Tiltak mot dyp depresjon v/ bipolar II ?

[Gjest Jente31]

Hvilke tiltak kan man gjøre for å unngå å havne i den mørke kjelleren/bli dypere deprimert (bortsett fra medisiner)?

Forslag tas i mot med stor takknemlighet.

[skal]

Kan ikke svare spesiellt for bipolar, men sånn generellt trengs det doser av hvile, aktivitet, positiv kontakt med andre mennesker, tid alene.

I tillegg til frisk luft og frukt og grønt, i det hele tatt nok av sunn mat.

Fysisk kontakt som oppleves godt - det kan være både dyr og mennesker.

Når jeg har hatt de værste stundene har jeg tvunget med til å skrive dagbok med de positive øyeblikkene. Hver dag har jeg skrevet ned minst et øyeblikk som opplevdes fint. Hver dag har jeg lest de forrige dagene.

Skriver og ned ting jeg har klart. Negative ting får ikke plass der - setter heller av tid til det andre ganger.

Nok søvn, men ikke for mye.

Og tre viktige til slutt - sushi, jordbær og mövenpick maple walnut i passelige doser!

[Gjest surikatt]

Kan ikke svare spesiellt for bipolar, men sånn generellt trengs det doser av hvile, aktivitet, positiv kontakt med andre mennesker, tid alene.

I tillegg til frisk luft og frukt og grønt, i det hele tatt nok av sunn mat.

Fysisk kontakt som oppleves godt - det kan være både dyr og mennesker.

Når jeg har hatt de værste stundene har jeg tvunget med til å skrive dagbok med de positive øyeblikkene. Hver dag har jeg skrevet ned minst et øyeblikk som opplevdes fint. Hver dag har jeg lest de forrige dagene.

Skriver og ned ting jeg har klart. Negative ting får ikke plass der - setter heller av tid til det andre ganger.

Nok søvn, men ikke for mye.

Og tre viktige til slutt - sushi, jordbær og mövenpick maple walnut i passelige doser!

Jeg har klart meg unna den dypeste depresjonen det siste 8 månedene ved hjelp av ECT, medisiner, samtaleterapi (har verdens beste terapeut), trening, gå på jobb, holde meg selv og huset i orden, sosial kontakt og oppmerksomhet trening/meditasjon.

[Gjest hitmaker]

Jeg tror det er lurt at du nå tenker over hva som funker for DEG, ikke nødvendigvis for andre. Men det er interessant at du tar oppe dette spørsmålet, da kan du få flere tips og du kan velge og vrake blant de som passer deg best.

Om du føler det beste for deg nå er mye hvile, så skal du hvile. En liten avslappende spasertur i frisk luft, eller prate med en venn kan også gjøre susen. Det kan være mange faktorer som gjør at du skiller deg fra meg, feks.

Når slår virkningen av økningen av medisinen inn forresten?

Synes det er viktig å gjøre noe en har LYST til når er deprimert..på en sånn måte kan du fylle på av positive faktorer og ikke av negative faktorer som drar deg ned. Hør musikk, se en film, lese bok om du klarer...et ukeblad, osv. Hva tror du funker best for deg akkurat nå?

Kan du spørre deg hva du trenger NÅ for å få det littegrann bedre? Har du behov for trygghet, ro, avslapping, aktivitet, osv...Og kanskje NHD svarer. Hadde vært interessant med et svar fra fagperson

[Gjest Valnøtt]

Det aller viktigste er nok at du får søvn av god kvalitet og nok av den.

Deretter tror jeg fast på dagslys på huden, frisk luft, mosjon (trenger ikke være mer enn en halvtime spasertur i bare akkurat så kvikt tempo at du blir litt varm eller pusten øker littegrann), og for ikke å snakke om - nok av sunn mat.

Og (hvisker nå....) dessert en gang i blant. Det er vist at sjokolade er bra for psyken.

Men du - det er flere dager siden jeg så et innlegg fra deg hvor du var på gråten av stress for noe du hadde skrevet? Er jeg blitt sløv og har ikke fulgt med eller er det fremgang på noe vi ser her...? )

[Gjest Jente31]

Det aller viktigste er nok at du får søvn av god kvalitet og nok av den.

Deretter tror jeg fast på dagslys på huden, frisk luft, mosjon (trenger ikke være mer enn en halvtime spasertur i bare akkurat så kvikt tempo at du blir litt varm eller pusten øker littegrann), og for ikke å snakke om - nok av sunn mat.

