Ensomhet

[Gjest]

Det er fælt å være ensom.

Jeg har vært sammen med folk i hele dag, men nå er jeg alene. Da gjør det plutselig vondt.

Skulle ønske jeg hadde en samboer/kjæreste som var like lite glad i å være alene som meg. =)

Håper jeg får det snart... jeg er jo et OK menneske, og jeg er ikke akkurat ungdom lenger...

Burde komme meg mer ut ja, slik at jeg har sjansen til å treffe noen.

[Gjest litt innadvent]

Jeg trenger alenetid, jeg.

[Gjest Ensomhetens tristhet...]

Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-(

[Gjest Ensomhetens tristhet...]

Jeg trenger alenetid, jeg.

Alenetid når man trenger det ja, ufrivillig alenetid er trist...

[Gjest strugglin']

Du treffer sikkert noen! Og du har jo mennesker å være sammen med, så da er det jo ikke helt svart.

Selv er jeg livredd mennesker for tida, så ensomheten er en beskyttelse.

Lykke til:)

[anonym abcdefghijklm]

Er bare familie... eller "bare" er det vel ikke, det er fint å ha familie... men kunne tenkt meg noen venner foruten familien. =) Eller som sagt en samboer/kjæreste. =)

Jeg er ikke så redd for andre, men er likevel såpass sjenert at jeg har et problem med å skaffe meg venner... når jeg først har blitt kjent med folk er jeg ikke beskjeden, da.

Håper frykten din løsner opp. =)

Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg...

Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner.

Jeg sliter også med å være sammen med familien min.

Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle.

Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder....

Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få.

Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!!

Jeg kan være vennen din jeg:)

klem

[Gjest strugglin']

Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg...

Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner.

Jeg sliter også med å være sammen med familien min.

Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle.

Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder....

Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få.

Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!!

Jeg kan være vennen din jeg:)

klem

tulla med signaturen, jeg er lik anonym abcdef osv:)

[sola60]

Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-(

Skjønner veldig godt hva du mener, ja. Det er trist å ikke møte noen interesse eller forståelse fra dem du bor sammen med. Har levd slik i mange år nå. Men da må en prøve å finne noen der ute som er interessert. Jeg har hørt at de finnes. Hvis du sitter mye alene, så reis ut du også, da vel.

[Gjest Ensomhetens tristhet...]

Er det noe i veien med forholdet mellom mannen din, barna og deg da? Eller er du bare en av de som uansett føler seg ensom?

Ikke noe galt i forholdet forsåvidt, men jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan delta i det daglige, og følelsen av ensomhet bunner nok i dette.