Ber du noen å erstatte hvis de ikke tilbyr seg?

[Gjest hva er vanlig praksis]

Hvis en annen mister noe som du eier, og ikke av seg selv tilbyr seg å erstatte det, tar du det da selv opp, og hvordan?

Hva hvis det gjelder et familiemedlem? En venn? Et ungt menneske på ca 20 år?

[Gjest sjøstjerna]

Vanskelig å gi generelt svar.

Ungt menneske på 20 år - og en ting som betød mye for meg: tror jeg ville snakket med mennesket. Spurt etter tingen h*n lånte. Om h*n sa tingen er mistet så ville jeg foreslått en form for erstatning. Sagt det forsiktig og spørrende. En ungdom som har mistet en "detalj" i skikk og bruk ville da få en rask innføring. :-) Tror jeg.

[Gjest hva er vanlig praksis]

Vanskelig å gi generelt svar.

Ungt menneske på 20 år - og en ting som betød mye for meg: tror jeg ville snakket med mennesket. Spurt etter tingen h*n lånte. Om h*n sa tingen er mistet så ville jeg foreslått en form for erstatning. Sagt det forsiktig og spørrende. En ungdom som har mistet en "detalj" i skikk og bruk ville da få en rask innføring. :-) Tror jeg.

Det virker som han har mistet "en detalj" i skikk og bruk, ja. Han (en slektning på 20) har riktignok dårligere råd enn meg, men tingen er slett ikke dyr (rundt 100 kr) men er endel plunder å skaffe (ikke vanskelig men litt tidkrevende). Jeg har tatt for gitt at han vil skaffe meg en ny, men merker at han har vært svært treig og og uvillig til dette. Jeg tenker at dette er da noe han bør lære seg.

[Gjest sjøstjerna]

Det virker som han har mistet "en detalj" i skikk og bruk, ja. Han (en slektning på 20) har riktignok dårligere råd enn meg, men tingen er slett ikke dyr (rundt 100 kr) men er endel plunder å skaffe (ikke vanskelig men litt tidkrevende). Jeg har tatt for gitt at han vil skaffe meg en ny, men merker at han har vært svært treig og og uvillig til dette. Jeg tenker at dette er da noe han bør lære seg.

Egentlig en selvfølge at han skulle ha skaffet deg det.

Har dere snakket om saken?

[Gjest hva er vanlig praksis]

Egentlig en selvfølge at han skulle ha skaffet deg det.

Har dere snakket om saken?

Nei bare via mail og sms. Jeg har skrevet som om jeg regner med at han skaffer meg en ny.

Nå har han endelig fått butikken til å sende meg en ny - men sammen med regningen (!). Jeg kjenner at jeg blir litt provosert av dette. Men samtidig føles det som om som han blir provosert av at jeg forventer av ham at han skal ordne opp!

[Gjest sjøstjerna]

Nei bare via mail og sms. Jeg har skrevet som om jeg regner med at han skaffer meg en ny.

Nå har han endelig fått butikken til å sende meg en ny - men sammen med regningen (!). Jeg kjenner at jeg blir litt provosert av dette. Men samtidig føles det som om som han blir provosert av at jeg forventer av ham at han skal ordne opp!

Enten tar dere dere en rolig prat over en kopp kaffe når regningen kommer- eller så videresender du regningen til han.

Førstnevnte tilfelle er hva jeg ville gjort.

[Gjest hva er vanlig praksis]

Enten tar dere dere en rolig prat over en kopp kaffe når regningen kommer- eller så videresender du regningen til han.

Førstnevnte tilfelle er hva jeg ville gjort.

Regningen er her allerede - adressert til meg. Gutten treffer jeg ikke på ganske lenge, men kan selvsagt ringe ham. Har ikke lyst til å ødelegge relasjonen heller, samtidig ønsker jeg at han skal lære seg vanlig skikk og bruk her.

Hva ville du sagt?

[frosken]

Regningen er her allerede - adressert til meg. Gutten treffer jeg ikke på ganske lenge, men kan selvsagt ringe ham. Har ikke lyst til å ødelegge relasjonen heller, samtidig ønsker jeg at han skal lære seg vanlig skikk og bruk her.

