På flyttefot?

[Gjest D*lilith]

Du er forelsket men kjæresten bor veldig langt unna,hadde du da flyttet selv hvor det var i landet,eller måtte h*n ha flyttet til deg?

[Gjest mandolina]

Det kommer an på hvilke jobbmuligheter, og bomuligheter det er på hans sted, eller om han ville ha større sjanse for jobb og bolig, her hvor jeg bor.

Dessuten ville jeg ikke trives i Kirkenes, så geografisk beliggenhet, har også en del å si.

Hilsen

[tonie]

Han måtte flyttet på seg. Jeg er der jeg vil være og vil ikke være noen andre steder:)

[Babette]

Ingen av delene. Jeg ville ha ventet med å flytte sammen, sett forholdet an og gjort det beste ut av en tid på hver sin kant av landet. Med telefon, E-post og rimelige flybilletter kommer man langt. Dessuten er det godt å lengte.

Kjæresten min og jeg hadde det sånn i to år etter bare å ha vært sammen i to. Og det gikk helt fint. Jeg vil mye heller bo alene med jobb, enn sammen med noen uten jobb. Og dessverre er det ikke så mange jobber i min bransje. Det samme gjelder for så vidt for kjæresten.

For en sykepleier og en lærer er det nok langt enklere å få jobb på samme sted.

[Gjest Geir]

Ikkje faen, eg hadde ikkje flytta en meter om det så var sjølvaste Mor Teresa det var snakk om!

[Bookworm]

Han måtte flyttet på seg. Jeg er der jeg vil være og vil ikke være noen andre steder:)

Og hvis han ikke vil?

[Bookworm]

Det hadde kommet så helt an på omstendighetene - spesielt til familie og barn...og barnefaren (nå er vi gift da, og regner ikke med at det kommer til å endre seg...

Jeg hadde aldri flyttet fra barnet mitt, og tror nok aldri jeg hadde flyttet henne vekk fra faren hennes heller... Så nei, jeg hadde nok ikke flyttet til en kjæreste - men jeg kunne nok heller ikke krevet at han skulle flytte til meg...

[Jølsen]

Det er ikke et problem jeg trenger å ta stilling til, men hvis det hadde vært helt annerledes enn det er nå, og hvis det var en helt annen historie, så hadde jeg kanskje flyttet dersom stedet var ok. Hadde ikke flyttet til en småby, jeg er totalt avhengig av å ha trafikkbråk utenfor vinduet mitt. Jeg hadde heller ikke flyttet sammen med Gro Harlem Brundtland, men det er mest fordi jeg synes hun er stygg og har et dårlig forhold til økonomi.

[tonie]

Og hvis han ikke vil?

Jeg ville ikke satt meg selv i den situasjonen. Kunne aldri funnet på å gå videre med et forhold der ting tydet på at han ikke var flyttbar:)

[Bookworm]

Jeg ville ikke satt meg selv i den situasjonen. Kunne aldri funnet på å gå videre med et forhold der ting tydet på at han ikke var flyttbar:)

Men er det en selvfølge at det er mannen som må flytte?

Jeg bare lurer, siden det kan se ut som om du mener at det er mannen som skal flytte...

[Gjest ViViola]

Jeg flyttet, jeg, siden han hadde fast jobb og sterk tilknytning til sitt sted - mens jeg var mer som sommerfuglen på jobbfronten akkurat da.

Et lykkelig valg.

Om jeg skulle bli skilt fra han som er faren til mine barn, så ville jeg ikke ha flyttet vekk. Da måtte Mannen kommet til meg. Og hadde han hatt barn på sitt sted - vel, da hadde det ikke blitt noe forhold.

[Lillemus]

Siden jeg har barn kan jeg ikke flytte på lenge ennå. Dessverre bor min kjære 5 mil unna og nekter plent å flytte til byen, han er en landsens mann.

Så enn så lenge pendler jeg mellom mortilværelsen i byen og kjærestetilværelsen på landet. )

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg flyttet på landet for lenge siden, men dette er jo ikke lengre unna at jeg kunne dagpendlet til min nåværende jobb til jeg evt. fant noe annet da. Jeg hadde ikke flyttet til et sted så langt borte at jeg hadde vært nødt til å gå arbeidsledig nei.

[tonie]

Men er det en selvfølge at det er mannen som må flytte?

Jeg bare lurer, siden det kan se ut som om du mener at det er mannen som skal flytte...

Nå er ikke dette en aktuell problemstilling for meg, men hvis jeg hadde vært på mannejakt hadde jeg ikke involvert meg med menn som ikke bodde i nærheten eller som ikke kunne tenke seg å flytte hit. Det er ikke et mann/kvinnespørsmål, det er bare sånn det er. Jeg er der jeg vil være. Andre får ordne seg som det passer best for dem.