For en fase jeg er i

[Gjest gimli_the_axeman]

Ja, man skal gjennom mange faser her i livet. En slik fase er jeg nå i, 28 år gammel. Er blitt ganske rolig og liker ha det rolig og fredelig rundt meg. Ikke verst for en som hadde aggresjonsproblemer tidligere.

Nå er jeg ingen festbrems, men føler mer og mer at jeg ikke trives med å drikke hele tiden eller dr på byen hver eneste helg. Selvfølgelig er jeg med på fest, men ikke hver uke. Det er lenge siden jeg har hatt lyst til å gå på byen også. De kompisene jeg har skal første drikke hjemme og så på byen. Svir av masse penger for å komme seg inn på et utested. Merker mer og mer at jeg har vokst fra de. Og det er ikke så gøy akkurat. Men jeg ser ikke meningen med å drikke seg sørpe full hver enesten helg når man faktisk kan sitte på en utendørskafè og bare prate og kose seg. Føler at jeg har mista en del venner også.

Nå føler jeg meg litt alene, selv om jeg er hos familien akkurat nå. Ser på film og prøver å få tankene bort. Vet at jeg ikke er deprimert, kanskje heller frustrert.

[Jølsen]

Slik er det å bli eldre. Tror det er sånn for alle, men når man får orden på saker og ting og kommer i rutiner i livet, tenker man mindre på slikt. Dessuten blir jo de andre eldre de også, før eller senere.

[Gjest gimli_the_axeman]

Slik er det å bli eldre. Tror det er sånn for alle, men når man får orden på saker og ting og kommer i rutiner i livet, tenker man mindre på slikt. Dessuten blir jo de andre eldre de også, før eller senere.

Ja, du har rett i det når jeg tenker etter. De av vennene mine som er i samme aldersgruppe som meg er av disse festegutta. Jeg er den mer rolige typen, klar til å slå meg ned og etablere/stifte familie.

[Jølsen]

Ja, du har rett i det når jeg tenker etter. De av vennene mine som er i samme aldersgruppe som meg er av disse festegutta. Jeg er den mer rolige typen, klar til å slå meg ned og etablere/stifte familie.

Det er jo normalt. De fleste kommer nok til å tenke som deg når tiden er inne for hver enkelt.

[Aliza1365380759]

Jeg er 23 år, og har vært ferdig med den "ut på byen for å være full"-fasen siden jeg var 19-20 år gammel. Ser lenger ned at du sier du er klar for å stifte familie, og så langt er ikke jeg kommet ennå, men jeg kan ikke huske sist jeg hadde noe behov for å gå på byen for å være full og svi av masse penger. Jeg synes det er mye hyggeligere å ta et par øl på et rolig sted hvor man kan snakke sammen, eller ta et glass vin hjemme og ha en hyggelig samtale med personer som faktisk betyr noe for meg. Det er ikke deg det er noe galt med, slik jeg ser det har du bare innsett at enkelte ting er viktigere enn andre, og at å være full ikke kommer særlig langt opp på lista

[Gjest En fin fase i livet!]

Jeg er 21, forlovet,et barn og skal bygge hus

Kunne ikke ønske å værre noe annet sted i livet

[Gjest sjøstjerna]

Heldig er hun som fanger deg nå.

[Gjest 30-åring i motsatt ende]

Jeg er litt i andre enden. Alle vennene mine er gifte/samboende og har eller skal ha barn. Jeg er fremdeles single og vil gjerne gå ut mer, ikke for å drikke meg full, men for å danse og ha det gøy. Frustrerende det også. Sånn er det i denne alderen. Folk man har kjent "alltid" blir enten kjedelige eller slitsomme fordi man selv er på et annet stadium i livet.

Jeg har prøvd å komme i kontakt med andre på mitt "nivå", selv om det ikke er så mange på min alder som ikke er gifte eller har barn når man bor på bygda. Prøv å oppsøk andre miljø eller foreslå en rolig aktivitet du tror du kan få med de andre på en helg. Hvis du ymter frampå om at du ikke gidder festlivet i lengden kan det godt være andre som henger seg på. Noen fortsetter å feste av gammel vane selv om de egentlig er lei.