Gregga Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Alternativet er da verre? Å ikke bli eldre? Jeg er snart 50 jeg, og er glad for at jeg fortsatt kan si jeg lever... Ikke er jeg smekker, og ikke lekker heller.. Litt preget av at reparasjonsalderen har satt inn er jeg på flere måter. Men grådig god på bunnen! Etter å ha opplevd å være veldig veldig syk og i fare for å takke for meg i en alder av 33, må jeg si det er helt greit å få streker og slapt skinn:-) Ikke meningen å bagatellisere det du ser på som vanskelig altså, men helt seriøst er alternativet til å bli eldre og dø ung... Hev hodet og vær stolt av den du er, du vet alder er bare et tall:-) 0 Siter
willow Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 ''Jeg føler ingenting for de som tvinger seg selv til å klippe det kort fordi de blir mødre som ikke vil bli lugget, mødre som ikke har tid til å dusje etc. '' Det var da noe til fordom.... ! Tror nok ikke folk flest tvinger seg selv, de gjør ting av egen fri vilje og fordi det akkurat der og da er det mest praktiske. Og det er liksom mindre beundringsverdig? Mine søstre gjorde det fordi de følte de må. Ikke fordi de ikke ville. Så fordom og fordom, men okay 0 Siter
Gjest pjurk Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 ''Jeg føler ingenting for de som tvinger seg selv til å klippe det kort fordi de blir mødre som ikke vil bli lugget, mødre som ikke har tid til å dusje etc. '' Det var da noe til fordom.... ! Tror nok ikke folk flest tvinger seg selv, de gjør ting av egen fri vilje og fordi det akkurat der og da er det mest praktiske. Og det er liksom mindre beundringsverdig? Jeg er enig med willow. I tillegg handler dette innlegget om å måtte klippe seg kort fordi man blir eldre. Det i seg selv er en fordom. Jeg synes du går litt sterkt ut når du skriver at det er fordomsfullt å ikke føle noe spesielt for kvinner som gjør ting de føler de må. Folk må få beundre hvem de vil. 0 Siter
Gjest hilsen 41 år Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Min bestemor har alltid hatt langt hår. Helt til 70-80 årene.... Jeg har alltid beundret håret hennes. Har aldri tenkt at langt hår er "forbeholdt" de unge. Forskjellen ligger i at eldre folk som har hatt langt hår alltid satt det pent opp i en topp på hodet. Vår generasjon gjør ikke det. De fleste går med håret flagrende eller i hestehale. Og det er ikke pent når håret gråner. Det hjelper forsåvidt ikke å farge håret heller fordi man har jo rynkene i ansiktet som tilsier alderen. Og da får jeg følelsen av at mennesket tviholder på ungdomstiden istedenfor å godta at de er middelaldrende mennesker. Har du sett noen bli ny program på tv eller i blader noen gang hvor ikke personene blir klippet opp på håret? De aller fleste får en ordentlig klipp til skuldrene eller over. Og dette er av profesjonelle stylere. Og de har jo ganske mye peiling. Før og nå bildene viser jo disse menneskene mye penere og med yngre look enn de hadde når de ankom. 0 Siter
Gjest 44 år her Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Jeg er 44 år og føler meg flott og attraktiv. Og det håper jeg da virkelig at jeg vil fortsette med. Jeg får stadig komplimenter fra menn som forteller meg hvor vakker jeg er, og mannen min spøker med at jeg har en linje med menn som gjerne skulle hatt meg som elskerinne om han selv ikke hadde utholdenhet nok. Jeg ser selv at jeg ikke er like flott som da jeg var 20 år, men samtidig vet jeg at jeg har mer erfaring og modenhet enn 20-åringene, og at det er atraktivt for de som intereserer meg: menn nærmere min egen alder. Så jeg er veldig fornøyd med livet. Jeg har nylig skaffet meg en ny frisk hobby, og fått nye venner som deler den. Så jeg føler at livet har veldig mye å gi meg, at jeg har det bra. Og for ordens skyld: Jeg er lykkelig gift, har ingen planer om å bytte ut mannen min, men setter stor pris på en uskyldig flørt med andre. 