hvordan tolke oppførsel?

[Gjest Malltha]

Har hatt en venninne i mange år,som jeg har hatt en del kontakt med.

Nå er det faktisk over et år siden vi hadde kontakt.Har hatt litt kontakt via mail, og sms, men da er det stort sett jeg som har tatt initiativ.

Har også kommet med forslag om å møtes ,men får hele tiden hint om at det ikke passer.

Nå lurer jeg på om vedkommende sender ut signaler om at hun ikke er interessert i kontakt lenger.

Jeg vet ikke hvorfor, men er det da slik at jeg bør ta et hint?

Da mener jeg at jeg kanskje burde la være å ta kontakt selv også?

Jeg er ikke interessert i å ta kontakt med noen som ikke vil ha kontakt med meg.Vil ikke trenge meg på andre.

Jeg vet at hun har mye kontakt med andre, og at hun også har kuttet ut en del andre venner av ulike grunner.

Jeg lurer jo på hvorfor det er blitt slik, bør jeg spørre rett ut, eller bare ta hintet?Da kommer jo hele vennskapet til å bli borte,og kanskje er det det hun vil?Det er jo litt dumt ,men for meg er det bedre å vite om jeg er velkommen eller ikke, vil jo ikke bli holdt for narr.Jeg må jo bare konsentrere meg mere om de som faktisk er interessert og heller pleie de vennskapene.

Vi bor jo i samme by, og møtes/snakkes aldri lenger.

Hvis en venninne hele tiden sender ut signaler om at hun ikke har tid til å pleie et vennskap, bør jeg da bare la være å høre fra meg?

Hva ville andre ha gjort?

Jeg er jo åpen for det vennskapet ,men det blir jo vanskelig når det bare er meg som tar initiativ til kontakt.

[Gjest minnah]

Det er stort sett du som har tatt kontakt og foreslått ting som hun aldri sier ja til? Høres kanskje ut som vennskapet er i ferd med å gå i oppløsning ja. Men slikt skjer.

[Onsdag1365380628]

Jeg for min del har kuttet ut slike venner..det var i grunn med tungt hjerte da jeg ikke har så mange venner å miste.

Men jeg følte meg etterhvert litt "dum" når jeg stadig gjorde ting for å oppnå kontakt. Og ikke fikk respons.

Noen har mange venner og rekker ikke ta vare på alle, slik er det nok bare.

[Gjest Malltha]

Jeg for min del har kuttet ut slike venner..det var i grunn med tungt hjerte da jeg ikke har så mange venner å miste.

Men jeg følte meg etterhvert litt "dum" når jeg stadig gjorde ting for å oppnå kontakt. Og ikke fikk respons.

Noen har mange venner og rekker ikke ta vare på alle, slik er det nok bare.

Det er nok sant som du sier, tror jeg kommer til å slutte å ta kontakt, er vel like greit å se på vennskapet som avsluttet, det er som du sier , man føler seg litt dum.

Skulle det i senere tid komme for dagen igjen, hvorfor det ble som det ble, er det iallefall ikke jeg som har tatt initiativ til å avslutte vennskapet.

Det får da vedkommende stå til ansvar for.

For det er ikke sjelden jeg har opplevd at noen har kommet tilbake ette lang tid, og plutselig "trenger"en venninne igjen.

Da er for sent for meg.

[Gjest medan]

Du skiriver at det stort sett er du som tar kontakt.

På meg virker det som hun egentlig ikke er interessert i kontakt. Du har ikke krav på å vite hvorfor. Det er ikke lett å avise tidligere venner selv om man føler og tror at det er det som er riktig for en selv. Jeg synes derfor du skal slutte å ta kontakt med henne og heller se om hun tar kontakt igjen.

[Gjest Malltha]

Det er stort sett du som har tatt kontakt og foreslått ting som hun aldri sier ja til? Høres kanskje ut som vennskapet er i ferd med å gå i oppløsning ja. Men slikt skjer.

Slikt skjer ja stadig vekk, det er helt utrolig hvor velsignet enkelte er med venner, slik at de har muligheter for å sortere bort den ene etter den andre.Håper de er like velsignet bestandig, og at gode venner vosker på trær.

Jeg må bare si av erfaring, at jeg også har kuttet ut venner tidligere av forskjellige grunner.

