Er du glad for den nye operaen?

[Gjest Geir]

Jeg driter i hele operaen, og kommer ikke til å besøke den..

Å joda det skal du ikkje se bort fra, bare vent til du blir så gammal som meg.

[nattfuglen]

Å joda det skal du ikkje se bort fra, bare vent til du blir så gammal som meg.

Hvor gammal er du da?

[Gjest togli]

''Klokt sagt av Cato Zahl Pedersen :)''

Nei det var utrolig dumt sagt faktisk!

Eg kan slippe klype når den blir glovarm, det kan ikkje han...

Han kan vel gå rundt med glovarm "krok" bare han ikke klør seg på huden?

[Gjest GPn]

Ja, jeg er kjempeglad for den nye operaen.

Enhver kulturnasjon må ha en skikkelig opera :-)

[Gjest mora2]

Å joda det skal du ikkje se bort fra, bare vent til du blir så gammal som meg.

He,he, kan jeg aldri tro ;0)

[Gjest togli]

Hva ville vært galt med å tilhøre en gruppe funksjonshemmede?

Er det umulig å verdsette en funksjonshemming?

Tenker du at mennesker med f.eks. Tourette er funksjonshemmede? (Odd Nerdrum snakker om edelstener i hjernen...)

Glemte å svare på spørsmålene dine;)

Jeg tenker nok på Tourette som en funksjonshemning, men det er kanskje litt avhengig av graden av Torurette? Jeg kjenner en med Tourette, men han har kun enkelte tics. Klarer ikke å tenke på han som funksjonshemmet. Hvis man derimot er plaget av større ufrivillige ticks og/eller verbale uttalelser, så vil jeg tro det kan virke veldig irriterende? Personen vil kanskje ønske at h*n ikke hadde Torurettes og av den grunn føle seg funksjonshemmet?

Forøvrig tør jeg ikke påstå noe som helst siden jeg ikke har Torurettes selv

Så til et av de andre spm. dine:

Jeg verdsetter min "funksjonshemning" fordi den har vært med på å gjøre meg til den jeg er. Dessuten har jeg en stor omgangskrets jeg ikke hadde kjent om jeg ikke var døv. Kan ikke tenke meg å leve uten dem:) Hadde jeg ikke vært døv, så hadde jeg heller ikke møtt mannen min og vi hadde ikke fått akkurat de flotte barna vi har

[frosken]

Glemte å svare på spørsmålene dine;)

Jeg tenker nok på Tourette som en funksjonshemning, men det er kanskje litt avhengig av graden av Torurette? Jeg kjenner en med Tourette, men han har kun enkelte tics. Klarer ikke å tenke på han som funksjonshemmet. Hvis man derimot er plaget av større ufrivillige ticks og/eller verbale uttalelser, så vil jeg tro det kan virke veldig irriterende? Personen vil kanskje ønske at h*n ikke hadde Torurettes og av den grunn føle seg funksjonshemmet?

Forøvrig tør jeg ikke påstå noe som helst siden jeg ikke har Torurettes selv

Så til et av de andre spm. dine:

Jeg verdsetter min "funksjonshemning" fordi den har vært med på å gjøre meg til den jeg er. Dessuten har jeg en stor omgangskrets jeg ikke hadde kjent om jeg ikke var døv. Kan ikke tenke meg å leve uten dem:) Hadde jeg ikke vært døv, så hadde jeg heller ikke møtt mannen min og vi hadde ikke fått akkurat de flotte barna vi har

Jeg godtar døvebevegelsen sitt syn på seg selv som en språklig minoritet (og har lest ganske mye teori rundt dette temaet, så jeg kjenner til argumentasjonen).

Det er etter min oppfatning allikevel ingen motsetning mellom det å være en språklig minoritet og det også å tilhøre kategorien funksjonshemmede - på linje med andre mennesker med større eller mindre funksjonsnedsettelser.

Av og til er det nærliggende å oppfatte døves måte å argumentere rundt dette som at de i har like stor grad av nedvurdering knyttet til det å skulle være "funksjonshemmet" som store deler av befolkningen forøvrig. Hvem har sagt at det kun er døve som knytter mye positivt til sin situasjon som mennesker med funksjonsnedsettelser? (Eksemplet med Odd Nerdrum var nettopp basert på at han har uttalt at han ikke ønsker å medisineres for sin Tourettes da han ikke ønsker å miste noe av det denne tilstanden medfører for ham.)

Å leve med funksjonsnedsettelser innebærer stor variasjon mht livskvalitet.

