Ubehagelig situasjon.

[Gjest Wita]

En barndomsvenninne av meg som er gift og har mange barn, har et forhold utenfor ekteskapet. Hun har det ikke bra hjemme sier hun. Mannen er så kjedelig og livet er kjedelig. Mer spennende med den nye mannen osv.

Prøver å prate moral. Jeg sier til henne at det egentlige problemet hennes er at hun har tråkket mellom hus og fjøs og oppi unger i mange år. Hun har ikke vært ute i jobb noen gang. De har reist lite og "levd lite", men at jeg synes det er dumt av henne og finne på noe tull nå som barna begynner å bli store og de endelig kan begynne å leve eget liv.

Synes ikke det er noe rart at du føler for leve litt, men du gjør det på feil måte sier jeg

Men fornuftspratet mitt når ikke inn. Hun og nå vil hun lyve til mannen min og si at hun skal reise og besøke meg i helgen. Hun spør om det er greit?

Nei, det er ikke greit, tenker jeg.- Ja, det er greit,sier jeg, om du bare er hundre % sikker på at jeg ikke får problemer med det.

Føler meg ussel ved å tenke på hva jeg er med på. Nesten som om jeg skulle vært utro selv. Synes hele greia er barnslig også. Vi er over 40 år.

Føler meg feig også som ikke tør å protesetere. Ville dere gjort det?

[Gjest Wita]

Hun vil ikke lyve til mannen min, men til mannen sin:)

[Gjest xbellax]

Forferdelig ubehagelig situasjon å havne i. At hun kan ha lyst til å leve livet er èn ting, men da bør hun være såpass real å snakke med sin mann, bryte opp;- men det vil hun selvsagt ikke fordi trolig da vil miste noe trygt og kjært. Hun vil ha kaken og spise den også.

Nei, jeg hadde ikke gjort det. Jeg orker ikke bli dratt inn i slike tragedier. Det er rett og slett for grusomt å være en del av.

[Gjest Wita]

Forferdelig ubehagelig situasjon å havne i. At hun kan ha lyst til å leve livet er èn ting, men da bør hun være såpass real å snakke med sin mann, bryte opp;- men det vil hun selvsagt ikke fordi trolig da vil miste noe trygt og kjært. Hun vil ha kaken og spise den også.

Nei, jeg hadde ikke gjort det. Jeg orker ikke bli dratt inn i slike tragedier. Det er rett og slett for grusomt å være en del av.

Nei, jeg er ikke veldig stolt av meg selv nå.

[Gjest xbellax]

Nei, jeg er ikke veldig stolt av meg selv nå.

Jeg vet ikke hva som er rett og galt her jeg Wita.. jeg synes bare utroskap er en enorm tragedie. Jeg forstår godt at hun vil "leve" mer enn hva hun har gjort til nå, men jeg synes hun er fantastisk egoistisk som drar deg inn i dette.

[Gjest Wita]

Jeg vet ikke hva som er rett og galt her jeg Wita.. jeg synes bare utroskap er en enorm tragedie. Jeg forstår godt at hun vil "leve" mer enn hva hun har gjort til nå, men jeg synes hun er fantastisk egoistisk som drar deg inn i dette.

Jeg tror ikke hun tenker sånn.Hun føler vel at det er trygt siden vi bor over 50 mil i fra hverandre.

Jeg tenker på hvordan jeg ville ha reagert om en kamerat av mannen min hadde blitt med på en slik dekkoperasjon. Blir kvalm av tanken.

[Soulshine]

Huff dette er en kinkig situasjon. Har vært i den og dekket for ei venninne og hadde dårlig samvittighet som gjorde meg helt syk til slutt. For det ble jo selvsagt ikke med 1 gang - det eskalerte jo.

Vi bodde jo også i samme område og jeg kunne jo risikere og treffe på mannen hennes eller enda værre at han ringte meg og spurte etter henne hvis noe hadde skjedd på hjemmefronten.

