Dyr kontra mennesker

[Gjest togli]

Etter å ha lest her inne idag begynte tankene å surre litt oppi hodet mitt

Jeg kjenner noen mennesker som faktisk virker som de er mye mer glad i og opptatt av dyr enn av andre mennesker. Noen av dem har også gode relasjoner til mennesker, men er på en måte "overopptatt" av dyr og dyrehold.

Misforstå meg ikke, jeg er selv svært glad i dyr, men jeg tilegner ikke dyrene menneskelige egenskaper og jeg mener at et menneskeliv tross alt er mer verd enn et dyreliv dersom man må sette disse skapningene opp mot hverandre.

Felles for de "dyremenneskene" jeg kjenner er at de kan ha endel problemer med mellommenneskelige relasjoner. De kommer lett i konflikt med andre mennesker og har litt problemer med å akseptere at folk er forskjellige osv.

Da tenker jeg at disse menneskene på en måte føler seg mest "trygge" sammen med dyr. De vet at dyrene gir dem full aksept uansett og at dyrene ikke krever mer av dem enn mat, stell og kos.

Et par av de "dyremenneskene" jeg kjenner har nok litt lavere IQ enn folk flest og kan ha problemer med å forstå sosiale koder osv. Andre virker å være helt normalt utrustet, så ingen regel uten unntak

Andre som har noen tanker og erfaringer rundt dette?

[Gjest glad i mennesker og dyr]

Nå svarer jeg vel ikke akkurat på det du har spurt om, men jeg har gjort meg noen betraktninger rundt menneskeverd og dyreverd. Sånn generelt er for meg et menneskeliv langt mere verdt enn et dyreliv. Hvis ikke kunne jeg ikke spist kjøtt, og det gjør jeg. Når det blir snakk om følelser vil jeg ikke FØLE det sånn ovenfor min egen hund eller katt, men fornuften vil fortelle meg at det allikevel er sånn. Når det gjelder påføring av smerte syns jeg det er annerledes. Jeg syns det er like ille at dyr blir påført smerte og lidelse som at mennesker blir det.

[Gjest mora2]

''Da tenker jeg at disse menneskene på en måte føler seg mest "trygge" sammen med dyr. De vet at dyrene gir dem full aksept uansett og at dyrene ikke krever mer av dem enn mat, stell og kos.''

Veldig enig i det. Kjenner meg nok noe igjen i det også.

Jeg satt nok dyr forann mennesker før, men etter jeg fikk ungene er det blitt endret. Før var dyrene "barna" mine, og jeg hadde gått i døden for de, nå har ungene overtatt d en rollen.

(Heldigvis)

Vil nok ikke si at "dyrefolk" har lavere iq, men kan gå med på at de (vi) er litt spesielle. ;0)

[Gjest Lilje30]

''Jeg kjenner noen mennesker som faktisk virker som de er mye mer glad i og opptatt av dyr enn av andre mennesker. Noen av dem har også gode relasjoner til mennesker, men er på en måte "overopptatt" av dyr og dyrehold.''

Denne setningen kunne ha vært skrevet av min mor. Hun har en venninne som rett og slett er psyklig opptatt av hunden sin. Vennina klager på at det er vanskelig å få seg venner og ikke minst holde på de. Hun er i utgangspunktet meget spesiell og vil gjerne være og mene motsatt av de store horden. Det er veldig vanskelig å komme ordentlig i kontakt med henne fordi alt handler om hunden. Både mamma og denne venninna er glad i å gå tur, men samtaler blir avbrutt en million ganger, fordi hun dikker og daller med den hunden absolutt hele tida. Så kan man ikke gå tur hvor som helst, det er for vått, for kupert, for stor mulighet for å møte andre hunder o.s.v.

Hun har hatt noen spede forsøk på å få seg en kjæreste, men kort oppsummert, er ikke manen like psyklig opptatt av bikkja hennes som hun selv, er han ingenting å samle på.

