Hva ville du ha gjort? (jobbsituasjon)

[Shadow 650]

Eg har lang utdanning bak meg, og ble ansatt i et større firma for 9 mnd siden.

Denne avdelingen er ikke vant til nyansatte, og eg registrerer at oppgaver heller gis til innleide, fordi de antar at eg ikke får til ...

I stedet har eg hatt minimalt å gjøre av arbeidsoppgaver de siste 5 mnd.

Nå har eg fått en oppgave, som viser seg å være komplisert og viktig.

En kollega av meg "hater" alle. Han og eg dro på jobbreise likefør helgen.

En overordnet ga meg dispensasjon uten at eg spurte om det, men han glemte å formidle dette i systemet.

Mens kollegaen og eg satt og spiste kvelds, forklarte eg han hvorfor eg handlet utenfor prosedyre pga denne dispensasjonen.

Han hørte ikke på meg, og sa at det han sa var det gjeldende. Plutselig sa han: "Du kan faen meg ingenting".

Eg spurte om eg hadde hørt rett, og fikk det bekreftet. Eg sa han pratet dritt til meg, reiste meg og tok matbrettet til vask.

På en måte har eg bestemt meg å ignorere denne fyren, stå på og få til denne oppgaven med glans.

Men på den andre siden... så har eg vondt i magen, skjelver i beina, og har egentlig lyst å slutte i jobben og finne en eg trives i.

Hvem av dere har pushet dere gjennom en jobbsituasjon, dere egentlig ikke liker - og kommet positivt ut av det til slutt?

Hvordan klarte dere det? Eg ønsker tips og kanskje litt oppmuntring i dag.

mvh

[Persille1365381127]

Jeg har det sånn med en mannlig kollega som generelt mener jenter er ubrukelige, ikke har noen (eller hvertfall svært få) sosiale antenner, og i tillegg har ganske klart psykopatiske trekk.

De resterende kollegene (alle menn) synes nesten det er litt "deilig" at jeg har kommet, fordi de da innimellom får pause.

Jeg har bannet og grått alene, og gjort det ganske klart for sjefen min at han snart må foreta et valg.

Det som får meg til å jobbe videre, er at han ikke skal "vinne". Jeg vet at jeg er god på det jeg gjør, det er derfor jeg har fått jobben. Samtidig vet jeg at sjefen min, og de andre kollegene har tro på meg.

Jeg ber om å få alt fra ham skriftlig, jeg unngår ham - men er normalt høflig. Han skal ikke finne noe han kan ta meg på - jeg dobbeltsjekker alt jeg gjør så jeg er sikker på at det er rett.

Det er så ille at han ikke hilser, og setter seg et annet sted i lunsjen osv - men jeg vet jo at det er han det er noe galt med og ikke meg

Jeg har bestemt meg for å bli ett år (oktober) og er det ikke bedre før det - så finner jeg noe annet. Det er grenser for lenge jeg gidder å hanskes med sånne barnsligheter...

[Gjest mallet]

Jeg synes du skal utføre oppgaven du har fått nå med glans, og hvis det blir nødvendig, vise større initiativ i forhold til å ta på deg ledige oppgaver. Hvis sjefen ikke tror at du kan, så må du fortelle ham at du kan, og vise det, helt til han tror på det Og kollegaen skal du bare drite i. Det finnes en sånn på de fleste arbeidsplasser, man må bare ignorere dem som best man kan. Du skal selvsagt ikke bli for enhver pris, men slik du forklarer situasjonen er det antakelig en del du kan gjøre selv for å forbedre arbeidssituasjonen.