Hva ville du sagt?

Jeg ville betalt regningen selv siden beløpet er såpass lite, og så ville jeg ha snakket med ham ved en naturlig anledning. Hadde ikke laget en ødeleggende konflikt ut av en filleting, men hadde sørget for å få formidlet at han normalt sett bør skjønne at han må ordne opp etter seg på en annen måte enn han har gjort nå.

[Gjest jamvold]

Hadde jeg vært onkel eller tante til ungdommen hadde jeg ikke brydd meg om å si noe til personen. Men snakket med foreldrene som jeg da er i nær slekt med. Disse kan da ved en anledning lufte saken om skikk og bruk med gutten eller jenta uten å angripe eller si at du har sagt noe. Man er fortsatt forelder selvom barnet sitt er blitt 20 år!

En venn hadde jeg sett på som en som tålte å høre sannheten fra deg om hva du syntes om saken.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg ville betalt regningen selv siden beløpet er såpass lite, og så ville jeg ha snakket med ham ved en naturlig anledning. Hadde ikke laget en ødeleggende konflikt ut av en filleting, men hadde sørget for å få formidlet at han normalt sett bør skjønne at han må ordne opp etter seg på en annen måte enn han har gjort nå.

Enig med frosken.

[Gjest mora2]

Slikt avtaler jeg alltid _før_ jeg låner ut noe....

[willow]

Kjipt. Jeg ville iallefall aldri mer lånt ham noe. HAdde det vært en dyrere ting ville jeg nok sagt fra at han bude betale for greia, kanskje på nedbetaling om han har dårlig råd. lSiden det er "bare" hundre kroner, synes jeg forsåvidt går greit å betale selv. Men gjør det klart at du ikke kommer til å låne ham noe igjen med det første, siden han ikke klarer å ta vare på tingene dine. Det er god folkeskikk å ersatte ting man ødelegger.

å skal det sies at jeg var maks uheldig en gang. Jeg ødela vaskemaskina til storebroren min, ved et uhell, for ca fem pr siden. Han sa bare at det gikk bra, og at han hadde tenkt å kjøpe seg ny uansett. Jeg fikk dritdårlig samvittighet, men levde på seks tusen i måneden, og klarte ikke å betale ham noe som helst. Betalte ham derimot tilbake når jeg fikk råd, en symbolsk sum (fem tusen). Var veldig greit,selv om det var for sent. Følelsen av å ha gjort opp for seg, og at han ikke skal ha nag til meg for det som skjedde, er viktig.

[Gjest Allviva]

I det samme vedkommende fortalte meg at hun hadde mistet "tingen" hun hadde lånt av med, ville jeg sagt med en vennlig tone: " Ja det var trist/dumt etc. Bare du erstatte det så...Vil være opptatt av måten jeg sier det på og at jeg ikke virker sint eller sur.

[Gjest sjøstjerna]

Slikt avtaler jeg alltid _før_ jeg låner ut noe....

jøss- det har jeg aldri gjort.

Har lånt mye bort- og har alltid fått det i retur. Med et par unntak: lånte bort to ting med noen mnd mellom rom til en person (meget kristen sådann). Disse har jeg ennå ikke fått igjen.

[Gjest mora2]

jøss- det har jeg aldri gjort.

Har lånt mye bort- og har alltid fått det i retur. Med et par unntak: lånte bort to ting med noen mnd mellom rom til en person (meget kristen sådann). Disse har jeg ennå ikke fått igjen.

Irriterende....

Om jeg har noe jeg er redd for, låner jeg det aldri bort.

Man kan ikke stole på at andre tar vare på tingene slik en selv gjør..De som evt låner noe av meg, er kun de nærmeste venner.

[Gjest sjøstjerna]

Irriterende....

Om jeg har noe jeg er redd for, låner jeg det aldri bort.

Man kan ikke stole på at andre tar vare på tingene slik en selv gjør..De som evt låner noe av meg, er kun de nærmeste venner.

Ja, det er irriterende.

Jeg låner ikke mer ut til dem.