Hun er sikkert lykkelig sammen med hunden sin, men trist at hun ikke fikser mellommenneskelige relasjoner verken privat eller i jobb sammenheng siden hun faktisk gir uttrykk for å villle ha venner.

[Gjest imzedimze]

Eksempelet tidligere her på DOL som beskrev at hun heller ville reddet en hund fremfor sin 6 år gamle kusine beviser vel at slike folk må ha en en lavere IQ, eller iallfall mangle et eller annet av normal forståelse, da i begregningen det kun gikk med på at småunger kan være noen irriterende drittunger... at små drittunger vokser opp og blir modne voksne til slutt og at noen foreldre vil miste barnet sitt, som er det verste som kan skje, helt klart verre enn å miste en hund (ja, beklager, men slik er det nok) ikke kom med i beregningen om en først er i den situasjonen at en må velge mellom å redde en hund og en 6-år gammel kusina, da er det noe som mangler i hodet..

[Gjest spis en gris, ku eller kylling]

Enig med deg der.. En ting er å være glad i dyr, men å gi dem menneskelige egenskaper er litt drøyt..

Dyr er mat men huder og katter kan være godt selskap de og..

[Gjest togli]

''Jeg kjenner noen mennesker som faktisk virker som de er mye mer glad i og opptatt av dyr enn av andre mennesker. Noen av dem har også gode relasjoner til mennesker, men er på en måte "overopptatt" av dyr og dyrehold.''

Denne setningen kunne ha vært skrevet av min mor. Hun har en venninne som rett og slett er psyklig opptatt av hunden sin. Vennina klager på at det er vanskelig å få seg venner og ikke minst holde på de. Hun er i utgangspunktet meget spesiell og vil gjerne være og mene motsatt av de store horden. Det er veldig vanskelig å komme ordentlig i kontakt med henne fordi alt handler om hunden. Både mamma og denne venninna er glad i å gå tur, men samtaler blir avbrutt en million ganger, fordi hun dikker og daller med den hunden absolutt hele tida. Så kan man ikke gå tur hvor som helst, det er for vått, for kupert, for stor mulighet for å møte andre hunder o.s.v.

Hun har hatt noen spede forsøk på å få seg en kjæreste, men kort oppsummert, er ikke manen like psyklig opptatt av bikkja hennes som hun selv, er han ingenting å samle på.

Hun er sikkert lykkelig sammen med hunden sin, men trist at hun ikke fikser mellommenneskelige relasjoner verken privat eller i jobb sammenheng siden hun faktisk gir uttrykk for å villle ha venner.

Det der høres veldig kjent ut, ja

Interessant å lese dine (din mors) erfaringer

[Gjest togli]

''Da tenker jeg at disse menneskene på en måte føler seg mest "trygge" sammen med dyr. De vet at dyrene gir dem full aksept uansett og at dyrene ikke krever mer av dem enn mat, stell og kos.''

Veldig enig i det. Kjenner meg nok noe igjen i det også.

Jeg satt nok dyr forann mennesker før, men etter jeg fikk ungene er det blitt endret. Før var dyrene "barna" mine, og jeg hadde gått i døden for de, nå har ungene overtatt d en rollen.

(Heldigvis)

Vil nok ikke si at "dyrefolk" har lavere iq, men kan gå med på at de (vi) er litt spesielle. ;0)

Interessant med svar fra en med egen erfaring rundt dette

Jeg tror absolutt ikke dette trenger å ha sammenheng med lav IQ, men så er det jo en kjensgjerning at det kan være større problemer for folk med lav IQ å "forstå" mellommenneskelige relasjoner. Av den grunn er det kanskje flere i denne menneskegruppen som har et litt merkelig ( i mine øyne;)) forhold til dyr.

For meg er det meget stor forskjell på insekter og katter, men det er også meget stor forskjell på katter og mennesker. Ingen levende vesener må bli utsatt for lidelse, så av den grunn kverker jeg fluer på kjappest mulig måte

[Gjest mora2]

Interessant med svar fra en med egen erfaring rundt dette

Jeg tror absolutt ikke dette trenger å ha sammenheng med lav IQ, men så er det jo en kjensgjerning at det kan være større problemer for folk med lav IQ å "forstå" mellommenneskelige relasjoner. Av den grunn er det kanskje flere i denne menneskegruppen som har et litt merkelig ( i mine øyne;)) forhold til dyr.

