Nå nærmer det seg

[Gjest gravide meg]

Og jeg er frustrert. Jeg er ikke spesielt nervøs for fødslen, men det ville vært beroligende om jeg visste at jeg kunne stole på at pappan var godt forberedt.

Jeg trodde graviditeten skulle bli annerledes. Ikke at det skulle føre oss nærmere liksom, men ikke akkurat motsatt heller. Før gjorde vi mer ting sammen, men nå kan jeg ikke være med på så mye p.g.a bekkenløsning og p.g.a at jeg ikke orker så mye nå.

Han er gjerne ute et par kvelder i uka i tillegg til at han ofte er borte i helgen. Vi har alltid vært forskjellige, han utadvendt og liker å være ute med venner, mens jeg liker å være mye hjemme. Men jeg er ikke asosial, jeg går ut jeg også bare ikke så ofte. Jeg føler at kommunikasjonen mellom oss går dårligere siden vi ikke sees så ofte nå.

Han sier at han liker kroppen min uansett, men han gleder seg til jeg blir sånn jeg var. Jeg skulle ønske han kunne være glad i gravidkroppen min også, jeg har nesten ikke lagt på meg annet enn på magen, men han liker best veltrente og slanke jenter.

Det vondeste var da han kom hjem etter en helgetur og fortalte at han hadde flørtet med ei søt jente. Han var åpen om det for å fortelle samtidig at der gikk grensen, han gikk ikke lenger. Men jeg ble såret likevel jeg, her ligger jeg hjemme som en stor hval, mens han er ute å gir andre jenter komplimenter.

Jeg lurer sånn på hvordan fremtiden skal bli, er så bekymret. jeg vil at vi skal finne tilbake til hverandre, gjøre hyggelige ting sammen slik vi pleide. Jeg forstår ikke hvordan det er blitt sån her. Vi trekker plutselig i hver vår retning. Vi snakker masse om det, men det hjelper ikke. Kanskje jeg ikke er flink til å formidle mine behov, jeg kjenner bare det som om noe mangler. Og jeg savner han.

[Lillemus]

Han høres både ung, umoden og tankeløs ut... At han liker veltrente jenter er greit nok i og for seg, men nå har det seg sånn at du faktisk bærer frem _hans_ barn!!!

Og det å gå ut og flørte med andre og i tillegg fortelle det til deg etterpå synes jeg er helt forkastelig! Selv om han aldri så mye understreket at han ikke gikk lenger. Kanskje er det en siste krampetrekning før ungen kommer? La oss håpe han tar til vettet da...

Slipp ham til så mye som mulig når barnet er født, ikke kritiser måten han skifter bleie på / holder ungen / triller vogna / hva han kler på barnet - det vil bare føre til at han trekker seg unna. Skryt hemningsløst over hans evner som far og få ham til å føle at han er kjempeviktig for barnet! Den eneste forskjellen mellom dere er jo i bunn og grunn at du har puppen. ;o)

[silo]

Huff, vil bare si at dette hørtes ikke noe hyggelig ut. Skjønner godt at du føler det slik du gjør, og så er det jo slik at de fleste av oss blir ekstra sårbare når vi er gravide også.

Hva om du sier til han det du har skrevet her? Evnt skriver et brev til ham der du forklarer hvordan du føler det? Det er jo slett ikke sikkert at han mener å såre deg, det kan jo hende at han bare ikke tenker over at du trenger litt ekstra omsorg akkurat nå...

[silo]

Han høres både ung, umoden og tankeløs ut... At han liker veltrente jenter er greit nok i og for seg, men nå har det seg sånn at du faktisk bærer frem _hans_ barn!!!

Og det å gå ut og flørte med andre og i tillegg fortelle det til deg etterpå synes jeg er helt forkastelig! Selv om han aldri så mye understreket at han ikke gikk lenger. Kanskje er det en siste krampetrekning før ungen kommer? La oss håpe han tar til vettet da...