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Jeg er enig med willow. I tillegg handler dette innlegget om å måtte klippe seg kort fordi man blir eldre. Det i seg selv er en fordom. Jeg synes du går litt sterkt ut når du skriver at det er fordomsfullt å ikke føle noe spesielt for kvinner som gjør ting de føler de må. Folk må få beundre hvem de vil. ''Folk må få beundre hvem de vil.'' Selvfølgelig, men det kan like fullt være fordomsfullt. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Du har det ikke bedre enn du selv tillater deg å ha det. Man kan ikke si at en eldes, når en ikke er mer enn 38 år, da er en på sitt beste i livet. Tenk på at du bare har levet litt under halve livet ditt, se positivt på tilværelsen,så får du ikke så mange rynker. Hilsen Kloke ord 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 20. juli 2008 Skrevet 20. juli 2008 Mine søstre gjorde det fordi de følte de må. Ikke fordi de ikke ville. Så fordom og fordom, men okay ''Mine søstre gjorde det fordi de følte de må. Ikke fordi de ikke ville. Så fordom og fordom, men okay ;)'' Tja, jeg har flere venninner på 40+ som tvert imot har latt håret vokse etter at de ble 40. Mulig jeg har venninner som ikke bryr seg med hva andre måtte mene, og langt de fleste jeg kjenner gjør tingene de gjør fordi det er noe de selv vil. 0 Siter
Gjest Gamle skinnet Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Jeg er 44 år og føler meg flott og attraktiv. Og det håper jeg da virkelig at jeg vil fortsette med. Jeg får stadig komplimenter fra menn som forteller meg hvor vakker jeg er, og mannen min spøker med at jeg har en linje med menn som gjerne skulle hatt meg som elskerinne om han selv ikke hadde utholdenhet nok. Jeg ser selv at jeg ikke er like flott som da jeg var 20 år, men samtidig vet jeg at jeg har mer erfaring og modenhet enn 20-åringene, og at det er atraktivt for de som intereserer meg: menn nærmere min egen alder. Så jeg er veldig fornøyd med livet. Jeg har nylig skaffet meg en ny frisk hobby, og fått nye venner som deler den. Så jeg føler at livet har veldig mye å gi meg, at jeg har det bra. Og for ordens skyld: Jeg er lykkelig gift, har ingen planer om å bytte ut mannen min, men setter stor pris på en uskyldig flørt med andre. Takk for et oppløftende svar! 0 Siter
Gjest Gamle skinnet Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Alternativet er da verre? Å ikke bli eldre? Jeg er snart 50 jeg, og er glad for at jeg fortsatt kan si jeg lever... Ikke er jeg smekker, og ikke lekker heller.. Litt preget av at reparasjonsalderen har satt inn er jeg på flere måter. Men grådig god på bunnen! Etter å ha opplevd å være veldig veldig syk og i fare for å takke for meg i en alder av 33, må jeg si det er helt greit å få streker og slapt skinn:-) Ikke meningen å bagatellisere det du ser på som vanskelig altså, men helt seriøst er alternativet til å bli eldre og dø ung... Hev hodet og vær stolt av den du er, du vet alder er bare et tall:-) Ja, jeg har intet annet valg enn å se positivt på det og ikke sutre over noe jeg ikke kan gjøre noe med. 0 Siter
Gjest Gamle skinnet Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Siden du syns du er så gammel, så fins det jo et eget eldreforum her på dol, som trenger aktivitet. ;-) Eldreforum??? God ide 0 Siter
