mine kom fra gårder, og de er jo fortsatt i familien, selv om det ikke lenger er så aktuelt for meg å dra dit så ofte nå som besteforeldrene er borte.

[Gjest Elextra]

Min mann har det litt slik, for begge husene til hans besteforeldre er for lengst ute av familien.

For meg er det annerledes, fordi begge foreldrene mine kom fra gårder, og de er jo fortsatt i familien, selv om det ikke lenger er så aktuelt for meg å dra dit så ofte nå som besteforeldrene er borte.

Ah, det forklarer alt det sunne bondevettet ditt! )

[morsan]

Ah, det forklarer alt det sunne bondevettet ditt! )

Takker & bukker ;-)

[morsan]

Ah, det forklarer alt det sunne bondevettet ditt! )

Må forøvrig legge til at jeg følte meg som "familiens sorte får" en gang jeg var litt for løsmunnet overfor noen onkelr og tanter, som er sauebønder, om vern av ulv! *knegg*

Så det er da ikke _alt_ fra bondebakgrunnen (eller snarere småbrukerbakgrunnen) som får betydning for hva man mener;-) Men her er det sikkert stor forskjell på det å ha vokst opp på gård selv (hvilket jeg altså ikke har), til det å bare ha besøkt besteforeldre på gård;-)

[Gjest Elextra]

Takker & bukker ;-)

Kjenner selv ikke til noe bondeblod i mine årer, og jeg kjenner til en del generasjoner bakover. Så jeg har nok litt å lære .

[Gjest Elextra]

Må forøvrig legge til at jeg følte meg som "familiens sorte får" en gang jeg var litt for løsmunnet overfor noen onkelr og tanter, som er sauebønder, om vern av ulv! *knegg*

Så det er da ikke _alt_ fra bondebakgrunnen (eller snarere småbrukerbakgrunnen) som får betydning for hva man mener;-) Men her er det sikkert stor forskjell på det å ha vokst opp på gård selv (hvilket jeg altså ikke har), til det å bare ha besøkt besteforeldre på gård;-)

Har selv giftet meg meg med en mann med omtrent samme gårdsbakgrunn som du, og har nok trampet litt i klaveret et par ganger under familieselskaper, ja. Ting som grenser mot frihandel og landbruksoverføringer er nå ikke-tema.

[morsan]

Har selv giftet meg meg med en mann med omtrent samme gårdsbakgrunn som du, og har nok trampet litt i klaveret et par ganger under familieselskaper, ja. Ting som grenser mot frihandel og landbruksoverføringer er nå ikke-tema.

*knegg*

[morsan]

Kjenner selv ikke til noe bondeblod i mine årer, og jeg kjenner til en del generasjoner bakover. Så jeg har nok litt å lære .

Det er rart det du sier der, for da jeg vokste opp, tok jeg det for gitt at min generasjon alltid hadde besteforeldre på gård - det var jo den naturligste ting i verden! Men langt i fra de fleste vennene mine var i samme situasjon, så hvorfor jeg tenkte/følte slik, vet jeg ikke. Men det gjaldt jo oss søsknene, pluss alle søskenbarna våre.

Så etterhvert som jeg vokste til fikk jeg meg noen mini-åpenbaringer om at det heller var sjelden at folk i min generasjon har så nær gårdsavstamming på begge sider! :-) Jeg fikk vel litt sånn "Går det an det, da?"-tanker...;-)

Men det er jo nokså typisk at man "normaliserer" sin egen familiebakgrunn, familietradisjoner osv - det er "slik det er og skal være".

[Gjest togli]

Min mann har det litt slik, for begge husene til hans besteforeldre er for lengst ute av familien.

For meg er det annerledes, fordi begge foreldrene mine kom fra gårder, og de er jo fortsatt i familien, selv om det ikke lenger er så aktuelt for meg å dra dit så ofte nå som besteforeldrene er borte.

Det viktigste er at man har tilgang til huset på en eller annen måte

[morsan]

Det viktigste er at man har tilgang til huset på en eller annen måte

Ja, forsåvidt, men jeg merker at det ikke er det samme lenger. Ihvertfall ikke på den ene gården, der onkelen min har bygget seg nytt våningshus og det gamle huset bare står tomt og dødt. :-(

Tror nok at det kommer til å bli tristere når mitt barndomshjem selges.

[Gjest togli]

Ja, forsåvidt, men jeg merker at det ikke er det samme lenger. Ihvertfall ikke på den ene gården, der onkelen min har bygget seg nytt våningshus og det gamle huset bare står tomt og dødt. :-(

Tror nok at det kommer til å bli tristere når mitt barndomshjem selges.

Min store skrekk er at mamma og pappa skal selge barndomshjemmet mitt også... Rart hvor knyttet man blir til huset man er oppvokst i. Vi bygde hus for åtte år siden og jeg hadde "daua" av sorg om vi måtte flytte herfra :-/

[Gjest Wita]

OK

Nå har jeg fått tenkt i et par dager og innser at du har rett:)

Pusset opp sommerstedet for 3 år siden. Pusset opp hjemmet vårt nå nylig og orker ikke tanken på å begynne et nytt sted. Slår det hele fra meg og får heller leie når behovet melder seg:)

[AneM1365380603]

Nå har jeg fått tenkt i et par dager og innser at du har rett:)

Pusset opp sommerstedet for 3 år siden. Pusset opp hjemmet vårt nå nylig og orker ikke tanken på å begynne et nytt sted. Slår det hele fra meg og får heller leie når behovet melder seg:)

Vi drømmer også om å kjøpe en fritidsbolig i barndomstraktene til mannen min. Vi har store oppussingsprosjekter på gang her hele tiden, så vi er blitt enige om at vi skal la det være en hyggelig drøm, enn så lenge

[morsan]

Nå har jeg fått tenkt i et par dager og innser at du har rett:)

Pusset opp sommerstedet for 3 år siden. Pusset opp hjemmet vårt nå nylig og orker ikke tanken på å begynne et nytt sted. Slår det hele fra meg og får heller leie når behovet melder seg:)

;-)

Jeg har jo fortsatt moren min boendes i barndomshjemmet mitt, så min situasjon er annerledes. Men jeg har jo tenkt tanken mange ganger om jeg/vi i fremtiden bør kjøpe noe der eller ikke.

Jeg må jo si at jeg har en drøm om det, men det blir nok neppe aktuelt med mindre jeg vinner i lotto;-)

[trollemor;o)]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg gruer meg til den dagen barndomshjemmet mitt må selges... Håper noen i familien vil kjøpe det.