Fibromyalgi

[Gjest Sliten,stiv og støl]

Har en liten diskusjon i huset.....Hva er symptomene på Fibromyalgi?

[GoodTimes]

Man blir trøtt av lite, sover dårlig, husker dårlig, er ofte svimmel, dunker borti dørkarmer og slår seg på alt mulig. Man blir kjempestøl av slikt man ikke ble kjempestøl av før. Man får fort stølhetssmerter når man går, særlig på asfalt og i oppoverbakker.

Man har iblant eller ofte sterke, kløende, sviende, verkende influensaliknende smerter også mens man ligger eller sitter helt stille.

osv osv.

Dette er da skikkelig fibromyalgi.

Det hjelper å trene, forsiktig, med apparater på helstestudio. Det hjelper og gå tur i terrenget.

Det hjelper å tenke på andre ting.

Det hjelper og få noe å sove på, og av og til noe smertestillende.

Alle har "sin" fibromyalgi. F. er bare en sekkebetegnelse på kronisk smertesyndrom, og ingen har lik grunn til at de er blitt sånn. Noen blir sånn etter langvarig virusinfeksjon, noen blir sånn etter år med sjuke barn, noen blir sånn fordi de er "flinke jenter" altfor lenge, noen blir sånn etter år med store psykiske belastninger.

De fleste er overfølsomme for været. For min del har det vært en drittsommer, med mye pollenallergi og voldsomme værskiftninger.

Jadda.

[Gjest Shira :o)]

Man blir trøtt av lite, sover dårlig, husker dårlig, er ofte svimmel, dunker borti dørkarmer og slår seg på alt mulig. Man blir kjempestøl av slikt man ikke ble kjempestøl av før. Man får fort stølhetssmerter når man går, særlig på asfalt og i oppoverbakker.

Man har iblant eller ofte sterke, kløende, sviende, verkende influensaliknende smerter også mens man ligger eller sitter helt stille.

osv osv.

Dette er da skikkelig fibromyalgi.

Det hjelper å trene, forsiktig, med apparater på helstestudio. Det hjelper og gå tur i terrenget.

Det hjelper å tenke på andre ting.

Det hjelper og få noe å sove på, og av og til noe smertestillende.

Alle har "sin" fibromyalgi. F. er bare en sekkebetegnelse på kronisk smertesyndrom, og ingen har lik grunn til at de er blitt sånn. Noen blir sånn etter langvarig virusinfeksjon, noen blir sånn etter år med sjuke barn, noen blir sånn fordi de er "flinke jenter" altfor lenge, noen blir sånn etter år med store psykiske belastninger.

De fleste er overfølsomme for været. For min del har det vært en drittsommer, med mye pollenallergi og voldsomme værskiftninger.

Jadda.

Har du diagnosen? Hvordan gikk du frem for å få den? Jeg kan nikke ja til alle symptomer du beskriver. Har enda ikke orket og ta tak i dette, da jeg har diverse andre organ i kroppen som absolutt ikke samarbeider.

Men nå må jeg snart få gjort noe, for smertene er blitt for intense, jeg funger rett og slett for dårlig.

Forresten, kan dette komme av flere års kronisk sykdom, med hardkjør på kroppen med behandlinger, operasjoner, mye frustrasjon og mserter?

[GoodTimes]

[quote name=Shira )' timestamp='1218365260' post='3931470]

Har du diagnosen? Hvordan gikk du frem for å få den? Jeg kan nikke ja til alle symptomer du beskriver. Har enda ikke orket og ta tak i dette, da jeg har diverse andre organ i kroppen som absolutt ikke samarbeider.

Men nå må jeg snart få gjort noe, for smertene er blitt for intense, jeg funger rett og slett for dårlig.

Forresten, kan dette komme av flere års kronisk sykdom, med hardkjør på kroppen med behandlinger, operasjoner, mye frustrasjon og mserter?

Helt opplagt, Shira. Sånn som du har slitt, men likevel prøvd å holde humøret oppe og være der for dine, ville det ikke være rart om du hadde fått muskelsmerte-syndrom (som noen også kaller det).

Jeg har hatt tendenser til det nesten hele mitt liv, med mye mageplager og dårlig immunforsvar, men det slo ut først for alvor da jeg samtidig hadde gamle og syke foreldre samtidig med at en av ungene fikk astmadiagnose og var mye hjemme - alt mens jeg var i full jobb.

