Gjest Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Det er fælt å være ensom. Jeg har vært sammen med folk i hele dag, men nå er jeg alene. Da gjør det plutselig vondt. Skulle ønske jeg hadde en samboer/kjæreste som var like lite glad i å være alene som meg. =) Håper jeg får det snart... jeg er jo et OK menneske, og jeg er ikke akkurat ungdom lenger... Burde komme meg mer ut ja, slik at jeg har sjansen til å treffe noen. 0 Siter
Gjest litt innadvent Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Jeg trenger alenetid, jeg. 0 Siter
Gjest Ensomhetens tristhet... Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-( 0 Siter
Gjest Ensomhetens tristhet... Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Jeg trenger alenetid, jeg. Alenetid når man trenger det ja, ufrivillig alenetid er trist... 0 Siter
Gjest strugglin' Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Du treffer sikkert noen! Og du har jo mennesker å være sammen med, så da er det jo ikke helt svart. Selv er jeg livredd mennesker for tida, så ensomheten er en beskyttelse. Lykke til:) 0 Siter
anonym abcdefghijklm Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Er bare familie... eller "bare" er det vel ikke, det er fint å ha familie... men kunne tenkt meg noen venner foruten familien. =) Eller som sagt en samboer/kjæreste. =) Jeg er ikke så redd for andre, men er likevel såpass sjenert at jeg har et problem med å skaffe meg venner... når jeg først har blitt kjent med folk er jeg ikke beskjeden, da. Håper frykten din løsner opp. =) Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg... Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner. Jeg sliter også med å være sammen med familien min. Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle. Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder.... Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få. Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!! Jeg kan være vennen din jeg:) klem 0 Siter
Gjest strugglin' Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Hva gjør det vanskelig for deg å få venner og kjæreste da? Vet jo ikke så mye om deg... Selv er jeg så ustabil at det er vanskelig å etablere langvarige relasjoner. Jeg sliter også med å være sammen med familien min. Men når jeg er oppe (manisk?),er jeg ute på byen og fester, prater med alle. Har hatt mange flyktige og dramatiske forhold i maniske perioder.... Men et ekte forhold ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å få. Men det virker jo som du er klar for dette, og det er slett ikke umulig!! Jeg kan være vennen din jeg:) klem tulla med signaturen, jeg er lik anonym abcdef osv:) 0 Siter
sola60 Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Én ting er å være ensom når man faktisk er alene, jeg synes det er hakket værre å være ensom selv om man bor sammen med mann og barn...:-( Skjønner veldig godt hva du mener, ja. Det er trist å ikke møte noen interesse eller forståelse fra dem du bor sammen med. Har levd slik i mange år nå. Men da må en prøve å finne noen der ute som er interessert. Jeg har hørt at de finnes. Hvis du sitter mye alene, så reis ut du også, da vel. 0 Siter
Gjest Ensomhetens tristhet... Skrevet 4. august 2008 Skrevet 4. august 2008 Er det noe i veien med forholdet mellom mannen din, barna og deg da? Eller er du bare en av de som uansett føler seg ensom? Ikke noe galt i forholdet forsåvidt, men jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan delta i det daglige, og følelsen av ensomhet bunner nok i dette. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.