sang: du selv som gjør din hverdag trist og grå

[Gjest vil så gjerne høre den]

...noen som husker hvem som synger denne sangen, og evt hvor det går an å få tak i den.

[brilleslangen]

Det er ikke barndommens jul, av Finn Kalvik du mener på?

refrenget går slik:

Jula er høytid for fattig og rik, for barndommens øyne er blå, men la nå la barna få se på det slik , det er vi som gjør hverdagen grå...

Det er iallfall den eneste sangen jeg kommer på som har en tekst som minner om det du skriver...

[Sofies mamma]

Er det "hverdag" du mener? Finner ikke noe med akkurat den teksten du skriver, men jeg tenkte med en gang på denne, som er min favoritt. Jeg har den på denne cd'n på linken, her kan du lytte til den og.

http://www.nrk.musikkonline.no/shop/displayAlbum.asp?id=33017

[Gjest denne??]

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge

Slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,

blir litt mer enn du kan tåle.

Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve.

Midt i hverdagen og strevet,

og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.

Si meg hvem er stor og hvem er liten da.

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.

Du ber en stille bønn da,

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men vårherre kan`ke love,

at du skal kunne sove,

når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

[GoodTimes]

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge

Slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,

blir litt mer enn du kan tåle.

Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve.

Midt i hverdagen og strevet,

og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.

Si meg hvem er stor og hvem er liten da.

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.

Du ber en stille bønn da,

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men vårherre kan`ke love,

at du skal kunne sove,

når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingran dine nå.

En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Å, takk for Louis Jacoby! Selv om det ikke var jeg som spurte, hekta linjen seg fast i meg, jeg visste jeg hadde hørt den mange ganger før! Jeg har holdt på i hele dag og lurt!