[Glimtipper]

Jeg godtar døvebevegelsen sitt syn på seg selv som en språklig minoritet (og har lest ganske mye teori rundt dette temaet, så jeg kjenner til argumentasjonen).

Det er etter min oppfatning allikevel ingen motsetning mellom det å være en språklig minoritet og det også å tilhøre kategorien funksjonshemmede - på linje med andre mennesker med større eller mindre funksjonsnedsettelser.

Av og til er det nærliggende å oppfatte døves måte å argumentere rundt dette som at de i har like stor grad av nedvurdering knyttet til det å skulle være "funksjonshemmet" som store deler av befolkningen forøvrig. Hvem har sagt at det kun er døve som knytter mye positivt til sin situasjon som mennesker med funksjonsnedsettelser? (Eksemplet med Odd Nerdrum var nettopp basert på at han har uttalt at han ikke ønsker å medisineres for sin Tourettes da han ikke ønsker å miste noe av det denne tilstanden medfører for ham.)

Å leve med funksjonsnedsettelser innebærer stor variasjon mht livskvalitet.

Jeg har hatt en del med noen døvemiljøer i England å gjøre, og der hadde de en svært merkelig holdning. Siden tanten til sønnen min er døv har jeg selvfølgelig lært meg litt britisk tegnspråk. Men når jeg prøvde å bruke mine (riktignok begrensede) språkkunnskaper, snudde de aller fleste ryggen til meg. Min eks-"svigermor" forklarte at dette var fordi jeg ikke er døv selv, ikke er i direkte familie med noen som er døv og ikke er døvetolk. Så de hadde ingen ønske om å innkludere meg i sine samtaler.

De så rett og slett på hørende som for annerledes og "funksjonshemmet" til at de ville kommunisere med oss.

Alle døvemiljøer i England er helt sikkert ikke slik, bare så det er sagt. Men det var en merkelig opplevelse.

[Gjest Geir]

Hvor gammal er du da?

47

[Gjest togli]

Jeg godtar døvebevegelsen sitt syn på seg selv som en språklig minoritet (og har lest ganske mye teori rundt dette temaet, så jeg kjenner til argumentasjonen).

Det er etter min oppfatning allikevel ingen motsetning mellom det å være en språklig minoritet og det også å tilhøre kategorien funksjonshemmede - på linje med andre mennesker med større eller mindre funksjonsnedsettelser.

Av og til er det nærliggende å oppfatte døves måte å argumentere rundt dette som at de i har like stor grad av nedvurdering knyttet til det å skulle være "funksjonshemmet" som store deler av befolkningen forøvrig. Hvem har sagt at det kun er døve som knytter mye positivt til sin situasjon som mennesker med funksjonsnedsettelser? (Eksemplet med Odd Nerdrum var nettopp basert på at han har uttalt at han ikke ønsker å medisineres for sin Tourettes da han ikke ønsker å miste noe av det denne tilstanden medfører for ham.)

Å leve med funksjonsnedsettelser innebærer stor variasjon mht livskvalitet.

''Det er etter min oppfatning allikevel ingen motsetning mellom det å være en språklig minoritet og det også å tilhøre kategorien funksjonshemmede - på linje med andre mennesker med større eller mindre funksjonsnedsettelser.''

Det er jeg enig i. Vi er, i majoritetssamfunnet sine øyne, _både_ funksjonshemmet _og_ en språklig minoritet. Jeg sier aldri at vi døve ikke er funksjonshemmet, men at de fleste av oss ikke helt klarer å identifisere oss med gruppen funksjonshemmede. Vi er f.eks. ikke deltagere i Paralympics, men har vårt eget Deaflympics...

''Av og til er det nærliggende å oppfatte døves måte å argumentere rundt dette som at de i har like stor grad av nedvurdering knyttet til det å skulle være "funksjonshemmet" som store deler av befolkningen forøvrig. Hvem har sagt at det kun er døve som knytter mye positivt til sin situasjon som mennesker med funksjonsnedsettelser?''

Nå snakker jeg kun for meg selv og jeg har ingen som helst negative assosiasjoner knyttet til begrepet "funksjonshemmet". Jeg er den jeg føler jeg er. Det føles sikkert like merkelig og fremmedgjort for meg at noen omtaler meg som funksjonshemmet, som at noen omtaler deg som det

''Å leve med funksjonsnedsettelser innebærer stor variasjon mht livskvalitet.''

Jeg er den første til å innse at jeg vet altfor lite om diverse funksjonshemninger. Det eneste jeg er sikker på, er at kun den som selv har "avviket" vet hvordan det føles og hvordan h*n ser på seg selv.