For meg er det meget stor forskjell på insekter og katter, men det er også meget stor forskjell på katter og mennesker. Ingen levende vesener må bli utsatt for lidelse, så av den grunn kverker jeg fluer på kjappest mulig måte

''Ingen levende vesener må bli utsatt for lidelse, så av den grunn kverker jeg fluer på kjappest mulig måte :)''

*LOL*

Jeg må innrømme jeg liker ikke ta livet av fluer..e gjør liksom ingenting galt, verre er det med myggen... ;0)

[Gjest elsker alle....]

Jeg kjenner et par dyremennesker. Hun ene ELSKER katter, og andre dyr... og hun har store psykiske problemer og problemer med relasjoner til andre mennesker. Dette har ofte gått ut over vennskapet vårt. Og hennes tidligere kjærester....

Og hun andre ELSKER hunder - og andre dyr. Dyr er mer verdt enn mennesker og bla bla... Også hun har problemer med relasjoner til andre mennesker. Hun har sosial fobi. Vennene tror jeg hun mister etterhvert da hun ikke gjær annet enn å klage til dem, bruke de som klagemur og klage over alt som er galt og bla bla, på sam måte stikker også fyrene hennes.

Tror det med dyr er en støtte for de. Et dyr sier deg aldri i mot, et dyr er trofast, et dyr "forstår", et dyr dømmer deg ikke osv....

mennesker derimot kan være onde og falske...

Så jeg forstår egentlig godt de som har problemer med sosiale relasjoner at de støtter seg til dyra, de blir som en slags trøst mot den grusomme verdenen.

Men jeg tror det ligger litt i holdninga og, om en tror alle er "onde"... så blir de onde i deres øyne.

Selv mener jeg alle mennesker er gode på bunnen. folk som virker overlegne, er kanskje ikke det, men usikre... Alle har sin historie i alle fall.

Jeg elsker dyr - og mennesker :-)

[Gjest togli]

''Ingen levende vesener må bli utsatt for lidelse, så av den grunn kverker jeg fluer på kjappest mulig måte :)''

*LOL*

Jeg må innrømme jeg liker ikke ta livet av fluer..e gjør liksom ingenting galt, verre er det med myggen... ;0)

For ikke å snakke om edderkopper som jeg hater som pesten! Allikevel kan jeg få hetta dersom jeg innbiller meg at de fortsatt lever og pines sakte til døde i støvsugeren :-(

[Gjest togli]

Jeg kjenner et par dyremennesker. Hun ene ELSKER katter, og andre dyr... og hun har store psykiske problemer og problemer med relasjoner til andre mennesker. Dette har ofte gått ut over vennskapet vårt. Og hennes tidligere kjærester....

Og hun andre ELSKER hunder - og andre dyr. Dyr er mer verdt enn mennesker og bla bla... Også hun har problemer med relasjoner til andre mennesker. Hun har sosial fobi. Vennene tror jeg hun mister etterhvert da hun ikke gjær annet enn å klage til dem, bruke de som klagemur og klage over alt som er galt og bla bla, på sam måte stikker også fyrene hennes.

Tror det med dyr er en støtte for de. Et dyr sier deg aldri i mot, et dyr er trofast, et dyr "forstår", et dyr dømmer deg ikke osv....

mennesker derimot kan være onde og falske...

Så jeg forstår egentlig godt de som har problemer med sosiale relasjoner at de støtter seg til dyra, de blir som en slags trøst mot den grusomme verdenen.

Men jeg tror det ligger litt i holdninga og, om en tror alle er "onde"... så blir de onde i deres øyne.

Selv mener jeg alle mennesker er gode på bunnen. folk som virker overlegne, er kanskje ikke det, men usikre... Alle har sin historie i alle fall.