Mange ganger har jeg angret i ettertid, men har følt at det nå er for sent å gjøre noe med det,fordi det tross alt var jeg som tok avgjørelsen.Men noen har jeg ikke angret på at jeg kuttet ut.

Man lærer etter hvert, har funnet ut at man aldri kan finne en venn som er perfekt uansett.

Alle har sine feil.

Tror det må være meget tungtveiene grunner for at jeg i dag skal kutte ut en venn, da må det være snakk om alvorlige svik .

Har funnet ut at jeg trenger de vennene jeg har, og at småting jeg irriterer meg over ikke skal være nok grunn til å avslutte et vennskap.

I dette tilfelle, føler jeg heldigvis ikke at det er jeg som har avsluttet.

[Gjest Malltha]

Du skiriver at det stort sett er du som tar kontakt.

På meg virker det som hun egentlig ikke er interessert i kontakt. Du har ikke krav på å vite hvorfor. Det er ikke lett å avise tidligere venner selv om man føler og tror at det er det som er riktig for en selv. Jeg synes derfor du skal slutte å ta kontakt med henne og heller se om hun tar kontakt igjen.

Takk for råd.

Da får vel jeg vel høre igjen senere at vi ikke er venner fordi jeg ikke har tatt kontakt.

Det er typisk at det blir brukt mot en, selv om hun vet hvem som valgte det.

Jeg kan godt vente å se ,men kan ikke stå klar om noen år igjen.

Hvis hun har kuttet meg ut, ser jeg på det som et nok svik til at jeg ikke er interessert senere.Det er meg.

[Gjest medan]

Takk for råd.

Da får vel jeg vel høre igjen senere at vi ikke er venner fordi jeg ikke har tatt kontakt.

Det er typisk at det blir brukt mot en, selv om hun vet hvem som valgte det.

Jeg kan godt vente å se ,men kan ikke stå klar om noen år igjen.

Hvis hun har kuttet meg ut, ser jeg på det som et nok svik til at jeg ikke er interessert senere.Det er meg.

Hva skal hun gjøre da?

Skal hun ta kontakt med deg selv om hun ikke er interessert slik at du ikke skal føle det som et svik? Er hun ikke interessert så er hun det ikke. Da er det kanskje du som må gå i deg selv å se hvordan du er som venn.

Kanskje hun har tatt kontakt med deg over lang tid for at du ikke skal bli såret og nå funnet ut at dette ikke går lenger? Bare spekulasjoner men det kan jo tenkes siden du vil høre andres tanker.

[Gjest Malltha]

Hva skal hun gjøre da?

Skal hun ta kontakt med deg selv om hun ikke er interessert slik at du ikke skal føle det som et svik? Er hun ikke interessert så er hun det ikke. Da er det kanskje du som må gå i deg selv å se hvordan du er som venn.

Kanskje hun har tatt kontakt med deg over lang tid for at du ikke skal bli såret og nå funnet ut at dette ikke går lenger? Bare spekulasjoner men det kan jo tenkes siden du vil høre andres tanker.

Nei, det er jo det verste som kan skje, at hun tar kontakt bare fordi jeg ikke skal bli såret.Det er akkurat det jeg vil unngå.

At hun av sine gunner vil kutte meg ut, godtar jeg.Har bare vært litt usikker på om det er slik at hun ikke er interessert.

Det er derfor jeg spør her inne, og andre tolker jo også at det er slik det virker.

Det er jo for å finne ut om jeg skal fortsette å ta kontakt eller om det blir for dumt.

Litt vanskelig å tolke, fordi hun tidligere har gitt uttrykk for at hun har satt pris på vennskapet .

Jeg skjønner jo ikke hvordan hun tenker og får vel heller aldri svar på det.Har tenkt å ikke gruble mer over det,men godta det faktum at hun ikke er interessert i å ha meg som venn lenger.

Det jeg mente med innlegget som du svarte på nå, var at jeg nå er såpass innstilt på at det er avsluttet,at jeg heller ikke er tilgjengelig senere som venn.

Det er ikke noe svik i seg selv at hun velger meg bort, men da blir det iallefall nok grunn til å ikke ha kontakt senere heller, for da er jeg forhåpentligvis ferdig med det.

Har nemlig opplevd at venner har angret og prøver å reparere og gjennoppta vennskapet ved en senere anledning.

Det blir feil for meg.

