Aldersforskjell andre veien?

[Persille1365381127]

What? La nå ikke livets fantastiske muligheter gå i fra deg pga en dårlig erfaring. Grip sjansen - grip livet!

Nja, men jeg har barn og litt sånt også - så det er for mange involvert

Når man er flere enn en er det ikke bare å gripe sjansene lenger, da må man tenke litt over konsekvensene også

[mariaflyfly]

Hvordan er det i forhold til vennene deres da? Vennene hans er jo ikke nødvendigvis like modne som ham....

Og hun kan jo lett ha venner som er ti år eldre, og dermed 20 år eldre enn ham...

Heh, litt hypotetisk må man jo være, ellers kunne det jo vært noen vi kjenne

Jeg synes han er ganske reflektert og oppegående, og virker eldre enn 24. De har hver sin vennegjeng, men begge funker fint i forhold til den andres venner.

[Glimtipper]

Persille... 7 år er jo ingenting. Riktignok skjer det en del utvikling i disse årene, men det betyr ikke at dere umulig kan passe sammen.

Du leter bare etter unnskyldninger, tror jeg. Ta sjansen, men ikke kast deg inn med hud og hår, så går nok dette kjempebra

[Gjest Mener nå jeg]

Jeg synes det er litt for mye (hadde vært noe annet om det var snakk om 32 - 39). Spesielt om hun det gjelder har barn fra før f.eks. En 22-åring er sjelden moden nok til et slikt ansvar og forholdet vil mest sannsynlig ta slutt etter kort tid.

[Persille1365381127]

Persille... 7 år er jo ingenting. Riktignok skjer det en del utvikling i disse årene, men det betyr ikke at dere umulig kan passe sammen.

Du leter bare etter unnskyldninger, tror jeg. Ta sjansen, men ikke kast deg inn med hud og hår, så går nok dette kjempebra

''Persille... 7 år er jo ingenting. Riktignok skjer det en del utvikling i disse årene, men det betyr ikke at dere umulig kan passe sammen.''

Men det er den utviklingen jeg bekymrer meg litt for da, jeg har ikke lyst til å være noen brems for ham...

''Du leter bare etter unnskyldninger, tror jeg. Ta sjansen, men ikke kast deg inn med hud og hår, så går nok dette kjempebra :)''

Antagelig Men; om jeg gjør det - så er han vel ikke den rette heller?

Hm, må tenke litt på det. Han har proklamert at han aldri kommer til å gi opp, om han så må vente i årevis på at jeg skal bli klar for et forhold, så gjør han det. Han er visstnok et kupp, og jeg kommer til å angre om jeg ikke fanger ham

Han har gjort alt rett så langt da... Det er bare alderen som plager meg, og det at jeg ikke egentlig vil ha noe forhold grunnet tidligere greier.

[Gjest har god tid]

Jeg synes det er litt for mye (hadde vært noe annet om det var snakk om 32 - 39). Spesielt om hun det gjelder har barn fra før f.eks. En 22-åring er sjelden moden nok til et slikt ansvar og forholdet vil mest sannsynlig ta slutt etter kort tid.

Jeg ville ikke latt det stoppe meg fra å gå inn i et forhold. Det er eventuelt når det blir snakk om å leve sammen de neste tiårene at det kan være store ting man bør snakke om og forberede seg på.

I min omgangskrets er de fleste gutta i midten av 30-årene når de begynner å planlegge barn, og er vel de som har holdt mest igjen når det gjelder det å stifte familie tidligere.

Men alderen din og biologiske klokken vil han jo ha i bakhodet hele tiden, så hvis han velger å etablere seg med en som er litt eldre, må han jo vite at han ikke kan ta doktorgraden og jobbe fem år etterpå før han vil begynne å tenke på de barna han vil ha, for når han er 35 og 38 så er hun 42 og 45..

