Pia Haraldsen og datingtips

[Glimtipper]

Jeg holder meg vanligvis unna tråder om kjendisers gjøren og laden, men søvnløshet gjør mye med en.

http://www.klikk.no/samliv/dating/article240148.ece

Om jeg ikke trodde jenta var litt blåst fra før, så synes jeg i hvert fall det nå.

[Gjest Geir]

''SINGEL: Pia Haraldsen er selv singel for tiden. Her gir hun deg sine beste datingtips.''

Jaja, teori og praksis er ikkje det samme.

[candyqueen_83]

At det går an. Tipsene under nr 5 var jo veldig modne da.

[ariadne]

Jeg likte best tipset om å hoste i hånden for å slippe å holde ham i hånden.

[laban]

Det var mye bra sitatene i selve artikkelen også, utenom de konkrete rådene:

''I løpet av de siste årene har jeg vært på date med flere gutter som er blitt plassert i kategorien Norges hotteste ungkarer – men min erfaring er at når du møter dem, er de utrolig kjedelige. Og selvopptatte.''

Hm - her fikk jeg en tydelig følelse av at dette muligens kan gjelde "hotte" ungkarskvinner også, i hvert fall det med selvopptattheten. Men jeg møter svært få kjendiser, så jeg VET jo ikke...

''Hun oppfordrer til å velge de guttene som faktisk liker deg''

Aha - det hadde jeg aldri tenkt ut på egen hånd. Skulle ønske jeg hadde visst dette da jeg var ung. (Hvordan i huleste "velger" man gutter som ikke liker en?)

''Jeg har hørt at det skal stamme helt fra vikingene – at menn er jegere, mens kvinner er samlere.''

Eh - perioden da man kunne dele inn befolkningen i jegere og samlere, var nok _litt_ før vikingetiden.

Ellers synes jeg dette var et høydepunkt:

''8. Han holder håret ditt når du har omgangssyke''

Her får jeg grusomme bilder i hodet. Kort hår har tydeligvis flere fordeler enn de jeg tenker på til daglig ...

[miia]

OMG!!

Hvilket århundre tror hun vi er i da?

Blåst er vel bare fornavnet...

[Gjest Elextra]

Hehe, ja, der var det mange gullkorn - hvor tar hun dem fra!?

[Babette]

Hehe, ja, der var det mange gullkorn - hvor tar hun dem fra!?

Jeg synes det hørtes ut som en lapskaus bestående av en eldre utgave av Det Nye, Ally Mc Beal og 1960-tallets dameblader om "hvordan holde på en mann".

F. eks. dette at jenta aldri skal ringe. Hun skal alltid vente på at han ringer. Følger man dette, vil mange spirer til romanser briste. For mange av dagens gutter og menn tar det som en selvfølge at hun like godt kan ta kontakt, og gjør hun ikke det, er hun ikke interessert.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det hørtes ut som en lapskaus bestående av en eldre utgave av Det Nye, Ally Mc Beal og 1960-tallets dameblader om "hvordan holde på en mann".

F. eks. dette at jenta aldri skal ringe. Hun skal alltid vente på at han ringer. Følger man dette, vil mange spirer til romanser briste. For mange av dagens gutter og menn tar det som en selvfølge at hun like godt kan ta kontakt, og gjør hun ikke det, er hun ikke interessert.

Ja, en skulle tro det var fra et Det Nye på 60-tallet.

Tror heller ikke at den jevne norske unggutt kan sammenlignes med en mellomeuropeisk prins. Som du sier ville mange forhold blitt kvalt ved fødselen om ikke jenta gjorde fremstøt.

[morsan]

Jeg synes det hørtes ut som en lapskaus bestående av en eldre utgave av Det Nye, Ally Mc Beal og 1960-tallets dameblader om "hvordan holde på en mann".

F. eks. dette at jenta aldri skal ringe. Hun skal alltid vente på at han ringer. Følger man dette, vil mange spirer til romanser briste. For mange av dagens gutter og menn tar det som en selvfølge at hun like godt kan ta kontakt, og gjør hun ikke det, er hun ikke interessert.

''For mange av dagens gutter og menn tar det som en selvfølge at hun like godt kan ta kontakt, og gjør hun ikke det, er hun ikke interessert.''

Dette gjaldt også for nesten 20 år siden. Min mann hadde ringt meg først, men jeg var altfor opptatt til å møte ham de nærmeste dagene (hvilket var sant!). Han trodde jeg ikke var interessert og ville derfor ikke ha ringt meg en gang til.

Men så ringte jeg han noen dager senere for å foreslå treff, og han ble gledelig overrasket! :-) Han sa til meg senere at det neppe hadde blitt oss uten den telefonen fra meg;-)

[Babette]

''For mange av dagens gutter og menn tar det som en selvfølge at hun like godt kan ta kontakt, og gjør hun ikke det, er hun ikke interessert.''

Dette gjaldt også for nesten 20 år siden. Min mann hadde ringt meg først, men jeg var altfor opptatt til å møte ham de nærmeste dagene (hvilket var sant!). Han trodde jeg ikke var interessert og ville derfor ikke ha ringt meg en gang til.