Slipp ham til så mye som mulig når barnet er født, ikke kritiser måten han skifter bleie på / holder ungen / triller vogna / hva han kler på barnet - det vil bare føre til at han trekker seg unna. Skryt hemningsløst over hans evner som far og få ham til å føle at han er kjempeviktig for barnet! Den eneste forskjellen mellom dere er jo i bunn og grunn at du har puppen. ;o)

jeg synes kanskje du er litt streng her? Det er jo ikke alltid så greit for menn å bli fedre heller, kanskje denne oppførselen er en reaksjon på angsten for at livet skal forandre seg?

[Gjest gravide meg]

Han høres både ung, umoden og tankeløs ut... At han liker veltrente jenter er greit nok i og for seg, men nå har det seg sånn at du faktisk bærer frem _hans_ barn!!!

Og det å gå ut og flørte med andre og i tillegg fortelle det til deg etterpå synes jeg er helt forkastelig! Selv om han aldri så mye understreket at han ikke gikk lenger. Kanskje er det en siste krampetrekning før ungen kommer? La oss håpe han tar til vettet da...

Slipp ham til så mye som mulig når barnet er født, ikke kritiser måten han skifter bleie på / holder ungen / triller vogna / hva han kler på barnet - det vil bare føre til at han trekker seg unna. Skryt hemningsløst over hans evner som far og få ham til å føle at han er kjempeviktig for barnet! Den eneste forskjellen mellom dere er jo i bunn og grunn at du har puppen. ;o)

Takk for gode råd. Det er bare så rart for han var ikke sånn før. Jeg ville ikke turt å bli gravid med han da tror jeg. Jeg synes han har blitt mer umoden i løpet av graviditeten. Mulig det bare er først nå jeg ser klart, vet ikke jeg men vi har jo vært sammen en god stund.

Når jeg sier til han at jeg skulle ønske han tok mer del i graviditeten så sier han at han mistet interessen i starten da jeg sa at det var "jeg som er gravid ikke vi" Men jeg synes det er en dårlig unnskyldning for han vet at det jeg mener er at det er fysisk umulig at menn blir gravide, at det er en tilstand. dessuten sa jeg at "VI venter jo barn"

[Gjest gravide meg]

jeg synes kanskje du er litt streng her? Det er jo ikke alltid så greit for menn å bli fedre heller, kanskje denne oppførselen er en reaksjon på angsten for at livet skal forandre seg?

skulle ønske han kunne si det til meg hvis det er sånn. Bare en liten setning. Og jeg har spurt, men han sier at neida han er ikke noe nervøs og gruer seg ikke eller har ingen tanker, tar det som det kommer.

[silo]

skulle ønske han kunne si det til meg hvis det er sånn. Bare en liten setning. Og jeg har spurt, men han sier at neida han er ikke noe nervøs og gruer seg ikke eller har ingen tanker, tar det som det kommer.

Det er ikke så helt uvanlig at noen menn blir sånn i gravidideten...det at de ikke er klar over det selv er også ganske vanlig (ihvertfall at de ikke vil innrømme det, verken for seg selv eller andre).

har du en god venninne eller noe slikt du kan snakke med i denne tiden? Jeg tror også det kan være lurt å ikke forvente så mye av han nå, ta vare på deg selv du, gjør hyggelige ting alene eller med veninner når han er ute, og forsøk å ikke klandre han for at han er slik nå...fedre som er uinteressert i gravidideten blir ofte glimrende og oppofrende fedre når barnet først er kommet ut!

[pekkaline]

Vi blir ganske sårbare der vi vagger rundt med stor mage.

Be din kjære om å snakke med jordmor om fødselen og hvordan han best kan forberede seg til det forestående. *bare si mange gjør det*

Han er ærlig med deg, selv om det ikke er fint å si så ville du ikke likt å høre at han hadde flørtet med noen av noen andre. Jeg tror mange tester ut sin flørteevne fra tid til annen, det trenger ikke bety noen ting videre, men bare der og da. Ikke dvel ved det dumme om det er en engangshendelse.

Han benytter "ungdomstiden" med å dra bort i helgene, før han blir pappa. Han vet nok at det blir mindre flying med baby. Snakk med han om det å dra mindre bort når baby kommer. Ikke la han ture i vei, sett han til oppgaver slik at han føler et ansvar for baby. Vi mødre har lett for å ta styringen, gi slipp Han er nok veldig spent han også. Pass på at han får delta og får din oppmerksomhet, ellers kan han faktisk bli sjalu på baby som får så mye av deg.

