Jeg mistrives på jobb! Noen tanker?

[Gjest her sitter jeg og vil hjem...]

Her sitter jeg med en klump i magen.

Jeg jobber som vikar i en avd. med et par stykker som aldri har villet hatt meg her. Helt fra starten har spesielt hun ene bare snakket til meg når hun skal småglefse om noe. Ser på meg med snurpemunn og prater _aldri_ til meg for å konversere normal.

Jeg er yngst her, den neste på trinnet er ca 15 år eldre enn meg.

Hva har jeg gjort galt mot henne liksom? Ingenting. Hun oppfører seg som at min lønn blir dratt ut av hennes lønning. Jeg er fullstendig uvelkommen av en eller annen grunn. Har vært her i over et år og skal over i en annen jobb om 3 mnd.

Har noen gode råd? Kan ikke klage til sjefen i avd. for hun er omtrent besteveninne med hun sureste her.

Jeg har faktisk bare lyst hjem. Jeg gjør en god jobb her og mer så det faktisk. Men hvis jeg gjør en liten feil eller har gitt over papirer til en feil person fordi jeg ikke kjenner alle på avdelingene, da er hun sur i fjeset og ser ut som hun har svelgt en stein.

Noen tanker? Huff... følelsen i magen er ekkel.

[tonie]

Siden det bare er tre måneder igjen til du kommer deg vekk er det kanskje like greit å bruke alle kreftene på å holde motet oppe? Jeg hadde i alle fall ikke giddet å lage en sak av det hvis det var meg. Jeg ville heller sagt til meg selv at det er synd på den dama som er så sur og bitter. Hun føler seg sikkert forbigått og misforstått som har sånn trang til å gjøre livet surt for andre. Jeg ville snakket vennlig til henne og ikke latt meg erte opp.

Hold ut, nå er du snart fri. Hun skal bli der, stakkar;)

[pekkaline]

Jeg ville snakket med sjefen uansett om hun er venninnen hennes eller ei. Sjef er sjef. Du skal uansett slutte om tre mndr. Kanskje det er lurt å si ifra med tanke på neste som skal ansettes, gi det som grunn for samtalen. Fortell akkurat hvordan du har det på jobben din. Venninne med sjefen ja, det er ikke bare bare, hun hevder seg vel pga det kanskje.

[Lillemus]

Vær så blid som ei sol! Ønsk henne "Hei, god morgen, så koselig å se deg!" med et stooort smil om morgenen og smil hjertelig til henne når du ser henne utover dagen og ønsk henne en fortsatt trivelig dag når du går.

Jeg garanterer at hun vil bli totalt forvirret og usikker på hvor hun har deg! ;o)

[Gjest her sitter jeg og vil hjem...]

Jeg ville snakket med sjefen uansett om hun er venninnen hennes eller ei. Sjef er sjef. Du skal uansett slutte om tre mndr. Kanskje det er lurt å si ifra med tanke på neste som skal ansettes, gi det som grunn for samtalen. Fortell akkurat hvordan du har det på jobben din. Venninne med sjefen ja, det er ikke bare bare, hun hevder seg vel pga det kanskje.

Jeg prøvde så vidt å ymte frampå helt i starten. Da skulle alle inn til samtaler for å snakke om arb.miljøet osv. Da jeg sa det til sjefe, så svarte hun bare at "nei dette er bare en dame som liker å ha ting akkurat slik det skal være. Og er ryddig osv.. Du misforstår henne nok". Ikke rart hun sier slikt siden jeg hører hvordan megga smisker med sjefene. Snakker om hvor slanke de er og alt mulig.

Tror nok jeg går et hakk over sjefen min og snakker med sjefen hennes igjen. Skal advare han om at han i hvert fall aldri må sette "Fru. Megge" til å lære opp nye.

Takk for svar:)

[Gjest her sitter jeg og vil hjem...]

Vær så blid som ei sol! Ønsk henne "Hei, god morgen, så koselig å se deg!" med et stooort smil om morgenen og smil hjertelig til henne når du ser henne utover dagen og ønsk henne en fortsatt trivelig dag når du går.