Men det behøver ingen å tenke på for å ha det hyggelig sammen noen uker eller år, og finner man da ut at man vil være sammen resten av livet, har man fortsatt mange fruktbare år å lage barn på.

Ikke bruk tiden på å tenke på hvorfor det ikke skulle gå, kjenn etter om du er forelsket, og er du det, så koser dere dere sammen!

[Persille1365381127]

Jeg ville ikke latt det stoppe meg fra å gå inn i et forhold. Det er eventuelt når det blir snakk om å leve sammen de neste tiårene at det kan være store ting man bør snakke om og forberede seg på.

I min omgangskrets er de fleste gutta i midten av 30-årene når de begynner å planlegge barn, og er vel de som har holdt mest igjen når det gjelder det å stifte familie tidligere.

Men alderen din og biologiske klokken vil han jo ha i bakhodet hele tiden, så hvis han velger å etablere seg med en som er litt eldre, må han jo vite at han ikke kan ta doktorgraden og jobbe fem år etterpå før han vil begynne å tenke på de barna han vil ha, for når han er 35 og 38 så er hun 42 og 45..

Men det behøver ingen å tenke på for å ha det hyggelig sammen noen uker eller år, og finner man da ut at man vil være sammen resten av livet, har man fortsatt mange fruktbare år å lage barn på.

Ikke bruk tiden på å tenke på hvorfor det ikke skulle gå, kjenn etter om du er forelsket, og er du det, så koser dere dere sammen!

Regner med det var meg svaret skulle til...

''Ikke bruk tiden på å tenke på hvorfor det ikke skulle gå, kjenn etter om du er forelsket, og er du det, så koser dere dere sammen!''

Jeg er ikke det, jeg holder igjen Men jeg liker ham jo....

[Gjest uten nick da]

Ehm... Og det fungerer bra?

De har det visst helt supert! For henne var det viktig at barna aksepterte det, og det gjorde de. Ellers har de fått kommentarer og blikk, men de har det bra sammen. Selv om han selvsagt ikke er så moden som henne.

[rudolfine]

Alder kan vel være helt underordna, vel!

Et par i min nære familie er hun 9 år eldre enn han. Han har "alltid" vært veldig "voksen" av seg. De har vært sammen 5-6-7 år nå, har et barn, går så bra som bare det!

Forøvrig tok det en stund før vi andre trodde hun virkelig var så "voksen" som hun jo er, da vi ble presentert.

Hopp i det, Persille, unn deg litt lykke.

[Glimtipper]

''Persille... 7 år er jo ingenting. Riktignok skjer det en del utvikling i disse årene, men det betyr ikke at dere umulig kan passe sammen.''

Men det er den utviklingen jeg bekymrer meg litt for da, jeg har ikke lyst til å være noen brems for ham...

''Du leter bare etter unnskyldninger, tror jeg. Ta sjansen, men ikke kast deg inn med hud og hår, så går nok dette kjempebra :)''

Antagelig Men; om jeg gjør det - så er han vel ikke den rette heller?

Hm, må tenke litt på det. Han har proklamert at han aldri kommer til å gi opp, om han så må vente i årevis på at jeg skal bli klar for et forhold, så gjør han det. Han er visstnok et kupp, og jeg kommer til å angre om jeg ikke fanger ham

Han har gjort alt rett så langt da... Det er bare alderen som plager meg, og det at jeg ikke egentlig vil ha noe forhold grunnet tidligere greier.

''Hm, må tenke litt på det. Han har proklamert at han aldri kommer til å gi opp, om han så må vente i årevis på at jeg skal bli klar for et forhold, så gjør han det. Han er visstnok et kupp, og jeg kommer til å angre om jeg ikke fanger ham :)''

Han høres jo ut som det du trenger nå. Noen som er seriøs og ansvarlig

''Han har gjort alt rett så langt da... Det er bare alderen som plager meg, og det at jeg ikke egentlig vil ha noe forhold grunnet tidligere greier.''