[Gjest minnah]

Slikt skjer ja stadig vekk, det er helt utrolig hvor velsignet enkelte er med venner, slik at de har muligheter for å sortere bort den ene etter den andre.Håper de er like velsignet bestandig, og at gode venner vosker på trær.

Jeg må bare si av erfaring, at jeg også har kuttet ut venner tidligere av forskjellige grunner.

Mange ganger har jeg angret i ettertid, men har følt at det nå er for sent å gjøre noe med det,fordi det tross alt var jeg som tok avgjørelsen.Men noen har jeg ikke angret på at jeg kuttet ut.

Man lærer etter hvert, har funnet ut at man aldri kan finne en venn som er perfekt uansett.

Alle har sine feil.

Tror det må være meget tungtveiene grunner for at jeg i dag skal kutte ut en venn, da må det være snakk om alvorlige svik .

Har funnet ut at jeg trenger de vennene jeg har, og at småting jeg irriterer meg over ikke skal være nok grunn til å avslutte et vennskap.

I dette tilfelle, føler jeg heldigvis ikke at det er jeg som har avsluttet.

Tar ikke lett på slikt jeg heller, men ser det kan leses slik ut fra innlegget mitt. Trist når gode venner forsvinner uten åpenbar grunn.

[Gjest Malltha]

Tar ikke lett på slikt jeg heller, men ser det kan leses slik ut fra innlegget mitt. Trist når gode venner forsvinner uten åpenbar grunn.

Enig med deg.Det er nok en grunn for det.Tror hun sliter litt psykisk,men det er vanskelig å vite om det er grunnen til dette.Mulig jeg ikke har vært god nok venninne, selv om jeg har prøvd å lytte til hennes problemer, og prøvd å gi av meg selv.I den senere tid er det iallfall jeg som har spurt hvordan hun har det, og interessert meg for hennes liv,uten å si så mye om meg selv.Vet jo at det er av betydning,ja da fikk jeg grublet litt likevel.

Skal prøve å legge det bak meg.

[Gjest medan]

Nei, det er jo det verste som kan skje, at hun tar kontakt bare fordi jeg ikke skal bli såret.Det er akkurat det jeg vil unngå.

At hun av sine gunner vil kutte meg ut, godtar jeg.Har bare vært litt usikker på om det er slik at hun ikke er interessert.

Det er derfor jeg spør her inne, og andre tolker jo også at det er slik det virker.

Det er jo for å finne ut om jeg skal fortsette å ta kontakt eller om det blir for dumt.

Litt vanskelig å tolke, fordi hun tidligere har gitt uttrykk for at hun har satt pris på vennskapet .

Jeg skjønner jo ikke hvordan hun tenker og får vel heller aldri svar på det.Har tenkt å ikke gruble mer over det,men godta det faktum at hun ikke er interessert i å ha meg som venn lenger.

Det jeg mente med innlegget som du svarte på nå, var at jeg nå er såpass innstilt på at det er avsluttet,at jeg heller ikke er tilgjengelig senere som venn.

Det er ikke noe svik i seg selv at hun velger meg bort, men da blir det iallefall nok grunn til å ikke ha kontakt senere heller, for da er jeg forhåpentligvis ferdig med det.

Har nemlig opplevd at venner har angret og prøver å reparere og gjennoppta vennskapet ved en senere anledning.

Det blir feil for meg.

Du står selvsagt fritt til å velge hvem du vil ha kontakt med slik som andre. Ønsker du ikke kontakt om hun skulle ønske det senere så er jo det fullt ut forståelig. Hun har ikke noe mere rett på å ha kontakt med deg enn det du har rett på å ha kontakt med henne.

[Gjest Malltha]

Hva skal hun gjøre da?

Skal hun ta kontakt med deg selv om hun ikke er interessert slik at du ikke skal føle det som et svik? Er hun ikke interessert så er hun det ikke. Da er det kanskje du som må gå i deg selv å se hvordan du er som venn.

Kanskje hun har tatt kontakt med deg over lang tid for at du ikke skal bli såret og nå funnet ut at dette ikke går lenger? Bare spekulasjoner men det kan jo tenkes siden du vil høre andres tanker.

Siden jeg først er inne på denne saken, ville jeg bare si at denne venninnen nå har ringt, etter veldig lang tid.

Bare for å prate, fortalte om hvor travelt hun har hatt det den siste tiden med sosial omgang med andre.

