Verden er dum!

[tonie]

Nei. Jeg er perfekt. Trodde alle visste det?

Nå vet jeg det.

[cathlin]

Løping er i mine øyne å jule seg selv til man blir nummen, eller i beste fall en slags flukt fra følelser og problemer.

Boksesekk, kampsport, lerret eller omså å synge heavyrock(det har jeg aldri prøvd), da får man det ut, gruffet.

Flukt fra problemer? Har jeg aldri hørt om!

Nei, jeg løser alle problemer på strak arm og står støtt i en hver følelse og konflikt.

Men litt boksing hadde ikke vært å forrakte:-) Og lerret, ja! God ide!

[Lillemus]

Hvordan retter du det utover? Eller hva gjør du?

*litt sliten etter jogging*

Synes nå det å jogge er å rette sinnet utover jeg da. Når man retter det innover sitter man da bare og gnager på det og biter det i seg?

Å rase det ut gjennom fysisk aktivitet er jo suverent! Enten det nå er jogging, vedhogst eller noe annet.

[Lillemus]

Løping er i mine øyne å jule seg selv til man blir nummen, eller i beste fall en slags flukt fra følelser og problemer.

Boksesekk, kampsport, lerret eller omså å synge heavyrock(det har jeg aldri prøvd), da får man det ut, gruffet.

Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )

Men jeg ser absolutt poenget med å få ut gruff gjennom annen fysisk aktivitet også.

[cathlin]

Synes nå det å jogge er å rette sinnet utover jeg da. Når man retter det innover sitter man da bare og gnager på det og biter det i seg?

Å rase det ut gjennom fysisk aktivitet er jo suverent! Enten det nå er jogging, vedhogst eller noe annet.

Å, ikke si vedhogst... jeg får så lyst:-)

[tonie]

Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )

Men jeg ser absolutt poenget med å få ut gruff gjennom annen fysisk aktivitet også.

''Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )''

Javel, ja. De ti sekundene av turen da man ikke plages nevneverdig av syrebrist, alvorlig angst for at en åre i hodet skal eksplodere, et rent smertehelvete i knærne eller følelsen av at man kan ha fått akutt ms fordi bena ikke helt virker? Jeg kan tenke meg at man får en slags terapeutisk effekt av det, men det handler vel mest om en stor takknemlighet fordi man fortsatt har livet i behold.

Problemer løses best i ro spør du meg, men man kan gjerne være i ro i skogen.

[Lillemus]

''Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )''

Javel, ja. De ti sekundene av turen da man ikke plages nevneverdig av syrebrist, alvorlig angst for at en åre i hodet skal eksplodere, et rent smertehelvete i knærne eller følelsen av at man kan ha fått akutt ms fordi bena ikke helt virker? Jeg kan tenke meg at man får en slags terapeutisk effekt av det, men det handler vel mest om en stor takknemlighet fordi man fortsatt har livet i behold.

Problemer løses best i ro spør du meg, men man kan gjerne være i ro i skogen.

*Hahahahaha* Vi har tydeligvis svært ulike oppfatninger av hvordan det er å ta seg en joggetur i skogen! )

[frosken]

''Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )''

Javel, ja. De ti sekundene av turen da man ikke plages nevneverdig av syrebrist, alvorlig angst for at en åre i hodet skal eksplodere, et rent smertehelvete i knærne eller følelsen av at man kan ha fått akutt ms fordi bena ikke helt virker? Jeg kan tenke meg at man får en slags terapeutisk effekt av det, men det handler vel mest om en stor takknemlighet fordi man fortsatt har livet i behold.

Problemer løses best i ro spør du meg, men man kan gjerne være i ro i skogen.

Må bare blande meg litt inn her tonie. Din beskrivelse av løping minner meg om gymtimer på vgs hvor vi skulle løpe på bane med tidtagning. En fantastisk form for vaksinering mot videre trening....

Det går an å få helt annet forhold til trening som voksen, og det finnes mellomting mellom å løpe i skogen og det å sitte stille på en tue...*s*

[Lillemus]

Må bare blande meg litt inn her tonie. Din beskrivelse av løping minner meg om gymtimer på vgs hvor vi skulle løpe på bane med tidtagning. En fantastisk form for vaksinering mot videre trening....

Det går an å få helt annet forhold til trening som voksen, og det finnes mellomting mellom å løpe i skogen og det å sitte stille på en tue...*s*

''Din beskrivelse av løping minner meg om gymtimer på vgs hvor vi skulle løpe på bane med tidtagning. En fantastisk form for vaksinering mot videre trening....''

*Humrer* Jeg hatet gymmen på vgs og det tør jeg påstå i stor grad var lærerens skyld. Om vi en gang hadde det litt moro i en runde med sirkeltrening eller badminton så fikk vi skarp beskjed:"Nå må dere jobbe og slutte å fnise sånn, jenter!" Gym var aldri synonymt med å ha det moro.... Det var blodig alvor, hver eneste time!