Men Persille... Du skal vel ikke gi opp menn for alltid? Det synes jeg ikke. Dermed er det ingen grunn til å ikke satse nå. Det viktigste er selvfølgelig at du føler deg klar, men det tror jeg du er. Bare hold igjen littegrann, det er lov å være litt varsom.

[Persille1365381127]

Alder kan vel være helt underordna, vel!

Et par i min nære familie er hun 9 år eldre enn han. Han har "alltid" vært veldig "voksen" av seg. De har vært sammen 5-6-7 år nå, har et barn, går så bra som bare det!

Forøvrig tok det en stund før vi andre trodde hun virkelig var så "voksen" som hun jo er, da vi ble presentert.

Hopp i det, Persille, unn deg litt lykke.

Takk

Kanskje jeg ikke har noen grunn til å føle meg så gammel som jeg gjør... Jeg har jo stort sett bare venner som er eldre, kanskje jeg er smittet av dem... Hm...

[Persille1365381127]

''Hm, må tenke litt på det. Han har proklamert at han aldri kommer til å gi opp, om han så må vente i årevis på at jeg skal bli klar for et forhold, så gjør han det. Han er visstnok et kupp, og jeg kommer til å angre om jeg ikke fanger ham :)''

Han høres jo ut som det du trenger nå. Noen som er seriøs og ansvarlig

''Han har gjort alt rett så langt da... Det er bare alderen som plager meg, og det at jeg ikke egentlig vil ha noe forhold grunnet tidligere greier.''

Men Persille... Du skal vel ikke gi opp menn for alltid? Det synes jeg ikke. Dermed er det ingen grunn til å ikke satse nå. Det viktigste er selvfølgelig at du føler deg klar, men det tror jeg du er. Bare hold igjen littegrann, det er lov å være litt varsom.

''Men Persille... Du skal vel ikke gi opp menn for alltid?'

Tanken har faktisk slått meg... Det blir jo alltid bare rot?

''Det synes jeg ikke. Dermed er det ingen grunn til å ikke satse nå. Det viktigste er selvfølgelig at du føler deg klar, men det tror jeg du er. Bare hold igjen littegrann, det er lov å være litt varsom.''

Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt, så jeg har varslet at han må belage seg på å vente en stund, men at vi gjerne kan fortsette å treffes - for jeg liker ham jo

Så får vi ta det som det kommer....

[Gjest ViViola]

Det er fullstendig uinteressant hvem som er yngst og eldst, så lenge man har et fungerende forhold.

Det finnes umodne 29-åringer og modne 22-åringer, det er ikke slik at alle er like.

I vår omgangskrets har vi flere par der det er aldersforskjell "feil vei". De mest ekstreme er vel de som ble sammen da han var 20 og hun 29, og hun hadde et barn fra tidligere forhold. Uansett, de giftet seg for en god del år siden, og har fått 2 barn sammen. Og er like godt gift enda.

Alder er et tall, og sier ingenting om sinnstilstanden.

GO FOR IT!

[Persille1365381127]

Det er fullstendig uinteressant hvem som er yngst og eldst, så lenge man har et fungerende forhold.

Det finnes umodne 29-åringer og modne 22-åringer, det er ikke slik at alle er like.

I vår omgangskrets har vi flere par der det er aldersforskjell "feil vei". De mest ekstreme er vel de som ble sammen da han var 20 og hun 29, og hun hadde et barn fra tidligere forhold. Uansett, de giftet seg for en god del år siden, og har fått 2 barn sammen. Og er like godt gift enda.

Alder er et tall, og sier ingenting om sinnstilstanden.

GO FOR IT!