Du må kanskje si til han hvilke ting du vil han skal ta ansvar for nå den siste tiden før fødselen. Husarbeid og slikt. Og at du kjeder deg alene. Innviter heller venner hjem?

[Lillemus]

Takk for gode råd. Det er bare så rart for han var ikke sånn før. Jeg ville ikke turt å bli gravid med han da tror jeg. Jeg synes han har blitt mer umoden i løpet av graviditeten. Mulig det bare er først nå jeg ser klart, vet ikke jeg men vi har jo vært sammen en god stund.

Når jeg sier til han at jeg skulle ønske han tok mer del i graviditeten så sier han at han mistet interessen i starten da jeg sa at det var "jeg som er gravid ikke vi" Men jeg synes det er en dårlig unnskyldning for han vet at det jeg mener er at det er fysisk umulig at menn blir gravide, at det er en tilstand. dessuten sa jeg at "VI venter jo barn"

Det er nok en liten skrekk-reaksjon, det er ikke så uvanlig som man skulle tro. Ta en prat med jordmor om dette på neste kontroll, om du går til jordmor. )

[Gjest gravide meg]

Vi blir ganske sårbare der vi vagger rundt med stor mage.

Be din kjære om å snakke med jordmor om fødselen og hvordan han best kan forberede seg til det forestående. *bare si mange gjør det*

Han er ærlig med deg, selv om det ikke er fint å si så ville du ikke likt å høre at han hadde flørtet med noen av noen andre. Jeg tror mange tester ut sin flørteevne fra tid til annen, det trenger ikke bety noen ting videre, men bare der og da. Ikke dvel ved det dumme om det er en engangshendelse.

Han benytter "ungdomstiden" med å dra bort i helgene, før han blir pappa. Han vet nok at det blir mindre flying med baby. Snakk med han om det å dra mindre bort når baby kommer. Ikke la han ture i vei, sett han til oppgaver slik at han føler et ansvar for baby. Vi mødre har lett for å ta styringen, gi slipp Han er nok veldig spent han også. Pass på at han får delta og får din oppmerksomhet, ellers kan han faktisk bli sjalu på baby som får så mye av deg.

Du må kanskje si til han hvilke ting du vil han skal ta ansvar for nå den siste tiden før fødselen. Husarbeid og slikt. Og at du kjeder deg alene. Innviter heller venner hjem?

Takk for fint svar, det var godt å lese det. Jeg er sårbar, og når jeg skrev dette innlegget i stad så var jeg skikkelig lei meg og syntes alt var no dritt. Da trekker man gjerne frem alt negativt også. jeg har tenkt, og ser litt annerledes på det nå, og enda bedre ble det nå.

[Gjest gravide meg]

Det er ikke så helt uvanlig at noen menn blir sånn i gravidideten...det at de ikke er klar over det selv er også ganske vanlig (ihvertfall at de ikke vil innrømme det, verken for seg selv eller andre).

har du en god venninne eller noe slikt du kan snakke med i denne tiden? Jeg tror også det kan være lurt å ikke forvente så mye av han nå, ta vare på deg selv du, gjør hyggelige ting alene eller med veninner når han er ute, og forsøk å ikke klandre han for at han er slik nå...fedre som er uinteressert i gravidideten blir ofte glimrende og oppofrende fedre når barnet først er kommet ut!

Takk, du har sikkert rett i det du sier der. Jeg tror han kommer til å bli en god far, det er jo derfor jeg valgte han :-) Men så er det det humøret nå da, som flyr opp og ned. Det kommer sikkert til å gå fint det her, jeg bare har sånne stunder der jeg har så imari kalde føtter!

[pekkaline]

Takk for fint svar, det var godt å lese det. Jeg er sårbar, og når jeg skrev dette innlegget i stad så var jeg skikkelig lei meg og syntes alt var no dritt. Da trekker man gjerne frem alt negativt også. jeg har tenkt, og ser litt annerledes på det nå, og enda bedre ble det nå.

Så godt å høre at du føler det bedre Sett på musikk og nyt den, friheten, fremtiden og alt det dere skal få oppleve.