Det er en nesten helt ny bok om lidelsen av en svensk, kvinnelig lege som har tatt doktorgraden på dette. Man kan bestille den gjennom Norges Fibromyalgiforbund, og den er det mye vett i og mye realisme. (Sitter i feil hus i dag og har ikke tittel og forfatternavn her, desverre!)

[GoodTimes]

[quote name=Shira )' timestamp='1218365260' post='3931470]

Har du diagnosen? Hvordan gikk du frem for å få den? Jeg kan nikke ja til alle symptomer du beskriver. Har enda ikke orket og ta tak i dette, da jeg har diverse andre organ i kroppen som absolutt ikke samarbeider.

Men nå må jeg snart få gjort noe, for smertene er blitt for intense, jeg funger rett og slett for dårlig.

Forresten, kan dette komme av flere års kronisk sykdom, med hardkjør på kroppen med behandlinger, operasjoner, mye frustrasjon og mserter?

Umm, glemte hvordan jeg gikk fram for å få diagnosen: jeg var så heldig at jeg hadde en kvinnelig lege den gangen (20 år siden snart) som hadde mye peiling på slikt. Hun kalte det riktignok fibrositt, et navn de siden har gått bort fra.

Jeg fortalte om all verkingen over hele kroppen, hun kjente fra før til den dårlige magen min, jeg hadde nakkesmerter og stiv rygg fra år tilbake, så hun var ikke i tvil. - Du har for mye å tenke på, sa hun. Så fikk jeg diagnosen, og var sykemeldt først i seks måneder og så på attføring såkalt, i evigheter. Først da jeg fikk ordnet meg hjemmekontor (jeg har et yrke der det går fint) og kunne regulere hvile og stress i mer passende doser (ligger alltid litt på dagen) og gjør strekk-og tøy-øvelser sikkert fire ganger daglig - altså, først da ble det mer levelig for meg.

Men jeg stivner og får smerter straks noe skjer i familien ... sånn er det bare. Og må planlegge byturer nøye for ikke å måtte gå for langt av gangen. Jeg er fin når jeg er veldig glad, og kan danse og le. Ha ha, det er jo ikke alltid lett å være i slike situasjoner! Nei, spøk til side: man blir verre av å ha det fælt og bedre av og klare å ha det fint.

Dumt, men sant.

[Gjest Shira :o)]

Helt opplagt, Shira. Sånn som du har slitt, men likevel prøvd å holde humøret oppe og være der for dine, ville det ikke være rart om du hadde fått muskelsmerte-syndrom (som noen også kaller det).

Jeg har hatt tendenser til det nesten hele mitt liv, med mye mageplager og dårlig immunforsvar, men det slo ut først for alvor da jeg samtidig hadde gamle og syke foreldre samtidig med at en av ungene fikk astmadiagnose og var mye hjemme - alt mens jeg var i full jobb.

Det er en nesten helt ny bok om lidelsen av en svensk, kvinnelig lege som har tatt doktorgraden på dette. Man kan bestille den gjennom Norges Fibromyalgiforbund, og den er det mye vett i og mye realisme. (Sitter i feil hus i dag og har ikke tittel og forfatternavn her, desverre!)

Takk for tips om bok, jeg kan kikke på sidene til foreningen.

Jeg har også egentlig hatt tendenser hele livet. Ungdomstid med mye smerter i ledd -ingen diagnose, dårlig immunforsvar siden jeg var baby.

Jeg tror jeg snart skal ta steget og be om utredning jeg, i allefall ta opp temaet med fastlegen min. Må bare få fikset opp i en trøblete urinleder først, den vil visstnok ikke gi seg selv om den er operert og styrt med.

[Gjest Shira :o)]

Umm, glemte hvordan jeg gikk fram for å få diagnosen: jeg var så heldig at jeg hadde en kvinnelig lege den gangen (20 år siden snart) som hadde mye peiling på slikt. Hun kalte det riktignok fibrositt, et navn de siden har gått bort fra.

Jeg fortalte om all verkingen over hele kroppen, hun kjente fra før til den dårlige magen min, jeg hadde nakkesmerter og stiv rygg fra år tilbake, så hun var ikke i tvil. - Du har for mye å tenke på, sa hun. Så fikk jeg diagnosen, og var sykemeldt først i seks måneder og så på attføring såkalt, i evigheter. Først da jeg fikk ordnet meg hjemmekontor (jeg har et yrke der det går fint) og kunne regulere hvile og stress i mer passende doser (ligger alltid litt på dagen) og gjør strekk-og tøy-øvelser sikkert fire ganger daglig - altså, først da ble det mer levelig for meg.

