Dyr kontra mennesker

[Gjest togli]

Det er påvist vitenskapelig at mennesker som er stresset, sliter med angst eller andre problemer har svært godt av å ha et dyr i hus. Det senker blodtrykket og gjør en roligere.

Nå er det en del mennesker som har vonde erfaringer med mennesker og derfor foretrekker dyr. Jeg ser ikke noe galt i det dersom de selv ikke lider under det og er fornøyde.

Jeg har aldri tenkt på at dette kan ha sammenheng med IQ. Det er nok heller andre ting som ligger under og går på erfaringer.

Jeg har ikke opplevd noen som har gitt kjeledyrene sine "menneskelige" trekk. Men det er viktig å huske at også dyr har et lynne, det er vi mennesker ikke alene om. De har også en slags "personlighet" og to katter kan være totalt ulike. Det er derfor ikke så rart at vi blir knyttet til dyrene våre. De er så hengivne og trofaste som kanskje få mennesker faktisk er.

Så nei, jeg har aldri hatt behov for å se ned på det å være glad i dyret sitt, så lenge det ikke går så langt at en begynner å kle de opp i menneskeklær

''Det er påvist vitenskapelig at mennesker som er stresset, sliter med angst eller andre problemer har svært godt av å ha et dyr i hus. Det senker blodtrykket og gjør en roligere.''

Det har også jeg hørt Jeg er selv en type som sjelden sitter i ro, men får jeg kattene mine på fanget, så roer jeg meg godt i sofaen jeg også

''Nå er det en del mennesker som har vonde erfaringer med mennesker og derfor foretrekker dyr. Jeg ser ikke noe galt i det dersom de selv ikke lider under det og er fornøyde.''

Det er ingenting galt med dette, men interessant å se hva som gjør at enkelte tydelig setter mer pris på dyr enn på mennesker.

''Jeg har aldri tenkt på at dette kan ha sammenheng med IQ. Det er nok heller andre ting som ligger under og går på erfaringer.''

Mennesker som kan virke som litt under middels kognitivt utrustet vil kanskje ha større problemer med mellommenneskelige relasjoner og da er det lettere å ty til dyrene som aksepterer dem som de er. Av den grunn er det kanskje flere i denne gruppen mennesker som har et slikt spesielt forhold til dyr? Nå er det jo ikke sikkert de som kan virke som "litt under middels kognitivt utrustet" har lavere IQ enn andre (noen kanskje tvert imot), men vi har lett for å tenke sånn.

''Jeg har ikke opplevd noen som har gitt kjeledyrene sine "menneskelige" trekk. Men det er viktig å huske at også dyr har et lynne, det er vi mennesker ikke alene om. De har også en slags "personlighet" og to katter kan være totalt ulike. Det er derfor ikke så rart at vi blir knyttet til dyrene våre. De er så hengivne og trofaste som kanskje få mennesker faktisk er.

Så nei, jeg har aldri hatt behov for å se ned på det å være glad i dyret sitt, så lenge det ikke går så langt at en begynner å kle de opp i menneskeklær ;)''

Jeg tror ikke jeg gir uttrykk for at jeg ser ned på slike mennesker? Jeg er bare interessert i hvorfor enkelte tilsynelatende nesten hater andre mennesker, men elsker dyr.

Jeg er selv svært glad i dyr og orker ikke tanken på at dyr skal ha det vondt, men jeg er ikke slik at jeg mener at dyr og mennesker er like mye "verd".

[Gjest togli]

Ser hvor du vil hen, men vil bare presisere at det er uendelig mange flere grunner til at enkelte har relasjonsproblemer enn IQ. Det går nok heller på andre ting.

Dessuten er IQ bare en type intelligens blant mange flere typer intelligenser og går ikke på sosial intelligens. Det er en egen type intelligens.

Helt enig med deg i det. Prøvde bare å "forenkle" framstillingen litt. Har forøvrig utdypet dette litt i mitt andre svar til deg

[cathlin]

Dyr er jo enklere å forholde seg til en mennesker.