Og (hvisker nå....) dessert en gang i blant. Det er vist at sjokolade er bra for psyken.

Men du - det er flere dager siden jeg så et innlegg fra deg hvor du var på gråten av stress for noe du hadde skrevet? Er jeg blitt sløv og har ikke fulgt med eller er det fremgang på noe vi ser her...? )

Jeg stusser litt over noe du skriver;

''Men du - det er flere dager siden jeg så et innlegg fra deg hvor du var på gråten av stress for noe du hadde skrevet? Er jeg blitt sløv og har ikke fulgt med eller er det fremgang på noe vi ser her...? )''

Det stemmer, og det har jeg lagt bak meg med en ny erfaring rikere.

Men fremgang - når det går denne veien at jeg blir mer og mer deprimert?

Vet ikke?

Nå blir jeg forvirret her :-)

Tusen takk for svar.

[Gjest Jente31]

Jeg tror det er lurt at du nå tenker over hva som funker for DEG, ikke nødvendigvis for andre. Men det er interessant at du tar oppe dette spørsmålet, da kan du få flere tips og du kan velge og vrake blant de som passer deg best.

Om du føler det beste for deg nå er mye hvile, så skal du hvile. En liten avslappende spasertur i frisk luft, eller prate med en venn kan også gjøre susen. Det kan være mange faktorer som gjør at du skiller deg fra meg, feks.

Når slår virkningen av økningen av medisinen inn forresten?

Synes det er viktig å gjøre noe en har LYST til når er deprimert..på en sånn måte kan du fylle på av positive faktorer og ikke av negative faktorer som drar deg ned. Hør musikk, se en film, lese bok om du klarer...et ukeblad, osv. Hva tror du funker best for deg akkurat nå?

Kan du spørre deg hva du trenger NÅ for å få det littegrann bedre? Har du behov for trygghet, ro, avslapping, aktivitet, osv...Og kanskje NHD svarer. Hadde vært interessant med et svar fra fagperson

Virkinngen kommer vel etterhvert, tenker jeg. Sist jeg økte, tok det ca en mnd.

Det merkes iallefal at jeg har økt, for de forbigående bivirkningene fra også sist gang, er der allerede...

Det er nesten ingenting som gleder meg lenger, alt er et tiltak å gjøre - også det som før har gledet meg. Jeg prøver, men beina er vanskelig å bære. Jeg merker at jeg har mindre og mindre guts til å stå på mht den prosessen jeg er i også. Aller helst vil jeg bare være for meg selv, men det har jeg ingen mulighet til.

Jeg blir mer og mer likegyldig til alt..

Men var det sånn du opplevde nedturene dine i den prosessen du var i? Er det som skjer her normalt i en slik prosess? Eller er jeg i ferd med å bli, ja.. syk?

Tusen hjertelig takk for svar :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg stusser litt over noe du skriver;

''Men du - det er flere dager siden jeg så et innlegg fra deg hvor du var på gråten av stress for noe du hadde skrevet? Er jeg blitt sløv og har ikke fulgt med eller er det fremgang på noe vi ser her...? )''

Det stemmer, og det har jeg lagt bak meg med en ny erfaring rikere.

Men fremgang - når det går denne veien at jeg blir mer og mer deprimert?

Vet ikke?

Nå blir jeg forvirret her :-)

Tusen takk for svar.

Nei, jeg skjønte og ser at du er mer deprimert. Men den hudløse sårheten for alle andre, og skrekken for å såre noen ser bedre ut. Så da er det noe som har gått riktig vei for deg også.

Hører du fortsatt fra eksen eller er det rolig fra ham nå?

[Gjest Jente31]

Kan ikke svare spesiellt for bipolar, men sånn generellt trengs det doser av hvile, aktivitet, positiv kontakt med andre mennesker, tid alene.

I tillegg til frisk luft og frukt og grønt, i det hele tatt nok av sunn mat.

Fysisk kontakt som oppleves godt - det kan være både dyr og mennesker.

Når jeg har hatt de værste stundene har jeg tvunget med til å skrive dagbok med de positive øyeblikkene. Hver dag har jeg skrevet ned minst et øyeblikk som opplevdes fint. Hver dag har jeg lest de forrige dagene.