Jeg garanterer at hun vil bli totalt forvirret og usikker på hvor hun har deg! ;o)

Faktisk har jeg prød det du skrev der. I starten var jeg vennlig og til og med sa at ungene hennes var pene etc... Og så prøvde jeg å snakke med henne - ha øyekontakt osv. Men siden hun aldri kom med noen respons og i 99% av tilfellene var nebbete, så orka jeg bare ikke mer. Jeg bare ser dumt på henne nå med samme utrykk som ho har i fjeset. Men jeg ønsker ikke å være slik. Det er ikke meg.

Takk for positivt svar

[frk.s]

Jeg ville snakket med sjefen uansett om hun er venninnen hennes eller ei. Sjef er sjef. Du skal uansett slutte om tre mndr. Kanskje det er lurt å si ifra med tanke på neste som skal ansettes, gi det som grunn for samtalen. Fortell akkurat hvordan du har det på jobben din. Venninne med sjefen ja, det er ikke bare bare, hun hevder seg vel pga det kanskje.

njæææ... Usikker!

Om du skal si ifra, ville jeg fortalt de faktiske hendelsene uten å legge inn egne tanker/følelser. Ikke helt enkelt, men siden de er venninner blir det trolig enklere for sjefen å forholde seg til fakta, enn til dine følelser.

Selvom det er ubehagelig ville jeg ved nærmere ettertanke sagt ifra! God øvelse for fremtiden (noen litt utfordrende mennesker er det på de fleste arbeidsplasser) og ikke minst for selvfølelsen..

Men nå er jeg i øvehumør da..

Lykke til!

[Gjest her sitter jeg og vil hjem...]

Siden det bare er tre måneder igjen til du kommer deg vekk er det kanskje like greit å bruke alle kreftene på å holde motet oppe? Jeg hadde i alle fall ikke giddet å lage en sak av det hvis det var meg. Jeg ville heller sagt til meg selv at det er synd på den dama som er så sur og bitter. Hun føler seg sikkert forbigått og misforstått som har sånn trang til å gjøre livet surt for andre. Jeg ville snakket vennlig til henne og ikke latt meg erte opp.

Hold ut, nå er du snart fri. Hun skal bli der, stakkar;)

Takk for oppmuntringen! Dere er empatiske og kloke her inne på dol

[morsan]

Siden det bare er tre måneder igjen til du kommer deg vekk er det kanskje like greit å bruke alle kreftene på å holde motet oppe? Jeg hadde i alle fall ikke giddet å lage en sak av det hvis det var meg. Jeg ville heller sagt til meg selv at det er synd på den dama som er så sur og bitter. Hun føler seg sikkert forbigått og misforstått som har sånn trang til å gjøre livet surt for andre. Jeg ville snakket vennlig til henne og ikke latt meg erte opp.

Hold ut, nå er du snart fri. Hun skal bli der, stakkar;)

Et godt råd! Tiltredes!!

[Gjest mora2]

En slik kvinne var det der jeg også jobbet....

Ta igjen, svar med samme mynt! Det gjorde jeg, etter det var hun smørblid ;0)

Men altså, hun er sikkert bare sjalu på deg. Unge og pen...

Hev deg over det! Slike mennesker er ikke verdt irritasjonen.

Finn deg ikke i å bli tråkket på, du må ta igjen. Si fra.

[Speak]

Jeg synes faktisk du kan se dette direkte til henne. Om mulig uten at andre hører dette. Fortell henne at din arbeidsdag blir veldig tung ettersom du tar deg nær av hennes oppførsel. Spør om ho kanskje kan ta det litt forsiktig.

Prøv å ikke utbroder det noe nærmere. Ho vil sikkert gå i forsvarsposisjon, så om du ikke sier så veldig mye så er det enklere for henne. Og om du er heldig så tar ho det til etterretning.

En del mennesker er faktisk ikke klar over at de oppfører seg helt ræva mot andre.

[Jølsen]

En slik kvinne var det der jeg også jobbet....

Ta igjen, svar med samme mynt! Det gjorde jeg, etter det var hun smørblid ;0)

Men altså, hun er sikkert bare sjalu på deg. Unge og pen...

Hev deg over det! Slike mennesker er ikke verdt irritasjonen.

Finn deg ikke i å bli tråkket på, du må ta igjen. Si fra.

Helt enig med deg!