Men jeg stivner og får smerter straks noe skjer i familien ... sånn er det bare. Og må planlegge byturer nøye for ikke å måtte gå for langt av gangen. Jeg er fin når jeg er veldig glad, og kan danse og le. Ha ha, det er jo ikke alltid lett å være i slike situasjoner! Nei, spøk til side: man blir verre av å ha det fælt og bedre av og klare å ha det fint.

Dumt, men sant.

Her kjenner jeg meg også mye igjen!

Takk for at fortalte hvordan det forløper hos deg.

Jeg tar allerede mye strekke og tøye-øvelser. Har en fantastisk fysioterapeut, og hun har nevnt fibro, og behandler meg også endel etter den diagnosen.

[Gjest Sliten,stiv og støl]

Man blir trøtt av lite, sover dårlig, husker dårlig, er ofte svimmel, dunker borti dørkarmer og slår seg på alt mulig. Man blir kjempestøl av slikt man ikke ble kjempestøl av før. Man får fort stølhetssmerter når man går, særlig på asfalt og i oppoverbakker.

Man har iblant eller ofte sterke, kløende, sviende, verkende influensaliknende smerter også mens man ligger eller sitter helt stille.

osv osv.

Dette er da skikkelig fibromyalgi.

Det hjelper å trene, forsiktig, med apparater på helstestudio. Det hjelper og gå tur i terrenget.

Det hjelper å tenke på andre ting.

Det hjelper og få noe å sove på, og av og til noe smertestillende.

Alle har "sin" fibromyalgi. F. er bare en sekkebetegnelse på kronisk smertesyndrom, og ingen har lik grunn til at de er blitt sånn. Noen blir sånn etter langvarig virusinfeksjon, noen blir sånn etter år med sjuke barn, noen blir sånn fordi de er "flinke jenter" altfor lenge, noen blir sånn etter år med store psykiske belastninger.

De fleste er overfølsomme for været. For min del har det vært en drittsommer, med mye pollenallergi og voldsomme værskiftninger.

Jadda.

Tusen takk for grundig svar:). Det var nesten "skummelt" og lese det, nesten som å lese om meg selv.

Har nok vært den "snille" piken og opplevd mange traumer som jeg ikke kan komme innpå her.

Og dagene går med til verk i koppen, influensa symtomer, hodepine, konsentrasjonsproblemer, ekstremt vond rygg, indre frost osv.osv. Og så jobb da....Jeg har ikke fått noen diagnose enda, men skal til legen i morgen. Har hatt det slik a 10 år.

Får ta det med humør. Ha en fortsatt fin sommer:)

[Gjest Sliten,stiv og støl]

Man blir trøtt av lite, sover dårlig, husker dårlig, er ofte svimmel, dunker borti dørkarmer og slår seg på alt mulig. Man blir kjempestøl av slikt man ikke ble kjempestøl av før. Man får fort stølhetssmerter når man går, særlig på asfalt og i oppoverbakker.

Man har iblant eller ofte sterke, kløende, sviende, verkende influensaliknende smerter også mens man ligger eller sitter helt stille.

osv osv.

Dette er da skikkelig fibromyalgi.

Det hjelper å trene, forsiktig, med apparater på helstestudio. Det hjelper og gå tur i terrenget.

Det hjelper å tenke på andre ting.

Det hjelper og få noe å sove på, og av og til noe smertestillende.

Alle har "sin" fibromyalgi. F. er bare en sekkebetegnelse på kronisk smertesyndrom, og ingen har lik grunn til at de er blitt sånn. Noen blir sånn etter langvarig virusinfeksjon, noen blir sånn etter år med sjuke barn, noen blir sånn fordi de er "flinke jenter" altfor lenge, noen blir sånn etter år med store psykiske belastninger.

De fleste er overfølsomme for været. For min del har det vært en drittsommer, med mye pollenallergi og voldsomme værskiftninger.

Jadda.

Et lite ekstra spærsmål. Kan man se fibromyalgi på f.eks.MR og blodprøver?

[Bookworm]

Et lite ekstra spærsmål. Kan man se fibromyalgi på f.eks.MR og blodprøver?

Nei, ingen prøver eller undersøkelser som viser FM.

Det er kun for å utelukke andre sykdommer, til man står igjen med FM til slutt...

[Gjest Sliten,stiv og støl]

Nei, ingen prøver eller undersøkelser som viser FM.

Det er kun for å utelukke andre sykdommer, til man står igjen med FM til slutt...

Takk,da ble jeg litt klokere:)