Depresjon/angst og uføretrygd

[Gjest fortvilet og sliten]

Jeg lurer på om vi med disse diagnosene står helt uten muligheter til å få uføretrygd.

Jeg er rundt 50 år, har de siste 10-15 år vært sykmeldt i kortere og lengere tider pga depresjon, angst, sosial angst. Har vært omplassert flere ganger, har gått på rehabiliterng,søkte uføretrygd 50% men trakk søknaden fordi jeg ikke følte meg psykisk sterk nok til å møte trygdeleger, reise alene til Oslo, møte en knallhard saksbehandler lokalt som mente jeg heller burde søke om sosialhelp fordi jeg ikke hadde noen rettigheter fra trygden, osv. Det ble tryggere å gå tilbake til jobben men etter et år måtte jeg igjen omplasseres fordi jobben er for tung for meg.

Nå er jeg nylig ferdig med siste omplassering som gjorde meg syk, min behandler mener det fungerer dårlig for meg pga min sosiale angst. Skal tilbake til en jobb jeg vet jeg ikke takler på lengere sikt.

Jeg blir helt tappet for energi av dette og ønsker bare å kunne senke skuldrene og slippe å tenke på jobb og ha dårlig samvittighet ovenfor kolleger fordi jeg ikke klarer å innfri forventningene. Min arbeidsgiver har virkelig vært positiv til alle mine behov og ønsker å beholde meg, men jeg vet at jeg blir syk etter en tid.

Yrkesrettet attføring ser jeg som helt uaktuelt fordi jeg har problemer med å konsentrere meg og lære nye ting. Jeg har også funksjonshemmet barn som jeg er alene med og som jeg ikke kan reise med til dit jeg eventuelt må reise for å bli omskolert. Dette pga alle tiltakene som må være rundt mitt barn.

Alt i alt og kort fortalt føler jeg meg helt utbrent, jeg tappes for energi bare ved tanken på jobben, jeg sover dårlig og grubler på hvordan jeg skal løse dette. Jeg kan ikke bare si opp jobben fordi jeg har et forsørgeransvar alene og er avhengig av fast inntekt.

Så hva kan jeg gjøre?

[muskath]

Nå er ikke jeg den som vet mest om trygdespørsmål, men jeg tror at alle må innom attføring før man kan søke eller iallfall få innvilget uføretrygd. Jeg forstår ikke hvorfor ikke fastlegen din kan hjelpe deg her.

Selv er jeg uføretrygdet med noe av samme diagnosene. Jeg vet det er knallhardt. Jeg måtte møte en utrolig arrogant og lite imøtekommende trygdelege, men det var bare å stå på. Det var fastlegen som var min trøst og hjelp i den tiden. Jeg måtte innom attføring. Husker at fastlegen sa det ikke var noen vits i å søke før man hadde vært innom det. Mitt råd er å bite tennene sammen og stå på og søke hjelp hos fastlegen din.

[Gjest fortvilet og sliten]

Nå er ikke jeg den som vet mest om trygdespørsmål, men jeg tror at alle må innom attføring før man kan søke eller iallfall få innvilget uføretrygd. Jeg forstår ikke hvorfor ikke fastlegen din kan hjelpe deg her.

Selv er jeg uføretrygdet med noe av samme diagnosene. Jeg vet det er knallhardt. Jeg måtte møte en utrolig arrogant og lite imøtekommende trygdelege, men det var bare å stå på. Det var fastlegen som var min trøst og hjelp i den tiden. Jeg måtte innom attføring. Husker at fastlegen sa det ikke var noen vits i å søke før man hadde vært innom det. Mitt råd er å bite tennene sammen og stå på og søke hjelp hos fastlegen din.

Takk for svar. Hva innebærer det å være på attføring?

[muskath]

Takk for svar. Hva innebærer det å være på attføring?

Da må du antakelig lage en plan sammen med saksbehandler i Nav. Du må da finne ut hva slags jobb du kan tenke deg at du kan makte i fremtiden og legge planer ut fra det. Jeg gikk bl.a. på et kurs. Men det kan jo være at du ikke greier å gjennomføre det dere planlegger. Da kan det jo hende at saksbehandleren foreslår at du skal søke uføretrygd?

Du får omtrent samme beløpet på attføring som når du er på rehabiliteringspenger. Det tror jeg iallfall. Jeg husker ikke helt hvordan jeg gikk fram, tror jeg søkte meg over til attføring gjennom Nav.

[Gjest meg ga de opp for lengst:/]

Nå er ikke jeg den som vet mest om trygdespørsmål, men jeg tror at alle må innom attføring før man kan søke eller iallfall få innvilget uføretrygd. Jeg forstår ikke hvorfor ikke fastlegen din kan hjelpe deg her.

Selv er jeg uføretrygdet med noe av samme diagnosene. Jeg vet det er knallhardt. Jeg måtte møte en utrolig arrogant og lite imøtekommende trygdelege, men det var bare å stå på. Det var fastlegen som var min trøst og hjelp i den tiden. Jeg måtte innom attføring. Husker at fastlegen sa det ikke var noen vits i å søke før man hadde vært innom det. Mitt råd er å bite tennene sammen og stå på og søke hjelp hos fastlegen din.

jeg gikk fra rehabilitering til uføretrygd.er 25 nå,og var syk fra jeg var 11.(ptsd i hovedsak,med blackouts,deprssjoner,angst,skader etter selvmordsforsøk etc)

altså ikke via attføring

[Gjest fortvilet og sliten]

Da må du antakelig lage en plan sammen med saksbehandler i Nav. Du må da finne ut hva slags jobb du kan tenke deg at du kan makte i fremtiden og legge planer ut fra det. Jeg gikk bl.a. på et kurs. Men det kan jo være at du ikke greier å gjennomføre det dere planlegger. Da kan det jo hende at saksbehandleren foreslår at du skal søke uføretrygd?

Du får omtrent samme beløpet på attføring som når du er på rehabiliteringspenger. Det tror jeg iallfall. Jeg husker ikke helt hvordan jeg gikk fram, tror jeg søkte meg over til attføring gjennom Nav.

OK - takk igjen for svaret! Tenker jeg starter med en liten diskusjon med min fastlege og behandler på VPP.