Det var liksom ikke grenser for hvor mange hun hadde besøkt ,og hvor opptatt hun var med sosiale helgesammenkomster.

Jeg prøvde å komme med et konkret forslag om å møtes, men fikk ikke noe positivt svar tilbake, hun sa bare at timeplanen var full.

Og så fortsatte hun å prate om livet sitt.

Nå kjenner jeg at jeg ikke kan ta imot slike henvendelser fra henne noe mer,kan ikke sitte å "jatte "med henne uten at vi er skikkelige venner.Det vil si at vi pleier vennskapet ved å oppleve ting sammen.

Så, ok da tolker jeg det som du antyder, at hun tar disse tlf. samtalene for å på sin måte holde kontakt slik at jeg ikke skal bli "såret".

For meg er dette ydmykende.Bør jeg nå formidle dette på et vis, eller bare la være å ta tlf. når hun ringer?

[tonie]

Jeg ville bare latt vennskapet dø ut, stille og rolig. Det blir bare dumt med store oppgjør og skyldfordelig. Er ikke viljen tilstrekkelig tilstede hos begge er saken klar. På denne måten er det jo mulig å ta det opp igjen senere hvis ting skulle endre seg. Skaper man masse drama rundt "bruddet" blir akkurat det vanskelig.

Jeg ville latt være å ringe eller ta kontakt.

[løvinne71]

Enig med deg.Det er nok en grunn for det.Tror hun sliter litt psykisk,men det er vanskelig å vite om det er grunnen til dette.Mulig jeg ikke har vært god nok venninne, selv om jeg har prøvd å lytte til hennes problemer, og prøvd å gi av meg selv.I den senere tid er det iallfall jeg som har spurt hvordan hun har det, og interessert meg for hennes liv,uten å si så mye om meg selv.Vet jo at det er av betydning,ja da fikk jeg grublet litt likevel.

Skal prøve å legge det bak meg.

Synes ikke du skal bebreide deg selv for at vennskapet ser ut til å dø ut.

Det trenger slett ikke være at det er noen galt med DEG som er årsaken til at hun ikke pleier vennskapet lenger!

Kanskje hun bare har veldig mye å gjøre?

Kanskje har livssituasjoene hennes endret seg så hun ikke har den samme kapasiteten til å pleie alle venninneforhold?

Man møter jo stadig nye mennesker og danner nye vennskap livet igjennom.

Livvsituasjonen man er i, arbeidsplass, interesser og nærmiljø kan endre seg. Og tilsvarende velger man å omgåes mest med personer man har ting felles med, og som man naturlig treffer i hverdagen.

Det sier seg selv at det er nærmest umulig å vedlikeholde alle "gamle" vennskap og bekjentskaper, samtidig som man stadig skaffer seg nye.

Det betyr ikke dermed at man ikke liker de gamle vennene sine lenger. Men man har kanskje ikke kapasiteten eller motivasjonen som kreves for å beholde kontakten med dem...

[Gjest medan]

Siden jeg først er inne på denne saken, ville jeg bare si at denne venninnen nå har ringt, etter veldig lang tid.

Bare for å prate, fortalte om hvor travelt hun har hatt det den siste tiden med sosial omgang med andre.

Det var liksom ikke grenser for hvor mange hun hadde besøkt ,og hvor opptatt hun var med sosiale helgesammenkomster.

Jeg prøvde å komme med et konkret forslag om å møtes, men fikk ikke noe positivt svar tilbake, hun sa bare at timeplanen var full.

Og så fortsatte hun å prate om livet sitt.

Nå kjenner jeg at jeg ikke kan ta imot slike henvendelser fra henne noe mer,kan ikke sitte å "jatte "med henne uten at vi er skikkelige venner.Det vil si at vi pleier vennskapet ved å oppleve ting sammen.

Så, ok da tolker jeg det som du antyder, at hun tar disse tlf. samtalene for å på sin måte holde kontakt slik at jeg ikke skal bli "såret".

For meg er dette ydmykende.Bør jeg nå formidle dette på et vis, eller bare la være å ta tlf. når hun ringer?

Som beskrevet så blir det bare spekulasjoner. det kan være svært mange grunner. Men jeg synes hun sender signaler på at hun ikke ønske kontakt med deg og det synes jeg du skal respektere. Om du ikke ønsker kontakt med henne så trenger du det ikke.