[Gjest togli]

Dyr er jo enklere å forholde seg til en mennesker.

Presis

[cathlin]

Presis

Ta frosken og Lillemus f.eks, lette å forholde seg til! ;-)

[Lillemus]

Ta frosken og Lillemus f.eks, lette å forholde seg til! ;-)

*Hahahaha* Tok noen sekunder før jeg tok den gitt. ;o)

[Gjest togli]

Ta frosken og Lillemus f.eks, lette å forholde seg til! ;-)

*hehe*

[Gjest togli]

Nå svarer jeg vel ikke akkurat på det du har spurt om, men jeg har gjort meg noen betraktninger rundt menneskeverd og dyreverd. Sånn generelt er for meg et menneskeliv langt mere verdt enn et dyreliv. Hvis ikke kunne jeg ikke spist kjøtt, og det gjør jeg. Når det blir snakk om følelser vil jeg ikke FØLE det sånn ovenfor min egen hund eller katt, men fornuften vil fortelle meg at det allikevel er sånn. Når det gjelder påføring av smerte syns jeg det er annerledes. Jeg syns det er like ille at dyr blir påført smerte og lidelse som at mennesker blir det.

Helt enig!

[Gjest dyrevennen MKP]

Det er påvist vitenskapelig at mennesker som er stresset, sliter med angst eller andre problemer har svært godt av å ha et dyr i hus. Det senker blodtrykket og gjør en roligere.

Nå er det en del mennesker som har vonde erfaringer med mennesker og derfor foretrekker dyr. Jeg ser ikke noe galt i det dersom de selv ikke lider under det og er fornøyde.

Jeg har aldri tenkt på at dette kan ha sammenheng med IQ. Det er nok heller andre ting som ligger under og går på erfaringer.

Jeg har ikke opplevd noen som har gitt kjeledyrene sine "menneskelige" trekk. Men det er viktig å huske at også dyr har et lynne, det er vi mennesker ikke alene om. De har også en slags "personlighet" og to katter kan være totalt ulike. Det er derfor ikke så rart at vi blir knyttet til dyrene våre. De er så hengivne og trofaste som kanskje få mennesker faktisk er.

Så nei, jeg har aldri hatt behov for å se ned på det å være glad i dyret sitt, så lenge det ikke går så langt at en begynner å kle de opp i menneskeklær

takk for at det finnes noen som ser verdien av også forhold til kjære dyrevenner.

men må nok innrømme at jeg er veggis i tillegg.men det skader da ingen??legen min sier jeg er sunnere enn noen gang.får egg på egen gård,og får økologisk melk...ikke noe galt i det:)

[Gjest hitmaker]

Helt enig med deg i det. Prøvde bare å "forenkle" framstillingen litt. Har forøvrig utdypet dette litt i mitt andre svar til deg

Okei

[Gjest hitmaker]

''Det er påvist vitenskapelig at mennesker som er stresset, sliter med angst eller andre problemer har svært godt av å ha et dyr i hus. Det senker blodtrykket og gjør en roligere.''

Det har også jeg hørt Jeg er selv en type som sjelden sitter i ro, men får jeg kattene mine på fanget, så roer jeg meg godt i sofaen jeg også

''Nå er det en del mennesker som har vonde erfaringer med mennesker og derfor foretrekker dyr. Jeg ser ikke noe galt i det dersom de selv ikke lider under det og er fornøyde.''

Det er ingenting galt med dette, men interessant å se hva som gjør at enkelte tydelig setter mer pris på dyr enn på mennesker.

''Jeg har aldri tenkt på at dette kan ha sammenheng med IQ. Det er nok heller andre ting som ligger under og går på erfaringer.''

Mennesker som kan virke som litt under middels kognitivt utrustet vil kanskje ha større problemer med mellommenneskelige relasjoner og da er det lettere å ty til dyrene som aksepterer dem som de er. Av den grunn er det kanskje flere i denne gruppen mennesker som har et slikt spesielt forhold til dyr? Nå er det jo ikke sikkert de som kan virke som "litt under middels kognitivt utrustet" har lavere IQ enn andre (noen kanskje tvert imot), men vi har lett for å tenke sånn.