Skriver og ned ting jeg har klart. Negative ting får ikke plass der - setter heller av tid til det andre ganger.

Nok søvn, men ikke for mye.

Og tre viktige til slutt - sushi, jordbær og mövenpick maple walnut i passelige doser!

Bortsett fra stabil søvn, nok frisk luft, nok sunn mat (hmmm...) og alenetid fyller jeg på med det du nevner..

Kan det som mangler alene føre til økt depresjon mon tro?

Hjertlig takk for svar til deg og :-)

[Gjest Jente31]

Jeg har klart meg unna den dypeste depresjonen det siste 8 månedene ved hjelp av ECT, medisiner, samtaleterapi (har verdens beste terapeut), trening, gå på jobb, holde meg selv og huset i orden, sosial kontakt og oppmerksomhet trening/meditasjon.

Tusen takk for svar.

Kan jeg spørre hva du trener, hvor mye og hvor ofte? Kan det være at trening vil gjøre susen? Men hva når man ikke har energi til det.. og formen er elendig.. hvordan klarer du det?

Ser ikke for meg at jeg har guts nok til å sette igang fordi jeg likevel ser så mørkt på ting liksom..

Jeg trente en periode tidligere, da trimmet jeg minst 30 min hver dag, løp og jogget gjorde jeg også. Men det var før jeg "møtte veggen", og jeg har dessuten blitt bare mer og mer redd for å ferdes alene..

[Gjest Jente31]

Nei, jeg skjønte og ser at du er mer deprimert. Men den hudløse sårheten for alle andre, og skrekken for å såre noen ser bedre ut. Så da er det noe som har gått riktig vei for deg også.

Hører du fortsatt fra eksen eller er det rolig fra ham nå?

Ok:-)

Det er opp og ned med eksen..

[Gjest surikatt]

Tusen takk for svar.

Kan jeg spørre hva du trener, hvor mye og hvor ofte? Kan det være at trening vil gjøre susen? Men hva når man ikke har energi til det.. og formen er elendig.. hvordan klarer du det?

Ser ikke for meg at jeg har guts nok til å sette igang fordi jeg likevel ser så mørkt på ting liksom..

Jeg trente en periode tidligere, da trimmet jeg minst 30 min hver dag, løp og jogget gjorde jeg også. Men det var før jeg "møtte veggen", og jeg har dessuten blitt bare mer og mer redd for å ferdes alene..

Jeg trener styrke, spinning, jogger og går turer.

Hvordan man får styke til å gjøre det? Man må bare ta seg selv i nakkeskinnet og start. Jeg får mer overskudd av å trene.

[Gjest owje]

For meg pleier det å hjelpe å dra vekk i fra presset jeg har rundt meg til tider. Får satt ting i et litt annet perpektiv liksom.

Det er viktig å sette inn tiltak før du blir så depremert at du blir liggende. Når du enda greier å gå, så gå turer ut, benytt sola, snakk med mennesker selv om du ikke har lyst.

Tror du kan gjøre stikk motsatt av det du har lyst til egentlig. Har du ikke lyst til å gå i butikken, så gå i butikken likevel f.eks.

[Gjest hitmaker]

Virkinngen kommer vel etterhvert, tenker jeg. Sist jeg økte, tok det ca en mnd.

Det merkes iallefal at jeg har økt, for de forbigående bivirkningene fra også sist gang, er der allerede...

Det er nesten ingenting som gleder meg lenger, alt er et tiltak å gjøre - også det som før har gledet meg. Jeg prøver, men beina er vanskelig å bære. Jeg merker at jeg har mindre og mindre guts til å stå på mht den prosessen jeg er i også. Aller helst vil jeg bare være for meg selv, men det har jeg ingen mulighet til.

Jeg blir mer og mer likegyldig til alt..

Men var det sånn du opplevde nedturene dine i den prosessen du var i? Er det som skjer her normalt i en slik prosess? Eller er jeg i ferd med å bli, ja.. syk?

Tusen hjertelig takk for svar :-)

Det er vanskelig for meg å svare på om du begynner å bli syk eller om dette er naturlig utmattethet pga alt du har gått gjennom. Grunnen til at det er vanskelig for meg, er at du har bipolar2 og det vet jeg ikke så veldig mye om.