Men så ringte jeg han noen dager senere for å foreslå treff, og han ble gledelig overrasket! :-) Han sa til meg senere at det neppe hadde blitt oss uten den telefonen fra meg;-)

Det er jeg helt enig i, og på mange måter har vi mindre likestilling på dette området i dag enn i min/vår ungdom, i alle fall i enkelte miljøer. Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min!

Hvis Pia hadde kommet med disse reglene på 1970-tallet, ville hun ha blitt kolllektivt buet ut. I dag blir hun buet ut av oss gammekjerringene, men jeg er mer usikker på hva dagens 18-åringer sier om dette. Noen av dem er i alle fall ganske opptatt av å gjøre seg kostbare. Det var ikke jeg!

[Glimtipper]

Det er jeg helt enig i, og på mange måter har vi mindre likestilling på dette området i dag enn i min/vår ungdom, i alle fall i enkelte miljøer. Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min!

Hvis Pia hadde kommet med disse reglene på 1970-tallet, ville hun ha blitt kolllektivt buet ut. I dag blir hun buet ut av oss gammekjerringene, men jeg er mer usikker på hva dagens 18-åringer sier om dette. Noen av dem er i alle fall ganske opptatt av å gjøre seg kostbare. Det var ikke jeg!

Jeg er 25, om det teller, og jeg synes hun er direkte latterlig. Selvfølgelig skal jeg vise interesse også! Og jenter kan da være den pågående part. Det synes de aller fleste gutter bare er sexy.

I hvert fall de på min alder. De som er yngre vet jeg ingenting om.

[Babette]

Jeg er 25, om det teller, og jeg synes hun er direkte latterlig. Selvfølgelig skal jeg vise interesse også! Og jenter kan da være den pågående part. Det synes de aller fleste gutter bare er sexy.

I hvert fall de på min alder. De som er yngre vet jeg ingenting om.

Det er godt å høre. Jeg håper ingen tar disse dustereglene alvorlig. Men samfunnet vårt er dessverre noe påvirket av amerikanske TV-serier som er slik.

[Gjest Elextra]

Det er jeg helt enig i, og på mange måter har vi mindre likestilling på dette området i dag enn i min/vår ungdom, i alle fall i enkelte miljøer. Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min!

Hvis Pia hadde kommet med disse reglene på 1970-tallet, ville hun ha blitt kolllektivt buet ut. I dag blir hun buet ut av oss gammekjerringene, men jeg er mer usikker på hva dagens 18-åringer sier om dette. Noen av dem er i alle fall ganske opptatt av å gjøre seg kostbare. Det var ikke jeg!

''Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min! ''

Har du ikke!? Jeg regner meg for å være forholdsvis moderne, men har da blitt spandert på på en del dater.

Om en mann ringer (dvs. ringte) og inviterer meg ut på middag, forventer jeg faktisk at vedkommende i det minste regner med å spandere.

Annerledes selvfølgelig om en allerede kjenner hverandre og/eller i fellsskap blir enige om å gå ut å spise.

[Babette]

''Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min! ''

Har du ikke!? Jeg regner meg for å være forholdsvis moderne, men har da blitt spandert på på en del dater.

Om en mann ringer (dvs. ringte) og inviterer meg ut på middag, forventer jeg faktisk at vedkommende i det minste regner med å spandere.

Annerledes selvfølgelig om en allerede kjenner hverandre og/eller i fellsskap blir enige om å gå ut å spise.

Hvis dating er noe som skjer før man blir sammen, har jeg ikke vært på det heller. I studietida var jeg ofte ute og spiste middag sammen med noen, men da ble vi alltid enige om å gå ut.

Og vi betalte alltid hver for oss.

[Gjest Elextra]

Hvis dating er noe som skjer før man blir sammen, har jeg ikke vært på det heller. I studietida var jeg ofte ute og spiste middag sammen med noen, men da ble vi alltid enige om å gå ut.

Og vi betalte alltid hver for oss.

Ok. I forhold til mange venninner har jeg vært på lite dating av typen ikke sammen med, men det har da skjedd en del ganger opp gjennom årene.

[morsan]

''Jeg har i alle fall aldri vært ute med noen som har betalt regningen min! ''

Har du ikke!? Jeg regner meg for å være forholdsvis moderne, men har da blitt spandert på på en del dater.

Om en mann ringer (dvs. ringte) og inviterer meg ut på middag, forventer jeg faktisk at vedkommende i det minste regner med å spandere.

Annerledes selvfølgelig om en allerede kjenner hverandre og/eller i fellsskap blir enige om å gå ut å spise.

Jeg traff min mann på 80-tallet mens vi fortsatt bare var studenter. Det var da nærmere å sammenligne det at vi gikk ut sammen med at vi "i fellsskap blir enige om å gå ut å spise" enn at han ringer "inviterer meg ut på middag".

