Abort pga feil på foster

[Gjest Abort pga feil på foster]

Hvis fosteret utvikler hjerneskade, hjertefeil e.l. Er det noe legene alltid oppdager før en evt. fødsel? Hvor tidlig/seint kan de oppdage slike ting? Og har man lov til å ta abort uansett hvor langt man har kommet i svangerskapet i slike tilfeller? Eller er det slik at hvis man har kommet så og så langt så må man føde barnet uansett?

[jubalong70]

Feil kan oppdages både tidlig og sent.

Har man kommet over et visst antall uker (vet ikke helt grensen), så må man føde barnet. Man blir da satt i gang, og føder på vanlig vis.

Vet ikke hvordan de stiller seg hvis barnet er levedyktig.

[laban]

''Er det noe legene alltid oppdager før en evt. fødsel?''

Nei, absolutt ikke. Enkelte hjertefeil kan sees på UL - og store avvik som f.eks. fostre uten hjerne - men ikke alt. Mange hjerneskader oppstår dessuten under fødselen, ikke i svangerskapet.

''Og har man lov til å ta abort uansett hvor langt man har kommet i svangerskapet i slike tilfeller? Eller er det slik at hvis man har kommet så og så langt så må man føde barnet uansett?''

Fram til 12 uker kan man ta abort uten å oppgi noen grunn. I perioden 12 - 18 uker skal det være spesielle grunner, f.eks. sykdom / avvik hos barnet. Etter 18 uker skal det være svært tungtveiende årsaker. Etter 22-23 uker kan fosteret være levedyktig, og da må morens liv være i fare for at svangerskapet skal kunne avbrytes.

Sene aborter blir omtrent som en for tidlig fødsel, den gravide får medikamenter og smertestillende og må være våken. Kromosomavvik (Downs og alvorligere / sjeldnere kromosomfeil) som blir oppdaget ved fostervannsprøve, er eksempler på årsaker til senabort. Andre tilfeller er unge tenåringer som holder graviditeten hemmelig for lenge, og kvinner som får f.eks. nyresvikt i svangerskapet.

[Gjest Abort pga feil på foster]

''Er det noe legene alltid oppdager før en evt. fødsel?''

Nei, absolutt ikke. Enkelte hjertefeil kan sees på UL - og store avvik som f.eks. fostre uten hjerne - men ikke alt. Mange hjerneskader oppstår dessuten under fødselen, ikke i svangerskapet.

''Og har man lov til å ta abort uansett hvor langt man har kommet i svangerskapet i slike tilfeller? Eller er det slik at hvis man har kommet så og så langt så må man føde barnet uansett?''

Fram til 12 uker kan man ta abort uten å oppgi noen grunn. I perioden 12 - 18 uker skal det være spesielle grunner, f.eks. sykdom / avvik hos barnet. Etter 18 uker skal det være svært tungtveiende årsaker. Etter 22-23 uker kan fosteret være levedyktig, og da må morens liv være i fare for at svangerskapet skal kunne avbrytes.

Sene aborter blir omtrent som en for tidlig fødsel, den gravide får medikamenter og smertestillende og må være våken. Kromosomavvik (Downs og alvorligere / sjeldnere kromosomfeil) som blir oppdaget ved fostervannsprøve, er eksempler på årsaker til senabort. Andre tilfeller er unge tenåringer som holder graviditeten hemmelig for lenge, og kvinner som får f.eks. nyresvikt i svangerskapet.

Nå skal jeg ikke skape en debatt om moral her.

Men hva hvis man føder barnet og finner ut at barnet har en hjerneskade e.l etter fødselen? Er mye jobb med et slikt barn.

Hva hvis foreldrene finner ut at de ikke orker eller kan? Da er jo ungen allerede født.

[Gjest mora2]

Nå skal jeg ikke skape en debatt om moral her.

Men hva hvis man føder barnet og finner ut at barnet har en hjerneskade e.l etter fødselen? Er mye jobb med et slikt barn.

Hva hvis foreldrene finner ut at de ikke orker eller kan? Da er jo ungen allerede født.

Det er en risiko man tar når man blir gravid.

Slike barn kreve klart mer, men har like mye livets rett.

[laban]

Nå skal jeg ikke skape en debatt om moral her.

Men hva hvis man føder barnet og finner ut at barnet har en hjerneskade e.l etter fødselen? Er mye jobb med et slikt barn.

Hva hvis foreldrene finner ut at de ikke orker eller kan? Da er jo ungen allerede født.

Det gis ingen garantier. Det kan jo også skje alvorlige ting etter fødselen, som gjør at barnet blir pleietrengende. Det er ingen bytte- eller returrett på verken levedyktige fostre eller fødte barn.

Man har rett på mye bistand og avlastning hvis man får et funksjonshemmet barn. Hvordan det fungerer i praksis, varierer svært mye, bl.a. avhengig av bostedskommune.

[Sofline]

''Er det noe legene alltid oppdager før en evt. fødsel?''

Nei, absolutt ikke. Enkelte hjertefeil kan sees på UL - og store avvik som f.eks. fostre uten hjerne - men ikke alt. Mange hjerneskader oppstår dessuten under fødselen, ikke i svangerskapet.

''Og har man lov til å ta abort uansett hvor langt man har kommet i svangerskapet i slike tilfeller? Eller er det slik at hvis man har kommet så og så langt så må man føde barnet uansett?''

Fram til 12 uker kan man ta abort uten å oppgi noen grunn. I perioden 12 - 18 uker skal det være spesielle grunner, f.eks. sykdom / avvik hos barnet. Etter 18 uker skal det være svært tungtveiende årsaker. Etter 22-23 uker kan fosteret være levedyktig, og da må morens liv være i fare for at svangerskapet skal kunne avbrytes.

Sene aborter blir omtrent som en for tidlig fødsel, den gravide får medikamenter og smertestillende og må være våken. Kromosomavvik (Downs og alvorligere / sjeldnere kromosomfeil) som blir oppdaget ved fostervannsprøve, er eksempler på årsaker til senabort. Andre tilfeller er unge tenåringer som holder graviditeten hemmelig for lenge, og kvinner som får f.eks. nyresvikt i svangerskapet.

Er det ikke 16 uker lenger?

[Gjest velkommen til verden]

Nå skal jeg ikke skape en debatt om moral her.

Men hva hvis man føder barnet og finner ut at barnet har en hjerneskade e.l etter fødselen? Er mye jobb med et slikt barn.

Hva hvis foreldrene finner ut at de ikke orker eller kan? Da er jo ungen allerede født.

Å du verden så mange av hjerneskadde barn som gir store gleder !!!!!! Selvfølgelig er det mer jobb enn med et barn uten hjerneskade, og du har mest sansynlig et barn for resten av livet.

Jeg kjenner flere med Downs og to med skade på lillehjernen (den ene var født frisk, men ble smittet av MR viruset på sykehuset).

Jeg kopierer inn en "fortelling" til deg her, så kan du lese og grunne litt på den, Velkommen til Nederland heter den,

''Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”.

”Nederland ?!?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt……… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia….. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men…… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene…….ved Nederland.''

[Gjest akkurat nei]

....... akkurat nei ......