Men generelt vil jeg si at å få slike reaksjoner etter det du har vært gjennom ikke er uvanlig. Det skjedde med meg og. Kroppen ble ekstremt tung, alt var tungt, alt var et ork, det var ikke mening i noe, osv. Men nå har jeg ikke bipolar diagnosen og jeg kom meg alltid til igjen etter hvert.

Det virker som du trenger et pusterom nå hvor du rett og slett kan ta pause. Hva med å si fra deg møter angående dette i et tidsrom på feks to uker, si at du trenger en pause fordi du er sliten feks? Det kan jo bli for mye for alle og enhver. Kanskje du trenger å fokusere på noe mer positivt nå. Med det mener jeg at du kanskje skal la deg selv få lov til å slappe av nå og prøve å skaffe deg litt ro. Feks bare ligge og slappe av, høre beroligende musikk, se tv..rett og slett bruke tid på å gjøre lite eller ingenting og hvile deg ut..

Men hva som er det rette for deg er vanskelig for meg å si nå. Hva med å oppsøke legen?

[Gjest J31:o)]

Det er vanskelig for meg å svare på om du begynner å bli syk eller om dette er naturlig utmattethet pga alt du har gått gjennom. Grunnen til at det er vanskelig for meg, er at du har bipolar2 og det vet jeg ikke så veldig mye om.

Men generelt vil jeg si at å få slike reaksjoner etter det du har vært gjennom ikke er uvanlig. Det skjedde med meg og. Kroppen ble ekstremt tung, alt var tungt, alt var et ork, det var ikke mening i noe, osv. Men nå har jeg ikke bipolar diagnosen og jeg kom meg alltid til igjen etter hvert.

Det virker som du trenger et pusterom nå hvor du rett og slett kan ta pause. Hva med å si fra deg møter angående dette i et tidsrom på feks to uker, si at du trenger en pause fordi du er sliten feks? Det kan jo bli for mye for alle og enhver. Kanskje du trenger å fokusere på noe mer positivt nå. Med det mener jeg at du kanskje skal la deg selv få lov til å slappe av nå og prøve å skaffe deg litt ro. Feks bare ligge og slappe av, høre beroligende musikk, se tv..rett og slett bruke tid på å gjøre lite eller ingenting og hvile deg ut..

Men hva som er det rette for deg er vanskelig for meg å si nå. Hva med å oppsøke legen?

Hei igjen, hitmaker ;o)

Jeg vet ikke hva jeg har å vinne på ved å oppsøke fastlegen nå. Jeg har økt dosen på AD, og vet at virkningen vil komme etter hvert. Og de få timene jeg er på jobb, må jeg ha for min egen del. Selv om det er vanskelig fordi jeg er så "tom" innvendig og ikke vet hva jeg skal si, så er det bra for meg å komme dit.Jeg har mer å vinne enn å tape.

Dessuten er det nå bare to uker til jeg skal til Levanger igjen, så det går bra. Men jeg skal følge ditt råd så godt det lar seg gjøre, og hvile. (Men jeg er jo så enormt rastløs også...).

Tusen takk for gode råd og stor forståelse -det hjelper faktisk veldig godt ;o)

[Gjest J31:o)]

For meg pleier det å hjelpe å dra vekk i fra presset jeg har rundt meg til tider. Får satt ting i et litt annet perpektiv liksom.

Det er viktig å sette inn tiltak før du blir så depremert at du blir liggende. Når du enda greier å gå, så gå turer ut, benytt sola, snakk med mennesker selv om du ikke har lyst.

Tror du kan gjøre stikk motsatt av det du har lyst til egentlig. Har du ikke lyst til å gå i butikken, så gå i butikken likevel f.eks.

Hei Owje ;o)

Tusen takk for gode tips.

Jeg skal prøve å hvile meg litt nå, samtidig som jeg også skal prøve å fokusere på positive ting.

[Gjest J31:o)]

Jeg trener styrke, spinning, jogger og går turer.

Hvordan man får styke til å gjøre det? Man må bare ta seg selv i nakkeskinnet og start. Jeg får mer overskudd av å trene.

Ok..

Jeg har satt meg et mål iallefall.

Når skolen begynner så skal livsstilen snu.

Da skal ungene og jeg gå tur hver dag, minst en halv time. Og vi skal allerede nå kaste alt av usunn mat utav huset.

Ungene var veldig positive til dette tiltaket ;o)

Frem til da skal jeg hvile meg ut så godt det lar seg gjøre, og vi skal prøve å gjøre hyggelige ting, feks har vi dag to billetter til tusenfryd, og vi skal ta et par dager på campingvogna til mine foreldre.