Jeg hadde som deg sagt klart i fra hva jeg syntes om og sette meg i denne situasjonen og hennes oppførsel mot mann og barn - uten at jeg nådde frem med det.

Til slutt satte jeg ned foten og vi er ikke venninner i dag. Da hun blendet av forelskelse selvsagt ikke hadde noen forståelse for situasjonen min. Jeg hadde vondt i hele meg de gangene jeg omgikk henne/mann og barn - huff! Jeg kan ikke gi deg noen råd - utover at du faktisk er i din fulle rett til og si at dette vil jeg ikke være med på.

[Lillemus]

Var i samme situasjon en gang, hadde en gammel venninne som var noe løs på tråden. Hun ringte meg en gang (vi hadde ikke så mye kontakt lenger) og lurte på om hun kunne si til mannen sin at hun var hos meg en kveld, men egentlig skulle hun til en annen mann som hun bare måtte sjekke ut om kjemien stemte med. Jeg sa nei, det var slett ikke greit. Hun ble litt sur, men andres utroskap vil jeg ikke trekkes inn i.

[Gjest Elextra]

Tror jeg ville sagt at hun kunne si have hun ville til mannen sin, men at du ikke ville bekrefte det om spørsmålet kom opp.

[Gjest magefølelsen]

Jeg synes du skal si nei til å være hennes alibi fordi det strider med dine moralprinsipper.

Jeg ble uvenner med en nær slektning en gang jeg nektet henne å ta med sin gifte elsker hjem til meg. Men - det gikk over - og hun forsto meg i ettertid.

[Gjest mallet]

Jeg hadde sagt klart nei til å dekke over for et voksent menneske på denne måten.

[pekkaline]

Jeg hadde sagt nei, jeg vil ikke bli utsatt for noe ubehagelig pga en venninnes utroskap. Jeg kan ikke lyve for folk. Derfor hadde det også plaget meg å vite om forholdet. Jeg ville nok heller ikke hørt for mye på hennes prat om dette forholdet uten at hun hørte på min fornuftsprat. Men det er jo engang slik at når forelskelsen kommer inn så går vettet ut, til det balanserer seg noen mndr senere. Håper bare hun har den hun vil ha når hun "våkner" igjen....

[Gjest Geir]

NEI, definitivt ikkje!

[Holmes]

Forskjellen på mannlig og kvinnelig vennskap?

Kvinnelig vennskap:

En kvinne kommer ikke hjem en natt...

Morgenen etter sier hun til sin mann at hun sov hos en venninne.

Mannen ringer de 10 beste venninnene, ingen har sett fruen i løpet av natten.

Mannlig kameratskap:

En mann kommer ikke hjem en natt.

Morgenen etter sier han til sin frue at han sov hos en kamerat.

Fruen ringer de 10 beste kameratene:

8 stykker bekrefter at hennes mann sov hos dem, 2 påstår at han fremdeles er der.

[Gjest Elextra]

Forskjellen på mannlig og kvinnelig vennskap?

Kvinnelig vennskap:

En kvinne kommer ikke hjem en natt...

Morgenen etter sier hun til sin mann at hun sov hos en venninne.

Mannen ringer de 10 beste venninnene, ingen har sett fruen i løpet av natten.

Mannlig kameratskap:

En mann kommer ikke hjem en natt.

Morgenen etter sier han til sin frue at han sov hos en kamerat.

Fruen ringer de 10 beste kameratene:

8 stykker bekrefter at hennes mann sov hos dem, 2 påstår at han fremdeles er der.

Hehe

[mrxx]

Det er ikke lett å si nei heller i en slik situasjon.

Jeg hadde ikke ville være med på noe sånt, jeg hadde sagt nei. Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør, det får bli deres problem, men jeg vil ikke bli innblandet i det. Jeg vil ikke ha noe problemer fordi andre vil lure seg unna og få seg litt. Det får de gjøre uten min hjelp.