''Jeg har ikke opplevd noen som har gitt kjeledyrene sine "menneskelige" trekk. Men det er viktig å huske at også dyr har et lynne, det er vi mennesker ikke alene om. De har også en slags "personlighet" og to katter kan være totalt ulike. Det er derfor ikke så rart at vi blir knyttet til dyrene våre. De er så hengivne og trofaste som kanskje få mennesker faktisk er.

Så nei, jeg har aldri hatt behov for å se ned på det å være glad i dyret sitt, så lenge det ikke går så langt at en begynner å kle de opp i menneskeklær ;)''

Jeg tror ikke jeg gir uttrykk for at jeg ser ned på slike mennesker? Jeg er bare interessert i hvorfor enkelte tilsynelatende nesten hater andre mennesker, men elsker dyr.

Jeg er selv svært glad i dyr og orker ikke tanken på at dyr skal ha det vondt, men jeg er ikke slik at jeg mener at dyr og mennesker er like mye "verd".

Jeg skjønner hva du mener, ville bare nyansere litt

Det kan hende kognitiv utrustelse har en liten rolle i det, men det har jeg ikke erfart selv. Det er klart at om en går helt opp i dyret og tenker på det som et menneske, så blir jo det litt urealistisk.

Samtidig har dyr noen gode egenskaper som kanskje mange mennesker ikke har. Som et bedre sanseapparat, hengivenhet, trofasthet, intuisjon. Så jeg kan forstå at enkelte foretrekker dyr, mennesker som kan ha brent seg fra tidligere destruktive relasjoner.

Dyr er en sunn ting å ha kontakt med så lenge det ikke går over alle grenser, det er klart. Når jeg begynner å mate katten sin fra sitt eget matfat og kler den opp i menneskeklær så mener jeg det går litt for langt.

Som regel vil jeg si at et menneske er mer verdt enn et dyr, men i enkelte tilfeller så vil jeg nok se en større verdi i dyret, all den tid vi mennesker er i stand til all bestialsitet.

[Gjest hitmaker]

takk for at det finnes noen som ser verdien av også forhold til kjære dyrevenner.

men må nok innrømme at jeg er veggis i tillegg.men det skader da ingen??legen min sier jeg er sunnere enn noen gang.får egg på egen gård,og får økologisk melk...ikke noe galt i det:)

Jeg er ikke vegetarianer og mener det er forskjell på husdyr og dyr vi spiser. Men dette er vel også en kulturell forståelse.

Jeg er veldig glad i dyr, men det er klart; de er dyr og ikke mennesker.

Likevel klarer jeg å se at et dyr også kan ha klokskap ut i fra sine forutsetninger og sette pris på det.

Det ene ekskluderer ikke det andre

[Gjest togli]

Jeg skjønner hva du mener, ville bare nyansere litt

Det kan hende kognitiv utrustelse har en liten rolle i det, men det har jeg ikke erfart selv. Det er klart at om en går helt opp i dyret og tenker på det som et menneske, så blir jo det litt urealistisk.

Samtidig har dyr noen gode egenskaper som kanskje mange mennesker ikke har. Som et bedre sanseapparat, hengivenhet, trofasthet, intuisjon. Så jeg kan forstå at enkelte foretrekker dyr, mennesker som kan ha brent seg fra tidligere destruktive relasjoner.

Dyr er en sunn ting å ha kontakt med så lenge det ikke går over alle grenser, det er klart. Når jeg begynner å mate katten sin fra sitt eget matfat og kler den opp i menneskeklær så mener jeg det går litt for langt.

Som regel vil jeg si at et menneske er mer verdt enn et dyr, men i enkelte tilfeller så vil jeg nok se en større verdi i dyret, all den tid vi mennesker er i stand til all bestialsitet.