Jeg elsker dyr - og mennesker :-)

Ja, du beskriver mye av det jeg tenker

[Gjest mora2]

For ikke å snakke om edderkopper som jeg hater som pesten! Allikevel kan jeg få hetta dersom jeg innbiller meg at de fortsatt lever og pines sakte til døde i støvsugeren :-(

Hihi, samme her!

Verst er tanken på at de faktisk kan krype ut igjen.. :0(

Ps: Fått det til på "avkroken" nå! :0)

Kjempe fint bilde av deg, for det deg?..

[Gjest togli]

Hihi, samme her!

Verst er tanken på at de faktisk kan krype ut igjen.. :0(

Ps: Fått det til på "avkroken" nå! :0)

Kjempe fint bilde av deg, for det deg?..

Kjekt at du kom dit inn også

Ja, det er meg som er på bildet, så nå venter jeg spent på bilde av deg også

[Gjest mora2]

Kjekt at du kom dit inn også

Ja, det er meg som er på bildet, så nå venter jeg spent på bilde av deg også

Hihi, fått det også til ;0)

[Gjest togli]

Hihi, fått det også til ;0)

*iler inn på avkroken*

[Gjest mora2]

*iler inn på avkroken*

*LOL*

[hidi, the scorpion]

Nå svarer jeg vel ikke akkurat på det du har spurt om, men jeg har gjort meg noen betraktninger rundt menneskeverd og dyreverd. Sånn generelt er for meg et menneskeliv langt mere verdt enn et dyreliv. Hvis ikke kunne jeg ikke spist kjøtt, og det gjør jeg. Når det blir snakk om følelser vil jeg ikke FØLE det sånn ovenfor min egen hund eller katt, men fornuften vil fortelle meg at det allikevel er sånn. Når det gjelder påføring av smerte syns jeg det er annerledes. Jeg syns det er like ille at dyr blir påført smerte og lidelse som at mennesker blir det.

Godt sagt;) Helt enig med deg!

[Gjest hitmaker]

Det er påvist vitenskapelig at mennesker som er stresset, sliter med angst eller andre problemer har svært godt av å ha et dyr i hus. Det senker blodtrykket og gjør en roligere.

Nå er det en del mennesker som har vonde erfaringer med mennesker og derfor foretrekker dyr. Jeg ser ikke noe galt i det dersom de selv ikke lider under det og er fornøyde.

Jeg har aldri tenkt på at dette kan ha sammenheng med IQ. Det er nok heller andre ting som ligger under og går på erfaringer.

Jeg har ikke opplevd noen som har gitt kjeledyrene sine "menneskelige" trekk. Men det er viktig å huske at også dyr har et lynne, det er vi mennesker ikke alene om. De har også en slags "personlighet" og to katter kan være totalt ulike. Det er derfor ikke så rart at vi blir knyttet til dyrene våre. De er så hengivne og trofaste som kanskje få mennesker faktisk er.

Så nei, jeg har aldri hatt behov for å se ned på det å være glad i dyret sitt, så lenge det ikke går så langt at en begynner å kle de opp i menneskeklær

[Gjest hitmaker]

Interessant med svar fra en med egen erfaring rundt dette

Jeg tror absolutt ikke dette trenger å ha sammenheng med lav IQ, men så er det jo en kjensgjerning at det kan være større problemer for folk med lav IQ å "forstå" mellommenneskelige relasjoner. Av den grunn er det kanskje flere i denne menneskegruppen som har et litt merkelig ( i mine øyne;)) forhold til dyr.

For meg er det meget stor forskjell på insekter og katter, men det er også meget stor forskjell på katter og mennesker. Ingen levende vesener må bli utsatt for lidelse, så av den grunn kverker jeg fluer på kjappest mulig måte

Ser hvor du vil hen, men vil bare presisere at det er uendelig mange flere grunner til at enkelte har relasjonsproblemer enn IQ. Det går nok heller på andre ting.

Dessuten er IQ bare en type intelligens blant mange flere typer intelligenser og går ikke på sosial intelligens. Det er en egen type intelligens.