Også før jeg traff han var det mer naturlig at vi betalte hver for oss rett og slett fordi de fleste av dem jeg var med også var studenter. Unntak gjaldt for en kjæreste jeg hadde som var en god del eldre og i fast jobb...;-)

I studietiden var det desuten sjelden med mer "formelle middagsinnbydelser" - det var ikke mye av "kan jeg invitere deg med på middag på restaurant lørdag kveld" men mer "kan vi møtes på lørdag og finne på noe", eventuelt at vi treftes på studentkroa el på studentfester osv og 'tok det derfra'.

I det hele tatt synes jeg ikke at "date-begrepet" passer helt på det jeg gjorde som ung studine på 80-tallet! ;-)

Og jeg har aldri vært så veldig komfortabel med det å bli påspandert av menn jeg ikke er 'sammen med' ennå. Jeg synes det ligger for mye forventninger om at han må 'få igjen' for sin 'investering', og det synes jeg kan ødelegge hele stemningen. (NB: Hele dette avsnittet bør leses i _fortid_, for gudene vet hva jeg ville ment om emnet dersom jeg skulle blitt singel igjen nå *he he*)

[Babette]

Ok. I forhold til mange venninner har jeg vært på lite dating av typen ikke sammen med, men det har da skjedd en del ganger opp gjennom årene.

Du er antakelig atskillig yngre enn meg. Det var ikke så vanlig å date jeg var ung. I alle fall ikke i de miljøene jeg vanket i. Vi gikk som regel ut en gjeng, på byen eller på privatfest. Der traff vi av og til noen vi ble sammen med, for en kveld eller fast.

Noen ganger gikk jeg på steder hvor jeg visste at noen jeg var interessert i vanket, og slik resonnerte gutta også, tror jeg. Jeg ville ha oppfattet det som litt gammeldags om noen ringte og høytidelig inviterte meg ut.

[Gjest Elextra]

Jeg traff min mann på 80-tallet mens vi fortsatt bare var studenter. Det var da nærmere å sammenligne det at vi gikk ut sammen med at vi "i fellsskap blir enige om å gå ut å spise" enn at han ringer "inviterer meg ut på middag".

Også før jeg traff han var det mer naturlig at vi betalte hver for oss rett og slett fordi de fleste av dem jeg var med også var studenter. Unntak gjaldt for en kjæreste jeg hadde som var en god del eldre og i fast jobb...;-)

I studietiden var det desuten sjelden med mer "formelle middagsinnbydelser" - det var ikke mye av "kan jeg invitere deg med på middag på restaurant lørdag kveld" men mer "kan vi møtes på lørdag og finne på noe", eventuelt at vi treftes på studentkroa el på studentfester osv og 'tok det derfra'.

I det hele tatt synes jeg ikke at "date-begrepet" passer helt på det jeg gjorde som ung studine på 80-tallet! ;-)

Og jeg har aldri vært så veldig komfortabel med det å bli påspandert av menn jeg ikke er 'sammen med' ennå. Jeg synes det ligger for mye forventninger om at han må 'få igjen' for sin 'investering', og det synes jeg kan ødelegge hele stemningen. (NB: Hele dette avsnittet bør leses i _fortid_, for gudene vet hva jeg ville ment om emnet dersom jeg skulle blitt singel igjen nå *he he*)

Enig i mye av det du skriver, synes heller ikke påspandering var aktuelt i studentmiljøet, det gjalt vel helst hvis man ble invitert ut av gutter/menn utenfor (gjerne i jobb), hvilket jeg ikke ble _så_ ofte, og enda sjeldnere takket ja til.

Også når det gjelder

''Og jeg har aldri vært så veldig komfortabel med det å bli påspandert av menn jeg ikke er 'sammen med' ennå. Jeg synes det ligger for mye forventninger om at han må 'få igjen' for sin 'investering', og det synes jeg kan ødelegge hele stemningen. ''

er jeg helt enig. Men har hatt masse venninner som tar i mot slike invitasjoner hele tiden, og som helt avviser slike tanker - deres selskap under middagen er mer enn betaling nok!

''(NB: Hele dette avsnittet bør leses i _fortid_, for gudene vet hva jeg ville ment om emnet dersom jeg skulle blitt singel igjen nå *he he*)''

Hehe, en dag vil vi kanskje spise hatten vår og mer til.

[Gjest Elextra]

Du er antakelig atskillig yngre enn meg. Det var ikke så vanlig å date jeg var ung. I alle fall ikke i de miljøene jeg vanket i. Vi gikk som regel ut en gjeng, på byen eller på privatfest. Der traff vi av og til noen vi ble sammen med, for en kveld eller fast.

Noen ganger gikk jeg på steder hvor jeg visste at noen jeg var interessert i vanket, og slik resonnerte gutta også, tror jeg. Jeg ville ha oppfattet det som litt gammeldags om noen ringte og høytidelig inviterte meg ut.

Tror ikke jeg er så mye yngre enn deg, nei. Kan godt hende vi har vanket i ulike kretser, men nå har jeg hatt en fot innom en god del veldig forskjellige miljøer! *S*

Og du har rett i at denne typen dating forekommer nesten utelukkende i enkelte deler av disse miljøene, ofte tilknyttet en viss snobbefaktor og Oslos bedre vestkant.