Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er fælt å være ensom.

Jeg har vært sammen med folk i hele dag, men nå er jeg alene. Da gjør det plutselig vondt.

Skulle ønske jeg hadde en samboer/kjæreste som var like lite glad i å være alene som meg. =)

Håper jeg får det snart... jeg er jo et OK menneske, og jeg er ikke akkurat ungdom lenger...

Burde komme meg mer ut ja, slik at jeg har sjansen til å treffe noen.

Gjest Ensomhetens tristhet...
Skrevet

Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-(

Gjest Ensomhetens tristhet...
Skrevet

Jeg trenger alenetid, jeg.

Alenetid når man trenger det ja, ufrivillig alenetid er trist...

Gjest strugglin'
Skrevet

Du treffer sikkert noen! Og du har jo mennesker å være sammen med, så da er det jo ikke helt svart.

Selv er jeg livredd mennesker for tida, så ensomheten er en beskyttelse.

Lykke til:)

anonym abcdefghijklm
Skrevet

Er bare familie... eller "bare" er det vel ikke, det er fint å ha familie... men kunne tenkt meg noen venner foruten familien. =) Eller som sagt en samboer/kjæreste. =)

Jeg er ikke så redd for andre, men er likevel såpass sjenert at jeg har et problem med å skaffe meg venner... når jeg først har blitt kjent med folk er jeg ikke beskjeden, da.

Håper frykten din løsner opp. =)

Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg...

Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner.

Jeg sliter også med å være sammen med familien min.

Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle.

Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder....

Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få.

Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!!

Jeg kan være vennen din jeg:)

klem

Gjest strugglin'
Skrevet

Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg...

Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner.

Jeg sliter også med å være sammen med familien min.

Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle.

Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder....

Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få.

Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!!

Jeg kan være vennen din jeg:)

klem

tulla med signaturen, jeg er lik anonym abcdef osv:)

Skrevet

Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-(

Skjønner veldig godt hva du mener, ja. Det er trist å ikke møte noen interesse eller forståelse fra dem du bor sammen med. Har levd slik i mange år nå. Men da må en prøve å finne noen der ute som er interessert. Jeg har hørt at de finnes. Hvis du sitter mye alene, så reis ut du også, da vel.

Gjest Ensomhetens tristhet...
Skrevet

Er det noe i veien med forholdet mellom mannen din, barna og deg da? Eller er du bare en av de som uansett føler seg ensom?

Ikke noe galt i forholdet forsåvidt, men jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan delta i det daglige, og følelsen av ensomhet bunner nok i dette.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...