Jaja, alder er et tall - men hvordan blir det når hun drar på fest med hans venner? Kompisene hans har jo da etter all sannsynlighet damer som er MINST ti år yngre enn henne

[Gjest ViViola]

Jaja, alder er et tall - men hvordan blir det når hun drar på fest med hans venner? Kompisene hans har jo da etter all sannsynlighet damer som er MINST ti år yngre enn henne

De har en veldig "broket" forsamling venner, noen på hans alder, noen på hennes alder og endel midt mellom. Har aldri oppfattet det som et problem.

De kler hverandre veldig godt, synes jeg, de er veldig like av lynne og står godt til hverandre.

Dette med alder indikerer hvor i livet man er, men om begge er ferdig med studier, og i jobb, så utlignes forskjellene veldig mye. Og er han klar for etablering, som faktisk mange 22-åringer er, så er man enda nærmere hverandre sinn. Tror det er viktigere med slike faktorer enn med selve alderstallet.

Og du - husk at de fleste skilsmisser er mellom par der aldersforskjellen er "riktig" vei. :-)

[candyqueen_83]

Jeg kjenner et par der hun er 32, og han er 21 ;O) De har vært sammen i flere år, og virker såå harmoniske og lykkelige.

Tror ikke alderen har noe å si verken den ene eller andre veien, men personlighetene som teller.

Jeg er snart 25, mens kjæresten min er 37. Sikkert mange som reagerer på det også, men vi har det bra sammen )

[Soulshine]

Nja, men jeg har barn og litt sånt også - så det er for mange involvert

Når man er flere enn en er det ikke bare å gripe sjansene lenger, da må man tenke litt over konsekvensene også

Jeg forstår godt at det krever at man tenker seg om - og at mye da trenger og stemme. Men skal man alltid velge og se hvor vanskelig ting kan bli - blir livet fort stusselig.

Jeg har feks en mor som skaffet seg en hund og etter det har den hunden vært en "unnskyldning" for alt. Hun kommer seg jo nesten bare ut på lufteturer med bikkja, og før var hun ultrasosial. Men det er jo hennes prioritering

En mann behøver ikke indroduseres for barna som annet en en venn før man er mer sikker i sin sak Ting må gå mer gradvis, men behøver ikke utelukkes. Lykke til hva enn du bestemmer deg for

[Persille1365381127]

De har en veldig "broket" forsamling venner, noen på hans alder, noen på hennes alder og endel midt mellom. Har aldri oppfattet det som et problem.

De kler hverandre veldig godt, synes jeg, de er veldig like av lynne og står godt til hverandre.

Dette med alder indikerer hvor i livet man er, men om begge er ferdig med studier, og i jobb, så utlignes forskjellene veldig mye. Og er han klar for etablering, som faktisk mange 22-åringer er, så er man enda nærmere hverandre sinn. Tror det er viktigere med slike faktorer enn med selve alderstallet.

Og du - husk at de fleste skilsmisser er mellom par der aldersforskjellen er "riktig" vei. :-)

Heh, noen gode råd med på veien der, takk

[Persille1365381127]

Jeg forstår godt at det krever at man tenker seg om - og at mye da trenger og stemme. Men skal man alltid velge og se hvor vanskelig ting kan bli - blir livet fort stusselig.

Jeg har feks en mor som skaffet seg en hund og etter det har den hunden vært en "unnskyldning" for alt. Hun kommer seg jo nesten bare ut på lufteturer med bikkja, og før var hun ultrasosial. Men det er jo hennes prioritering

En mann behøver ikke indroduseres for barna som annet en en venn før man er mer sikker i sin sak Ting må gå mer gradvis, men behøver ikke utelukkes. Lykke til hva enn du bestemmer deg for

Takk takk

[Gjest ViViola]

Heh, noen gode råd med på veien der, takk

Forresten: Om du går inn i et slik forhold, og det faktisk ikke fungerer - hva har du egentlig tapt? Har du ikke bare vunnet noe på veien, både av kjærlighetsopplevelser og erfaring?

Klasker på en forbasket sann klisje til slutt: Den som intet våger, intet vinner!

:-)