Jeg irriterte imidlertid vettet av gymlæreren ved å kunne kostlæra til fingerspissene (hadde ett år med husholdningsfag mellom u-skole og vgs) og hadde alltid alt riktig på den delen av teoriprøvene. Husker jeg og en av hennes yndlingselever fikk like mange poeng på en prøve, men han fikk karakteren 5 og jeg fikk 5-. Vi protesterte begge to, men ikke f*** om hurpa endret karakteren min. Hun tålte bare ikke trynet på meg - og det var ganske så gjensidig. ;o)

[Glimtipper]

Må bare blande meg litt inn her tonie. Din beskrivelse av løping minner meg om gymtimer på vgs hvor vi skulle løpe på bane med tidtagning. En fantastisk form for vaksinering mot videre trening....

Det går an å få helt annet forhold til trening som voksen, og det finnes mellomting mellom å løpe i skogen og det å sitte stille på en tue...*s*

Uff, de løpetimene i gymmen var grusomme. Vi måtte det på ungdomsskolen.

Det beste var når en særdeles uerfaren vikar på 20 år påsto at det bare var sunt for meg å løpe 3 kilometer, på tross av leddgikt og kroniske betennelser i knær, ankler og hofter.

[cathlin]

Uff, de løpetimene i gymmen var grusomme. Vi måtte det på ungdomsskolen.

Det beste var når en særdeles uerfaren vikar på 20 år påsto at det bare var sunt for meg å løpe 3 kilometer, på tross av leddgikt og kroniske betennelser i knær, ankler og hofter.

Hm.

Jeg likte de timene. Før kunne jeg bare løpe og løpe og løpe:-)

[cathlin]

''Du har misforstått helt, det er når man løper at man virkelig har tid til å bearbeide tanker og løse livets små og store gåter. )''

Javel, ja. De ti sekundene av turen da man ikke plages nevneverdig av syrebrist, alvorlig angst for at en åre i hodet skal eksplodere, et rent smertehelvete i knærne eller følelsen av at man kan ha fått akutt ms fordi bena ikke helt virker? Jeg kan tenke meg at man får en slags terapeutisk effekt av det, men det handler vel mest om en stor takknemlighet fordi man fortsatt har livet i behold.

Problemer løses best i ro spør du meg, men man kan gjerne være i ro i skogen.

Du er kanskje en yoga-person?

[tonie]

Du er kanskje en yoga-person?

Ja, gjett om. Litt boksetypen også Bare ikke løping og andre peseaktiviteter. Dessuten tror jeg bestemt at man får sæggefjes, knær og rumpe av å holde på sånn. Alt blir jo dratt nedover hver gang man tramper ned. Etter noen års løping ser man vel ut som en blodhund omtrent.

[tonie]

Må bare blande meg litt inn her tonie. Din beskrivelse av løping minner meg om gymtimer på vgs hvor vi skulle løpe på bane med tidtagning. En fantastisk form for vaksinering mot videre trening....

Det går an å få helt annet forhold til trening som voksen, og det finnes mellomting mellom å løpe i skogen og det å sitte stille på en tue...*s*

Jeg vil ikke ha et annet forhold til løping;) Det jeg har passer meg helt utmerket, men jeg er enig i at en mellomting kan være bra.

Jeg kommer fra en familie som er hinsides all fornuft opptatt av løping og langrenn, så dette er min lille protest. Jeg kommer ikke til å iføre meg ski eller løpesko mer så lenge jeg lever.

[cathlin]

Ja, gjett om. Litt boksetypen også Bare ikke løping og andre peseaktiviteter. Dessuten tror jeg bestemt at man får sæggefjes, knær og rumpe av å holde på sånn. Alt blir jo dratt nedover hver gang man tramper ned. Etter noen års løping ser man vel ut som en blodhund omtrent.

Tyngdekraften er vanskelig å oppheve. Men kanskje det hjelper å stå en halvtime på hodet etter hver joggetur! *god ide*

Jeg prøvde meg faktisk på kampsport et par ganger, men opplegget var litt for militant for min smak.

[tonie]

Tyngdekraften er vanskelig å oppheve. Men kanskje det hjelper å stå en halvtime på hodet etter hver joggetur! *god ide*

Jeg prøvde meg faktisk på kampsport et par ganger, men opplegget var litt for militant for min smak.

''Tyngdekraften er vanskelig å oppheve. Men kanskje det hjelper å stå en halvtime på hodet etter hver joggetur! *god ide*''

Det er jo en fantastisk idé! Jeg skal jammen begynne med det selv om jeg har joggefobi;)

[cathlin]

''Tyngdekraften er vanskelig å oppheve. Men kanskje det hjelper å stå en halvtime på hodet etter hver joggetur! *god ide*''

Det er jo en fantastisk idé! Jeg skal jammen begynne med det selv om jeg har joggefobi;)

Da tar du bare disse yoga øvelsene etterpå:

http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/47/474/474692/yoga1.jpg

http://www.yoga.no/images/at_hode1.jpg

Derfor yoga og jogging er så bra å kombinere.

-----

Men, seriøst, tror det er en bra kombinasjon.