Gjest Gamle skinnet Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Alle disse reglene vi har. Hvordan vi skal se ut. Når. Jeg har alltid beundret folk som tør å beholde det lange håret, og fortsatt har det vakkert. Jeg føler ingenting for de som tvinger seg selv til å klippe det kort fordi de blir mødre som ikke vil bli lugget, mødre som ikke har tid til å dusje etc. Ta vare på deg selv, pamper yourself. Ja, du kan ha langt hår. Eneste grunnen til å ikke ha det er om håret er så tynt/slitt at det ser fælt ut. Ingen grunn til at man skal ha det bare fordi man er 38 (tynt hår, altså). Jeg ville tatt meg en "Jan Thomas" om jeg var deg. Unn deg en god time med hudbehandling, hårkur...den slags. Gå til en som får deg til å føle deg vakker. Kanskje det bare hjelper for en liten stund, men å pleie seg selv - på et vis man vet man trenger....og nå ser det ut - for meg - som du føler mye om, og trenger noe som gjør at du føler deg godvenn med huden og håret ditt ....da trenger du en venn som gir det komplimenter. Om det blir for dyrt med time hos noen, kjøp noen kvalitetsprodukter og pamper yourself at home Ja, ingen grunn til å la seg forfalle selv om utgangspunktet ikke er hva det en gang var. 0 Siter
Gjest Gamle skinnet Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Modenhet er nydelig. Sikker og skjønn modenhet. Hver en rynke vitner om erfaringer og visdom. Jeg har aldri kjent det som deg. Jeg er glad for mine på-begynte rynker. De får meg til å minne meg om noen av mine venner som er litt eldre enn meg- som jeg _alltid_ har syntes er fine. Jeg får prøve å endre tankegangen litt her og tenke som deg. Et surt og bittert ansikt er uansett ikke noe vakkert,. 0 Siter
tonie Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Dette går nok over. I mellomtiden kan du kun omgås gamlinger på femti pluss, så skal du se at du våkner en dag og føler deg ung og smekker;) 0 Siter
Gjest 44 år her Skrevet 21. juli 2008 Skrevet 21. juli 2008 Takk for et oppløftende svar! Bare hyggelig Jeg ser at jeg glemte å svare på det med hårlengde. Jeg er ikke enig i at langt hår bare er for de unge. Håret mitt når litt forbi skuldrene, en frisyre jeg er godt fornøyd med. Jeg har ingen planer om å klippe meg kort. 0 Siter
cathlin Skrevet 22. juli 2008 Skrevet 22. juli 2008 Jeg får prøve å endre tankegangen litt her og tenke som deg. Et surt og bittert ansikt er uansett ikke noe vakkert,. ''Et surt og bittert ansikt er uansett ikke noe vakkert,.'' ¨ Kan ha sin sjarm det også:-) 0 Siter
Gjest snart 50 Skrevet 22. juli 2008 Skrevet 22. juli 2008 Jeg skjønner godt hvordan du føler det. Slik hadde jeg det selv rett før jeg ble 30, rett før jeg ble 40, og nå er det to år til jeg fyller 50. Jeg syns det er grusomt. Føler meg på mange måter yngre, føler også at jeg ikke har oppnådd det i livet som jeg syntes jeg skulle. Den evige kommentaren om at "vær glad du BLIR 40 / 50, framfor å ikke bli det" har jeg alltid syns var tåpelig. Det er jo ikke DET sorgen dreier seg om. Oftest er det jo helt reelle ting man sørger over, feks hvordan livet har blitt osv. Det er viktig å erkjenne sine forventninger, drømmer og tap, og å gjøre opp status med seg selv. Det er LOV - og viktig! - å jobbe seg gjennom sorgen og vemoden, for å klare å komme seg videre og åpne seg for nye perspektiver. Et tips jeg hørte en gang, som kan hjelpe en å eldes, er å "late som" om man er to-tre år eldre enn man er (i alle fall deler av tiden). Så når man så faktisk når den alderen, har man allerede vent seg til den. Tror også det kan være lurt, som andre har gitt råd om, å sørge for å omgås både folk som er eldre enn deg, og jevnaldrende som har klart å få til et tilfredsstillende liv. Du kan jo også feks begynne å abonnere på et av bladene for voksne kvinner (feks Eva, som jeg tror er for 40+) der får man mange positive erfaringer, gode sminkeråd, osv. *Gir deg er god klem!* 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.