Kan ikke si meg uenig i dette

Jeg tenker nok bare på de menneskene jeg kjenner som er overopptatte av dyr. Med "overopptatt" mener jeg at man henger seg voldsomt opp i dyrene og nesten ikke snakker om annet. Jeg redder stadig vekk mus og fugler fra kattedøden , men sitter ikke i vinduet og ser det som min livsoppgave å gjøre dette. Jeg gråter heller ikke mine modige tårer når jeg ser en spurv med brukket fot selv om jeg gjerne vil beskytte den fra å ha vondt.

De menneskene jeg kjenner som har det på denne måten kan virke litt "utenfor" sosialt sett. Et par av dem sliter med psykiske problemer og de andre er veldig stae og påståelige og sliter derfor med å beholde venner.

Det er av den grunn jeg sitter og grubler på dette her med dyr og mennesker

[Lillemus]

Jeg er ikke vegetarianer og mener det er forskjell på husdyr og dyr vi spiser. Men dette er vel også en kulturell forståelse.

Jeg er veldig glad i dyr, men det er klart; de er dyr og ikke mennesker.

Likevel klarer jeg å se at et dyr også kan ha klokskap ut i fra sine forutsetninger og sette pris på det.

Det ene ekskluderer ikke det andre

''Jeg er ikke vegetarianer og mener det er forskjell på husdyr og dyr vi spiser.''

Her er det en definisjonssak ute og går skjønner jeg - husdyr er vel nettopp dyr vi spiser, som sau, kyr, geit, høns?

Mens kjæledyr er dyr vi her hos oss ikke har som "spisedyr" som katt, hund, hest (ok, en del hest går til slakt da...) og små burdyr.

[Gjest Du har nok rett i en del]

Jeg tror du er inne på noe der.

Jeg har en mor som er slik. Hun kan ikke se på enkelte dyrefilmer på tv fordi da har hun forferdelige mareritt hele natta etterpå (når en leopard tar en gaselle etc)

Hun velger glatt dyrene fremfor barnebarn på den måten at hun står over tid med barnebarna f.eks. til fordel for en av de faste rutinene med dyrene.

Hun kan glefse og være irritert på snille barnebarn men gå ut og stråle av kjærligehet når hun steller med tonnevis av dyr som krever masse jobb.

Et barnebarn kan ikke sutre særlig eller trå feil særlig stort før hun er irritert og glefser, men dyrene blir hun aldri sinna på, om de bæsjer og tisser i kriker og kroker, om de spyr alle teppene fulle, om de drar gjør aldri så mye en ting eller annen.

Hun har dårlig råd men sitter heller selv og spiser dårlig mat slik at dyrene skal få ok mat. Når hun har råd til å kjøpe f.eks. litt kylling så deler hun denne på tre katter og en hund (hun hadde massevis av dyr før, nå har hun bare tre katter, en hund og en fugl)

Hun har dårlig helse og jeg sier til henne at hun må sørge for å ha frukt og grønnsaker (som hun elsker) og at hun har næringsrikg og god mat i hus. Men pengene går først og fremst til dyrene og så sitter hun og spiser tørt brød med halvgammel ost på i steden.

Jeg kunne holdt på i evigheter.

Jeg er også glad i dyr, og vi har dyr. Men dette greiene til min mor er langt forbi sunt. Hun skulle ikke hatt dyr slik hun holder på.

Vi rundt henne blir helt oppgitte. Hun har kommer seg en del de siste årene med helt bra blir det vel aldri.

Vi blir dritt lei av å kjøpe mat og greier til henne når hun tar så dårlig hånd om seg selv og kattene og hunden har kokt fisk i haugevis i kjøleskapet.

Og ja, hun har ikke et normalt forhold til andre mennesker. Hun har vært en sosial sjel tidligere, men et veldig spesiellt menneske, men har endt opp med å bli en deprimert og sutrete sjel uten særlig bekjentskaper på sine eldre dager. Et slikt idiotisk forhold, vil kalle det det jeg som kjenner henne, til dyr har hun hatt i all tid.

[Gjest togli]

Jeg tror du er inne på noe der.