Jeg tror nok mange av vi døve er lei av at samfunnet på død og liv skal gjøre oss mest mulig "som dem". Dette var jo et av ankepunktene når CI kom på dagsordenen. Mange døve følte det omtrent som om samfunnet prøvde seg på "etnisk rensing" og det vakte helt klart store protester fra døvesamfunnet. Nå er CI mer akseptert også blant døve, men vi kjemper for at hørende foreldre med døve barn skal forstå at tegnspråkopplæring bør skje parallelt med talespråkopplæring. I motsatt fall mener vi svært mange CI-døve barn vil falle utenfor samfunnet. Barneombudet hadde også en god uttalelse omkring dette for noen uker siden.

Mine tanker om framtiden for døve flest, er at vi vil få flere og flere funksjonshemmede døve. De aller fleste døve barn får idag CI og mange av dem får kun opplæring i talespråk og de omgåes kanskje aldri andre døve. De vokser opp kun sammen med hørende, men hører allikevel ikke på samme måten som dem. Mage vil lett falle ut i kommunikasjonssituasjoner og de vil føle seg funksjonshemmet.

Idag kan døve flest _velge_ å også delta i døvesamfunnet. Der fungerer de 100% optimalt og kjenner på følelsen av å bli verdsatt for den de er. De fleste av dem føler seg heller ikke som en del av gruppen funksjonshemmede.

En av de tingene jeg satte aller mest pris på før jeg tok valget om CI-operasjon, var at min mor var skeptisk. Det gav meg en følelse av at jeg, i hennes øyne, var "perfekt". Jeg var helt "normal" og man trengte ikke å "fikse" på meg. En deilig følelse:)

Hva med små, friske, døve barn som blir operert. Vil de føle at foreldrene ikke så på dem som "perfekte" uten CI? Jeg kjenner til noen slike barn...

Må legge til at jeg absolutt ikke er imot CI på små barn! Jeg mener bare at det ikke er en selvfølge at CI alltid er et positivt gode.

[Gjest hold temaet eller start ny tråd]

''Det er etter min oppfatning allikevel ingen motsetning mellom det å være en språklig minoritet og det også å tilhøre kategorien funksjonshemmede - på linje med andre mennesker med større eller mindre funksjonsnedsettelser.''

Det er jeg enig i. Vi er, i majoritetssamfunnet sine øyne, _både_ funksjonshemmet _og_ en språklig minoritet. Jeg sier aldri at vi døve ikke er funksjonshemmet, men at de fleste av oss ikke helt klarer å identifisere oss med gruppen funksjonshemmede. Vi er f.eks. ikke deltagere i Paralympics, men har vårt eget Deaflympics...

''Av og til er det nærliggende å oppfatte døves måte å argumentere rundt dette som at de i har like stor grad av nedvurdering knyttet til det å skulle være "funksjonshemmet" som store deler av befolkningen forøvrig. Hvem har sagt at det kun er døve som knytter mye positivt til sin situasjon som mennesker med funksjonsnedsettelser?''

Nå snakker jeg kun for meg selv og jeg har ingen som helst negative assosiasjoner knyttet til begrepet "funksjonshemmet". Jeg er den jeg føler jeg er. Det føles sikkert like merkelig og fremmedgjort for meg at noen omtaler meg som funksjonshemmet, som at noen omtaler deg som det

''Å leve med funksjonsnedsettelser innebærer stor variasjon mht livskvalitet.''

Jeg er den første til å innse at jeg vet altfor lite om diverse funksjonshemninger. Det eneste jeg er sikker på, er at kun den som selv har "avviket" vet hvordan det føles og hvordan h*n ser på seg selv.

Jeg tror nok mange av vi døve er lei av at samfunnet på død og liv skal gjøre oss mest mulig "som dem". Dette var jo et av ankepunktene når CI kom på dagsordenen. Mange døve følte det omtrent som om samfunnet prøvde seg på "etnisk rensing" og det vakte helt klart store protester fra døvesamfunnet. Nå er CI mer akseptert også blant døve, men vi kjemper for at hørende foreldre med døve barn skal forstå at tegnspråkopplæring bør skje parallelt med talespråkopplæring. I motsatt fall mener vi svært mange CI-døve barn vil falle utenfor samfunnet. Barneombudet hadde også en god uttalelse omkring dette for noen uker siden.

Mine tanker om framtiden for døve flest, er at vi vil få flere og flere funksjonshemmede døve. De aller fleste døve barn får idag CI og mange av dem får kun opplæring i talespråk og de omgåes kanskje aldri andre døve. De vokser opp kun sammen med hørende, men hører allikevel ikke på samme måten som dem. Mage vil lett falle ut i kommunikasjonssituasjoner og de vil føle seg funksjonshemmet.