[Hugmee]

Har opplevd akkurat det samme, men min venninne hadde små barn da det skjedde.

Jeg ble også brukt som unnskyldning, enda flere ganger enn jeg var klar over - har jeg funnet ut i etterkant.

Det som skjedde med min venninne var skilsmisse og i dag er hun gift og har barn med "elskeren". Så sånn sett så har jeg på en måte hjulpet henne til et lykkeligre liv. Men jeg hadde ikke gjort det omigjen. Hadde det samme skjedd i dag skulle jeg vært strengere og krevd mer av henne, sagt nei til å være unnskyldningen hennes osv.

Men det er en utrolig vanskelig situasjon. Og det er først når en opplever dette så nærme at en skjønner hvor mange sider og hvor innviklet utroskap egentlig er - da er det ikke lenger så lett å se ting i svart/hvitt.

Hvor nærme er du dette paret? Kan du evt få de til å snakke sammen? Er ting kommet så langt at mannen bør får vite noe? Kan du snakke med elskeren? Desverre bare mange spørsmål og ingen konkrete råd til hva du bør gjøre...

[Persille1365381127]

Det er enkelt; hvor nærme står du denne venninden?

Jeg har noen få jenter jeg hadde gjort hva som helst for, inkl å lyve for mannen deres om nesten hva som helst. De betyr mer for meg enn ham - og det er hun jeg skal ha med meg videre om det ryker mellom dem, ikke ham. Men de forholdene vet jeg også så mye om, at jeg enkelt ville visst om jeg aksepterte utroskapet eller ikke.

Når det er sagt; i denne situasjonen tror jeg faktisk jeg hadde sagt at hun gjerne måtte si hva hun ville, men at jeg ikke kom til å direkte lyve for ham. Så om han spurte om hun faktisk var hos meg den helgen, og hun ikke var det - så ville jeg sagt nei. Da har han jo allerede luktet lunten (ellers hadde han ikke spurt) - og da vil jeg ikke være med på å lure ham videre.

[Gjest Wita]

Det er enkelt; hvor nærme står du denne venninden?

Jeg har noen få jenter jeg hadde gjort hva som helst for, inkl å lyve for mannen deres om nesten hva som helst. De betyr mer for meg enn ham - og det er hun jeg skal ha med meg videre om det ryker mellom dem, ikke ham. Men de forholdene vet jeg også så mye om, at jeg enkelt ville visst om jeg aksepterte utroskapet eller ikke.

Når det er sagt; i denne situasjonen tror jeg faktisk jeg hadde sagt at hun gjerne måtte si hva hun ville, men at jeg ikke kom til å direkte lyve for ham. Så om han spurte om hun faktisk var hos meg den helgen, og hun ikke var det - så ville jeg sagt nei. Da har han jo allerede luktet lunten (ellers hadde han ikke spurt) - og da vil jeg ikke være med på å lure ham videre.

Tett kontakt i barndommen, men mindre etterhvert.Har en annen barndomsvenninne som står meg nærmere.

Det er riktig at det er henne som skal være med meg videre i livet om det går galt mellom dem. Jeg vet ikke om det spiller noen rolle, fordi jeg synes ikke jeg egentlig hjelper henne ved å være "hjelpsom".

Jeg tror hun har en grei og snill mann og jeg tror hun gjør en stor feil. Jeg tror ikke det er bare mannen sin feil at livet hennes er blitt kjedelig og jeg tror at det ikke er for sent å gjøre noe med det.

Hun trenger andre impulser, men ikke på denne måten.

[tonie]

Nei, jeg hadde ikke gått med på å dekke over utroskap. Jeg har faktisk opplevd at en ektemann ringte for å få tak i kona si som hadde løyet og sagt hun var hos meg. Jeg sa som det var at det var hun ikke. Jeg synes det er ordentlig dårlig gjort å være utro og i tillegg dra vennene sine inn i ellendigheta. Venninner som ikke forstår såpass og som blir sure attpåtil kan jeg være uten.