Jeg har en mor som er slik. Hun kan ikke se på enkelte dyrefilmer på tv fordi da har hun forferdelige mareritt hele natta etterpå (når en leopard tar en gaselle etc)

Hun velger glatt dyrene fremfor barnebarn på den måten at hun står over tid med barnebarna f.eks. til fordel for en av de faste rutinene med dyrene.

Hun kan glefse og være irritert på snille barnebarn men gå ut og stråle av kjærligehet når hun steller med tonnevis av dyr som krever masse jobb.

Et barnebarn kan ikke sutre særlig eller trå feil særlig stort før hun er irritert og glefser, men dyrene blir hun aldri sinna på, om de bæsjer og tisser i kriker og kroker, om de spyr alle teppene fulle, om de drar gjør aldri så mye en ting eller annen.

Hun har dårlig råd men sitter heller selv og spiser dårlig mat slik at dyrene skal få ok mat. Når hun har råd til å kjøpe f.eks. litt kylling så deler hun denne på tre katter og en hund (hun hadde massevis av dyr før, nå har hun bare tre katter, en hund og en fugl)

Hun har dårlig helse og jeg sier til henne at hun må sørge for å ha frukt og grønnsaker (som hun elsker) og at hun har næringsrikg og god mat i hus. Men pengene går først og fremst til dyrene og så sitter hun og spiser tørt brød med halvgammel ost på i steden.

Jeg kunne holdt på i evigheter.

Jeg er også glad i dyr, og vi har dyr. Men dette greiene til min mor er langt forbi sunt. Hun skulle ikke hatt dyr slik hun holder på.

Vi rundt henne blir helt oppgitte. Hun har kommer seg en del de siste årene med helt bra blir det vel aldri.

Vi blir dritt lei av å kjøpe mat og greier til henne når hun tar så dårlig hånd om seg selv og kattene og hunden har kokt fisk i haugevis i kjøleskapet.

Og ja, hun har ikke et normalt forhold til andre mennesker. Hun har vært en sosial sjel tidligere, men et veldig spesiellt menneske, men har endt opp med å bli en deprimert og sutrete sjel uten særlig bekjentskaper på sine eldre dager. Et slikt idiotisk forhold, vil kalle det det jeg som kjenner henne, til dyr har hun hatt i all tid.

Akkurat slike personer jeg tenker på også!!

Huff, det kan ikke være lett for dere å være vitne til dette :-(

[Gjest Du har nok rett i en del]

Akkurat slike personer jeg tenker på også!!

Huff, det kan ikke være lett for dere å være vitne til dette :-(

Nei, det har vært mange såre situasjoner og mye frustrasjon gjennom årene.

Det ER trist å se barna sine som vil til mormor bli overkjørt til fordel for hardt og tungt jobb med masse dyr.

Det ER trist å se at mormor "slenger vekk" barnebarna fordi hun må se til det dyret eller gjøre noe med det dyret som egentlig godt kan vente til barnebarna har dratt.

Det ER frustrerende å se at hun er dårlig i helsa og omtrent aldri spiser skikkelig god mat fordi dyrene skal ha førsteretten på alt. (som sist jeg dro til henne fordi hun havnet inn på sykehus. I kjøleskapet sto en stor bolle kokt fisk til dyra, men bare bittelitt smøreost og litt suppe i bånnen av en kjele som var hennes)

Men det blir også en vane dette her. Noe vi har skjønt vi må leve med.

Konsekvensene er at en del av kontakten mellom henne og noen av barnebarna er blitt tynnere, at vi ikke gidder å kjøpe til ting og tang hele tiden osv.

Hun er tross alt et godt voksent menneske i sine fulle fem. Hun må ta sine avgjørelser selv.

Dyrene gir henne helt klart noe veldig verdifullt selv om vi ikke kan skjønne denne formen for liv. På den andre siden så er ikke dette den eneste spesielle siden hun har.

Så i allefall jeg har lært meg å skjønne at dama aldri har vært og aldri vil bli et normalt mennekse, en normal mor, og en normal mormor.

[Gjest hitmaker]

''Jeg er ikke vegetarianer og mener det er forskjell på husdyr og dyr vi spiser.''