Idag kan døve flest _velge_ å også delta i døvesamfunnet. Der fungerer de 100% optimalt og kjenner på følelsen av å bli verdsatt for den de er. De fleste av dem føler seg heller ikke som en del av gruppen funksjonshemmede.

En av de tingene jeg satte aller mest pris på før jeg tok valget om CI-operasjon, var at min mor var skeptisk. Det gav meg en følelse av at jeg, i hennes øyne, var "perfekt". Jeg var helt "normal" og man trengte ikke å "fikse" på meg. En deilig følelse:)

Hva med små, friske, døve barn som blir operert. Vil de føle at foreldrene ikke så på dem som "perfekte" uten CI? Jeg kjenner til noen slike barn...

Må legge til at jeg absolutt ikke er imot CI på små barn! Jeg mener bare at det ikke er en selvfølge at CI alltid er et positivt gode.

Har dette noe med opera å gjøre?

[Gjest Elextra]

Har dette noe med opera å gjøre?

Det var da strengt, noe av det morsomme med DOL er jo alle digresjonene - særlig på Åpent forum.

[morsan]

Har dette noe med opera å gjøre?

Hel enig med Elextra - dette må vi tåle, og ikke bare det: det er noe av det som gjør dol så flott at man kan 'spore av' på denne måten.

[Gjest togli]

Har dette noe med opera å gjøre?

Ja, i aller høyeste grad. Er man døv, så hører man ikke på opera

[Gjest togli]

Jeg har hatt en del med noen døvemiljøer i England å gjøre, og der hadde de en svært merkelig holdning. Siden tanten til sønnen min er døv har jeg selvfølgelig lært meg litt britisk tegnspråk. Men når jeg prøvde å bruke mine (riktignok begrensede) språkkunnskaper, snudde de aller fleste ryggen til meg. Min eks-"svigermor" forklarte at dette var fordi jeg ikke er døv selv, ikke er i direkte familie med noen som er døv og ikke er døvetolk. Så de hadde ingen ønske om å innkludere meg i sine samtaler.

De så rett og slett på hørende som for annerledes og "funksjonshemmet" til at de ville kommunisere med oss.

Alle døvemiljøer i England er helt sikkert ikke slik, bare så det er sagt. Men det var en merkelig opplevelse.

Jøss, snodige greier....

For 20 år siden besøkte jeg en døveskole i Brighton og der var det forbud mot å bruke tegnspråk. Elevene måtte be rektor om tillatelse til å få lov å snakke tegnspråk med oss døve fra Norge. Rektor ga seg heldigvis tilslutt;)

Jeg er usikker på om dette var/er gjengse holdninger der borte, så det du opplevde kan kanskje ha sammenheng med dette? Døve "kriger" mot hørende som undertrykker BSL (Britisk tegnspråk).

[Babette]

Ja, den er flott og jeg er glad for den. Håper jeg kommer meg på en forestilling der om ikke lenge.

[hidi, the scorpion]

Ja, den er flott og jeg er glad for den. Håper jeg kommer meg på en forestilling der om ikke lenge.

Med ditt nick er det vel en dyd av nødvendighet;))

[Lillemus]

Bryr meg svært lite om den. Bor så langt unna at det ikke vil bli aktuelt å dra dit på noen forestilling uansett.

[Glimtipper]

Jøss, snodige greier....

For 20 år siden besøkte jeg en døveskole i Brighton og der var det forbud mot å bruke tegnspråk. Elevene måtte be rektor om tillatelse til å få lov å snakke tegnspråk med oss døve fra Norge. Rektor ga seg heldigvis tilslutt;)

Jeg er usikker på om dette var/er gjengse holdninger der borte, så det du opplevde kan kanskje ha sammenheng med dette? Døve "kriger" mot hørende som undertrykker BSL (Britisk tegnspråk).

Ja, det er fullt mulig De har hatt mange rare holdninger til døve der. Bestemoren til denne døve jenta sa mange direkte uvitende ting når hun ble født. Blant annet trodde hun at jenta skulle på døveskole for "å lære og høre".

[Gjest togli]

Ja, det er fullt mulig De har hatt mange rare holdninger til døve der. Bestemoren til denne døve jenta sa mange direkte uvitende ting når hun ble født. Blant annet trodde hun at jenta skulle på døveskole for "å lære og høre".

*ler* Den bestemora var vel optimistisk, ja