Tusen takk for svar ;o)

[Gjest hitmaker]

Hei igjen, hitmaker ;o)

Jeg vet ikke hva jeg har å vinne på ved å oppsøke fastlegen nå. Jeg har økt dosen på AD, og vet at virkningen vil komme etter hvert. Og de få timene jeg er på jobb, må jeg ha for min egen del. Selv om det er vanskelig fordi jeg er så "tom" innvendig og ikke vet hva jeg skal si, så er det bra for meg å komme dit.Jeg har mer å vinne enn å tape.

Dessuten er det nå bare to uker til jeg skal til Levanger igjen, så det går bra. Men jeg skal følge ditt råd så godt det lar seg gjøre, og hvile. (Men jeg er jo så enormt rastløs også...).

Tusen takk for gode råd og stor forståelse -det hjelper faktisk veldig godt ;o)

Da kan du vel egentlig si at du har reddet deg gjennom denne sommeren da?

Skjønner at du helst ikke vil ta ut noen sykedager, og da kan det vel være lurt å fordele kreftene dine litt. Hvis du føler deg tom, rastløs og sliten så kan det være en reaksjon på for mye press siste tiden samt at du har veldig mye å bearbeide. Derfor er det så bra at terapeuten din er tilbake om bare to uker.

Ofte kan en føle seg tom, rastløs og sliten av å ikke helt vite hva som foregår inne i en der og da, eller det kan være for mange tanker som surrer rundt uten at en får bearbeidet det. Tipper at det er mange som har lignende symptomer som deg nå i sommer fordi behandlingsapparatet har vært borte. Da blir det bra å komme seg gjennom sommeren og få startet i behandling igjen.

Synes du skal se frem til det og fortsette å kjenne på hva du nå har lyst å gjøre for å fylle opp med plussfaktorer (slik at det ikke bare blir ting som trekker deg ned). Tenk over hvilke interesser du har eller hva som vil gjøre deg godt nå. Nok hvile er i allefall alfa omega i en slik situasjon og nok næringsrik mat. Evt som jeg nevnte en liten dose frisk luft og dagslys hver dag. Men ikke tving deg, gjør det til noe lystbetont.

Så håper vi at doseøkningen vil hjelpe deg litt frem til psykologen er tilbake og at du får litt ro opp i alt dette. Om du er rastløs så hva med å gå en tur, for deretter legge deg nedpå å høre på beroligende musikk..ta ut energi og hvil deg etterpå, få til en balanse i systemet.

Lykke til videre.

[Gjest J31:o)]

Da kan du vel egentlig si at du har reddet deg gjennom denne sommeren da?

Skjønner at du helst ikke vil ta ut noen sykedager, og da kan det vel være lurt å fordele kreftene dine litt. Hvis du føler deg tom, rastløs og sliten så kan det være en reaksjon på for mye press siste tiden samt at du har veldig mye å bearbeide. Derfor er det så bra at terapeuten din er tilbake om bare to uker.

Ofte kan en føle seg tom, rastløs og sliten av å ikke helt vite hva som foregår inne i en der og da, eller det kan være for mange tanker som surrer rundt uten at en får bearbeidet det. Tipper at det er mange som har lignende symptomer som deg nå i sommer fordi behandlingsapparatet har vært borte. Da blir det bra å komme seg gjennom sommeren og få startet i behandling igjen.

Synes du skal se frem til det og fortsette å kjenne på hva du nå har lyst å gjøre for å fylle opp med plussfaktorer (slik at det ikke bare blir ting som trekker deg ned). Tenk over hvilke interesser du har eller hva som vil gjøre deg godt nå. Nok hvile er i allefall alfa omega i en slik situasjon og nok næringsrik mat. Evt som jeg nevnte en liten dose frisk luft og dagslys hver dag. Men ikke tving deg, gjør det til noe lystbetont.

Så håper vi at doseøkningen vil hjelpe deg litt frem til psykologen er tilbake og at du får litt ro opp i alt dette. Om du er rastløs så hva med å gå en tur, for deretter legge deg nedpå å høre på beroligende musikk..ta ut energi og hvil deg etterpå, få til en balanse i systemet.

Lykke til videre.

Tusen takk for mange gode forslag, hitmaker.

;o)