Her er det en definisjonssak ute og går skjønner jeg - husdyr er vel nettopp dyr vi spiser, som sau, kyr, geit, høns?

Mens kjæledyr er dyr vi her hos oss ikke har som "spisedyr" som katt, hund, hest (ok, en del hest går til slakt da...) og små burdyr.

Ifl norsk ordbok er husdyr: "husdyr tamt dyr som menneskene holder til nytte el. selskap hunden er menneskets eldste venn...."

Kjæledyr er: "dyr dyr som en holder for hyggens skyld marsvin og hamster er populære k-"

Dvs at det første kan være BÅDE til hygge og til nytte, så kan kan ha samme betydning som kjæledyr. Tolker det dithen at "til nytte" kan være også gardsdyr som kuer, sauer, mens "til selskap" mer som kjæledyr. Husdyr kan brukes om begge.

Sistnevnte er kun til hygge og ikke til nytte.

[Gjest hitmaker]

Kan ikke si meg uenig i dette

Jeg tenker nok bare på de menneskene jeg kjenner som er overopptatte av dyr. Med "overopptatt" mener jeg at man henger seg voldsomt opp i dyrene og nesten ikke snakker om annet. Jeg redder stadig vekk mus og fugler fra kattedøden , men sitter ikke i vinduet og ser det som min livsoppgave å gjøre dette. Jeg gråter heller ikke mine modige tårer når jeg ser en spurv med brukket fot selv om jeg gjerne vil beskytte den fra å ha vondt.

De menneskene jeg kjenner som har det på denne måten kan virke litt "utenfor" sosialt sett. Et par av dem sliter med psykiske problemer og de andre er veldig stae og påståelige og sliter derfor med å beholde venner.

Det er av den grunn jeg sitter og grubler på dette her med dyr og mennesker

Skjønner poenget

[grot]

''Da tenker jeg at disse menneskene på en måte føler seg mest "trygge" sammen med dyr. De vet at dyrene gir dem full aksept uansett og at dyrene ikke krever mer av dem enn mat, stell og kos.''

Veldig enig i det. Kjenner meg nok noe igjen i det også.

Jeg satt nok dyr forann mennesker før, men etter jeg fikk ungene er det blitt endret. Før var dyrene "barna" mine, og jeg hadde gått i døden for de, nå har ungene overtatt d en rollen.

(Heldigvis)

Vil nok ikke si at "dyrefolk" har lavere iq, men kan gå med på at de (vi) er litt spesielle. ;0)

Var nok litt som deg jeg også. Før jeg fikk barn så var jo dyra barna mine. Jeg kunne glatt ofret høyrearmen min for hunden min. Dette har jo endret seg noe etter at jeg selv fikk barn, men jeg er nok fortsatt langt over snittet glad i dyr:-)

På skolen jeg jobber er det fortsatt slik at kolleger kommer rett bort til meg fra inspeksjon ute, om de har sett en skjæreunge som sitter forsvarsløs på bakken. Og jada, jeg har fostret opp et helt kull med blåmeisunger, løpt kjøpesenteret rundt 20 ganger for å få tak i en bitteliten kattunge (som jeg til slutt fikk gravd fram fra motoren på en golf) og jeg har hoppet forholdsvis nyoperert ut i flomstor, iskald elv for å redde hvalpen min som ble tatt av strømmen. He he...jeg vet at mange ser på dette som langt over streken, litt sånn "smågalskap" rett og slett.

Jeg har vokst opp med veldig dyrekjære personer rundt meg og jeg må selv telle til ti mange ganger når jeg har med meg elever på skogsturer. Når jeg ser 8-9åringer som roper: "Se på meg" og sliter en metemark i to så grøsser jeg innvendig. Mine barn kunne aldri funnet på å gjøre noe slikt. Ikke fordi de på noen måte er enfoldige, eller har problemer med mellommenneskelige relasjoner, men fordi de er vokst opp sammen med meg og har fått en helt annen holdning inn med morsmelka når det gjelder behandling av dyr.

Og ja, jeg betrakter meg selv som _litt_ rar når det gjelder dyr:-)